Vassforvalting

Vassforvalting

Hovudbodskap

• Klimaendringar påverkar vassforvaltinga på flere måtar, alt frå endringar i nedbør og derfor sesongmessige og årlege mønster i flaum og tørke, vasstilgjengelegheit eller fortynningskapasitet og har innverknad på vår helse, dei økonomiske aktivitetane og (ferske) vassavhengige økosystemar.
• EU har velutvikla vassforvaltingspolitikk som dekkjer både vasskvalitet og kvantitetsstyring. Deira implementering, nært knytte til økosystembasert tilpasning og naturbaserte løysingar, støttast av instrumentar som verktøyet Natural Water Retention Measures.
• Det foretas regelmessige vurderingar av framdrifta i vassforvaltinga på europeisk plan, basert på nasjonalt rapporterte opplysningar. Desse evalueringane inkluderer òg klimaendringar (tilpasning), men konkluderer med at det er behov for ytterlegare innsats på dette.

Verknader og sårbarheiter

Vassforvalting omfattar vasskvalitet og kvantitetsstyring samt hydromorfologi og sedimentologi. Ferskvassforvalting av elvar, innsjøar og grunnvatn, elvemunning, men òg flaumsoner eller infiltrasjonsområde er avgjerande elementar for økosystemar, drikkevassforsyning og avløpsvatn, og mange økonomiske sektorar og systemar, inkludert landbruk, transport og energi.

Klimaendringar påverkar vassforvaltinga på flere måtar, alt frå endringar i nedbør og derfor sesongmessige og årlege mønster i flaum og tørke, vasstilgjengelegheit eller fortynningskapasitet og har innverknad på vår helse, dei økonomiske aktivitetane og (ferske) vassavhengige økosystemar.

Flere detaljar om kystvassforvalting finst på sida om kystområde.

Rammeverk for politikk

EUs 2021-strategi for tilpasning til klimaendringar understrekar viktigheita av å sikre at ferskvatn er tilgjengeleg på ein berekraftig måte, vassbruken reduserast kraftig og vasskvaliteten bevarast og understrekar risikoen for auka frekvens og alvorsgrad av ekstreme vêrforhold som fører til tørke og flaum og dermed til omfattande økonomisk skade. Tatt i betraktning effektane av klimaendringar i EUs vassrelaterte politikk er derfor av særleg betydning.

Vassrammedirektivet (WFD) som vart vedteken i 2000, den første hjørnesteinen i EUs vasspolitikk, tek sikte på langsiktig berekraftig vassforvalting basert på eit høgt vernenivå for vassmiljøet ved å oppnå ein god økologisk tilstand i alle vassførekomstar. Direktivet i seg sjølv refererer ikkje eksplisitt til tilpasninga til klimaendringar. Men i 2009 vart EU-landa einige om at klimarelaterte truslar og tilpasningsplanlegging må innlemmast i River Basin Management Plans (RBMPs) utarbeidd under WFD.

EUs flaumdirektiv (FD), vedteke i 2007, har som mål å vurdere og handtere flaum på ein samanhengjande måte over heile EU og integrerer omsynet til klimaendringar direkte i gjennomføringa.  Medlemsstatane må vurdere flaumrisikoen på sitt territorium og utarbeida flaumrisikohandteringsplanar (FRMP) som tek omsyn til konsekvensane av klimaendringar.

Problemer med vassmangel og tørke vart først adressert i EU-kommisjonens (EC) kommunikasjon Adressering utfordringa med vassmangel og tørke i EU (2007) med sikte på å bevege seg mot ein vasseffektiv og vassbesparande økonomi. I 2012 vart det offentleggjort ein Blueprint for å sikre Europas vassressursar som oppmuntrar medlemsstatane til betre å integrere handtering av tørkerisiko og klimaendringsaspekter i sine framtidige RBMP-ar, og når dei utviklar planar for handtering av risiko på tvers av sektorar og risikoar med flere risikoar. Den siste handlinga for å lindre vassmangel er den nye forordninga om minimumskrav til gjenbruk av vatn vedteke i 2020 som fastset nye reglar for å stimulere og legge til rette for gjenbruk av vatn med fokus på jordbruksvanning. Vidare, etter den nye tilpasningsstrategien, planlegg EU å bidra til å redusere vassforbruket ved å auke vassbesparande krav til produkter, oppmuntre til vasseffektivitet og innsparingar, og ved å fremje breiare bruk av tørkehandteringsplanar samt berekraftig jordforvalting og arealbruk. For å sikra drikkevassforsyninga tek det reviderte drikkevassdirektivet no omsyn til konsekvensar av klimaendringar i risikovurderingen av forsyningssystemar. I 2023 vart det gjeve ut ei ny vassgjenbruksforordning for å forbetra alternativ vassforsyning ved gjenbruk av vatn frå urbane avløpsrenseanlegg.

Forbetring av kunnskapsgrunnlaget

Å styrke kunnskapsgrunnlaget om klimaendringars verknader på den globale hydrologiske syklusen er avgjerande for berekraftig vassforvalting. FNs klimapanels (IPCC) AR6 WG II-rapport Climate Change 2022: Konsekvensar, tilpasning og sårbarheit oppdaterer dette rammeverket, og framhevar dei ulike konsekvensane knytte til menneskeskapte klimaendringar i vasssektoren. Inkrementelle risikoar, verknader og sårbarheiter i vasssektoren knytte til global oppvarming på 1,5 °C og 2 °C er i staden illustrert i ein annan IPCC-spesifikk rapport (GlobalWarming of 1,5 °C — Climate-ADAPT (europa.eu).

For å tilpasse vassressursane til klimaendringane samarbeider EU og medlemsstatane for å forbetra kunnskapsgrunnlaget. Mange av informasjonskildene er kombinert i vassinformasjonssystemet for Europa (WISE).

Det europeiske miljøbyrået har samla relevant informasjon om verknadene av klimaendringane i Europa i flere rapportar. Rapporten Climate Change, Impacts and Vulnerability 2016  ser på tidlegare og forventa effektar av klimaendringar på økosystemar og samfunn, inkludert verknader på vasssektoren. Flaumrisiko- og miljøsårbarhetsrapporten 2016 fokuserer på flaumslettenes rolle i flaumvern, vassforvalting og naturvern. På same måte viser 2020-rapporten om europeiske flaumsletter at naturlege flaumsletter støttar oppnåing av flere EU-politiske mål. Rapporten Naturbaserte løysingar (NbS) i Europa publisert i 2021 inneheld eit kapittel om vassforvalting.

Joint Research Center (JRC) har publisert ein rapport om klimaendringar og tilpasning i Europa i 2020, inkludert flere kapittel relatert til vassressursar. Rapporten konkluderer med at Sør-Europa står overfor ein nedgang i tilgangen på vatn og dermed ein auke i vassmangel. Tørke vil skje hyppigare, vare lenger og bli meir intens i sørlege og vestlege delar av Europa, og elve- og kystflaumar vil sannsynlegvis auke som følgje av klimaendringar. Denne oversiktsrapporten er supplert med ei rekkje meir spesifikke rapportar som gjev meir detaljert informasjon om dei ulike verknadene på vassressursar:

• Klimaendringar og Europas vassressursar
• Global oppvarming og tørke i EU
• Global oppvarming og menneskelege konsekvensar av varme og kalde ekstremar i EU
• Tilpasning til aukande kystflaumrisiko i EU under klimaendringar
• Tilpasning til aukande risiko for elveflom i EU under klimaendringar

FFS har òg publisert eit konseptuelt rammeverk for risikovurdering og handtering av tørke i 2018, og har nyleg analysert verknadene av vasssparande tiltak på Europas vassressursar, der det konkluderes med at auka ambisjonsnivå i vasseffektivitetstiltak er naudsynt for å redusere verknaden av klimaendringar på vassressursar. Vidare har FFS utvikla det europeiske systemet for medvit rundt flaum (EFAS), som gjev informasjon om sannsyn for flaumvarsling meir enn 48 timar i førevegen. Denne portalen brukast av beredskapsleiarar over heile Europa.

Med hjelp av EU-finansierte program som Horisont 2020, LIFE (miljø- og klimatiltak) og Interreg, forbetrar mange medlemsstatar kunnskapsgrunnlaget om vassrelaterte tilpasningsstrategiar, politikk og tiltak gjennom ulike prosjekter. Den forventa auken i hydrologisk ekstrem forårsaka av verknadene av klimaendringar er av særleg betydning her. I IMPREX-prosjektetutvikla prosjektpartnarar til dømes innovative tilnærmingar og for å bidra til å forbetra evna til å føresjå og reagere på framtidige hydrologiske ekstreme hendingar. OPERANDUM-prosjektet arbeider med reduksjon av hydrometeorologiske risikoar i europeiske territorium gjennom samdesignet, samutvikla, utplassert, testa og demonstrert nyskapande grøn og blå/grå/hybrid NbS. RECONECT-prosjektet har som mål å raskt styrke det europeiske referanserammeverket for NbS for hydrometeorologisk risikoreduksjon ved å demonstrere, referere, oppskalarar og utnytte storskala NbS i landlege og naturlege område.

Nokre prosjekter fokuserer spesielt på å forbetra styringa av flaum eller vassmangel. Scorewater-prosjektet tek sikte på å introdusere digitale tenester for å forbetra handteringa av avløpsvatn, overvatn og flaumhendingar for å auke motstanden til byar mot klimaendringar. Life UrbanStorm-prosjektet legg til rette for utvikling og implementering av integrerte tilnærmingar for tilpasningsstrategiar for klimaendringar og handlingsplanar for å auke klimamotstanden til estiske kommunar, spesielt deira evne til å handtere flashflom. Sponge 2020-prosjektet produserte ein verktøykasse, ei rettleiingspakke og ein grenseoverskridande handlingsplan for å støtte interessatengasjement og deltakande tiltak i tilpasning til klimaendringar for betre å handtere urbane flaum. Problemet med vassmangel handterast til dømes av W2W — Water to Water-prosjektet som fremjar eit innovativt avsaltingssystem for å takle vassmangel i Middelhavsregionen eller DRYvER-prosjektet som tek sikte på å utvikle strategiar for å redusere og tilpasse seg klimaendringar i tørking av elvenettverk, integrere hydrologiske, økologiske (inkludert NBS), sosioøkonomiske og politiske perspektiver.

Ytterlegare informasjon om tidlegare og pågåande prosjekter finst på WISE-portalen og CORDIS-databasen.

Støtte til investeringar og finansiering

I desember 2020 vart det nye fleirårige finansielle rammeverket for åra 2021-2027 publisert; Det gjev ei rekkje finansieringsmuligheter i vasssektoren. Forskings- og innovasjonsprosjekter kan finansierast gjennom Horisont Europa-programmet. EUs oppdrag om tilpasning til klimaendringar støttarregionar, byar og lokale styresmakter i deira innsats for å byggja motstandskraft mot klimaendringane, og gjev finansiering som ein del av Horizon Europe, EUs rammeprogram for forsking og innovasjon. Regionar og lokale styresmakter i land som er knytte til Horisont Europa, eller i land som forhandlar om tilknytning til Horisont Europa, kan vera involvert i misjonstiltaka. Bedrifter kan òg vere berettiga til å delta, til dømes som innovatørar som tilbyr innovative løysingar eller klimatenester. Finansieringsmuligheter finst på finansierings- og anbudsportalen, særleg under arbeidsprogrammet Horizon Europe 2023-2024.

Ytterlegare finansiering er tilgjengeleg gjennom LIFE-programmet for miljø- og klimatiltak som mellom anna fokuserer på å oppnå skiftet mot ein berekraftig klimanøytral og motstandsdyktig økonomi og på å beskytte, gjenopprette og forbetra vasskvaliteten. Programmet omfattar eit delprogram om «reduksjon og tilpasning av klimaendringar» og finansierer nyskapande teknologi, utvikling av beste praksis og aktivitetar som støttar gjennomføringa av miljø- og klimaplanar utvikla på regionalt, multiregionalt eller nasjonalt plan. Finansiering er òg tilgjengeleg gjennom det europeiske regionale utviklingsfondet som støttar samarbeidsaktivitetar mellom regionar i forskjellige medlemsstatar (sjå Interreg-program). Ein annan viktig finansieringskilde for vasssektoren er Det europeiske fond for utvikling av landdistrikta, som er ein del av den felles landbrukspolitikk og oppmuntrar til ei berekraftig forvalting av naturressursar og klimatiltak og støttar prosjekter som fokuserer på tiltak med sikte på å gjenopprette, bevare og styrke økosystemer knytte til jordbruk og skogbruk med ein positiv innverknad på biologisk mangfald, jord, vatn og luft.

Støttar implementeringa

Til støtte for gjennomføringa av tilpasning i rammedirektivets RBMP-ar er det utarbeidd eit rettleiingsdokument for ein felles gjennomføringsstrategi, «River Basin Management in a Changing Climate»,for å sikre at klimarelaterte truslar og tilpasningsplanlegging er innarbeidd i rammedirektivet. Planane må som eit minimum vise i) korleis framskrivingar av klimaendringar har informert om vurderinga av press og konsekvensar, ii) korleis overvakingsprogramma er konfigurerte for å oppdage klimaendringar, og iii) korleis utvalde tiltak er robuste for projiserte klimaforhold.

Under Water Blueprint vart det igangsett bygging av vassbalanser på EU-nivå som har banet veg for ei meir presis kvantifisering av press på vassressursar og av sektorielle/geografiske variasjonar. I denne samanheng finst det eit særleg rettleiingsdokument om brukinga av vassbalanser. Vidare er European Natural Water Retention Measures Platform ei plattform som støttar implementeringa av den europeiske miljøpolitikken for grøn infrastruktur som ein måte å bidra til integrerte mål som omhandlar natur og bevaring av biologisk mangfald og restaurering, landskapsarbeid.

Vidare er bruken av NbS og grøn infrastruktur sterkt fremja på EU-nivå. EUs strategi for tilpasning til klimaendringar frå 2021 seier at NBS er spesielt godt eigna til å auke klimamotstandsdyktigheita mot vassverknader og fremjar bruken av dei i implementeringa av WFD og FD.

MRE av tilpasning

RBMP-ar og FRMP-ar som utarbeidast på grunnlag av rammedirektivet og rammedirektivet, må reviderast av medlemsstatane i ein seksårig syklisk tilnærming. Etter kvar ajourføring skal Europakommisjonen offentleggjere ein rapport til Europaparlamentet og Rådet om framdrifta i gjennomføringa av desse direktiva. Desse rapportane inneheld informasjon om korleis verknadene av klimaendringane er blitt vurdert i medlemsstatanes utarbeiding av planane. Den siste rapporten vart vedteken i 2021 og er sjette rammedirektiv for vatn og gjennomføringsrapport for flaumdirektivet. I forhold til implementeringa av WFD seier EU-kommisjonen at rekneskapsføring av klimaendringar framleis er ei viktig utfordring i dei neste syklusane for implementering av WFD. Sjølv om dei fleste medlemsstatar har teke omsyn til klimaendringar ved utvikling av dei siste RBMPene, er effektiviteten av klimasikringsmetodane uklar, og generelt er grøne infrastrukturar og vassretensjonstiltak underutnytta.  I den første gjennomføringssyklusen av FD har ein høg andel av medlemsstatane vurdert i det minste somme aspektar av klimaendringane, men tok ikkje omsyn til verknadene i djupna. FD krev auka merksemd på klimaendringar frå den andre syklusen og framover. Rapporten tilrår til dømes ei sterkare samordning med nasjonale tilpasningsstrategiar.