Konsekvensar, risikoar og sårbarheiter

Det globale klimasystemet vil halde fram å endre seg i århundre på grunn av både tidlegare og framtidige utslepp av klimagassar. Varmebølgjer, flaum og andre verknader på økosystemar, menneskes helse og økonomi vil truleg bli meir alvorlege i dei komande tiåra. Klimakonsekvensar, risikoar og sårbarheitsvurderingar brukast til å identifisere arten og omfanget av desse konsekvensane for naturlege systemar og menneskesamfunn. Vurderingane varierer mykje avhengig av føremålet med vurderinga, det geografiske området og målsektoren eller -systemet. Følgjeleg brukast eit breitt spekter av metodar og verktøy, støtta av relevant informasjon frå tidlegare observasjonar og framtidige scenari for klimaendringar, miljøforhold og sosioøkonomiske faktorar.  Tilpasningsstøtteverktøyet (AST) og Urban Adaptation Support Tool (UAST) gjev rettleiing om vurdering av risiko og sårbarheiter.

Vurdering og planlegging

Verknadene av klimaendringane vil variere mellom regionar, frå sektor til sektor og til og med innanfor sektorar. Forståing av dei spesifikke sårbarheitene og risikoane er avgjerande for planlegging og gjennomføring av tilpasningstiltak på regionalt nivå. Klimaendringar er ei viktig drivkraft for klimarelaterte risikoar, men det er ikkje den einaste.

Omfanget og tempoet av globale klimaendringar i framtida avheng av utviklinga av samfunn og økonomiar på ein global skala. Desse endringane er fanga i globale sosioøkonomiske og klimascenari. Sosioøkonomiske scenari gjev truverdige beskrivingar av moglege framtidige tilstandar i verden basert på samfunnets val — dei er ikkje spådommar. Globale sosioøkonomiske scenari informerer klimagassutslippsscenari, som brukast av globale klimamodellar for å gje prognosar for framtidige klimaendringar på global skala. Desse prognosane kan nedskalerast, ved hjelp av regionale klimamodellar eller statistiske nedskaleringsteknikkar, for å berekne meir detaljerte klimaprognosar for Europa.

Dei regionale konsekvensane av klimaendringane avheng òg av utviklinga av miljømessige, sosioøkonomiske, politiske og teknologiske forhold på regional skala. Til dømes kan menneske auka si sårbarheit ved urbanisering av kystflaumsletter, ved avskoging av bakkar eller ved å byggje bygningar i risikofylte område. På den andre sida kan dei redusere sårbarheita ved å byggje institusjonell og teknisk kapasitet for å takle klimafarar.

FNs klimapanels (IPCC) AR6 WG II-rapport Climate Change 2022: Impacts, Adaptation and Vulnerability gjev ei oversikt over konsekvensar, risikoar og sårbarheiter knytte til klimaendringar på tvers av sektorar og regionar, inkludert fokus på Europa.

Sårbarheit og risikovurdering er obligatorisk for å planleggje og setje i verk tilpasningstiltak, og for å prioritere ressursar. Dei identifiserer kva for regionar, sektorar eller systemkomponentar som er spesielt råka av klimaendringar, og der det er eit presserande behov for å tilpasse seg.

EEA har jamleg publisert rapportar om «Klimaendringar, verknader og sårbarheit i Europa» sidan 2004. Den siste utgåva (2017) vurderer trendar og prognosar om klimaendringar og dens verknader over heile Europa basert på 35 indikatorar. Den går gjennom òg utviklinga av tilpasningspolitikk på europeisk, tverrnasjonalt og nasjonalt plan, samt utviklinga av det underliggjande kunnskapsgrunnlaget. Den europeiske klimadatautforskaren i samarbeid med Copernicus Climate Change Service gjev ein oppdatert versjon av dei flere klimatiske drivarane og indikatorane. Under EU Mission on Adaptation to Climate Change har EEA utvikla Adaptation Dashboard som gjev oversikt over farar, konsekvensar, eksponering, sårbarheiter og tilpasningstiltak på subnasjonalt nivå.

DG CLIMA og EEA initierte i 2022 utarbeidinga av den første europeiske klimarisikovurderinga (EUCRA) for å vurdere noverande og framtidige konsekvensar og risikoar for klimaendringar knytte til miljø, økonomi og samfunnet for øvrig i Europa.

Destinasjonen Earth (DestinE), eit flaggskip initiativ frå EU for å utvikle ein svært nøyaktig digital modell av jorda på ein global skala, vil overvaka, simulere og føreseie samspelet mellom naturfenomenar og menneskelege aktivitetar. Hensikten med dei digitale tvillingane vil vere å hjelpe oss med å vere betre førebudd på å reagere på store naturkatastrofar, tilpasse oss klimaendringar og føreseie den sosioøkonomiske effekten.

DRMKC — Risk Data Hub er ei GIS-nettplattform som støttar planleggarar og beslutningstakarar i å takle verknadene av klimaendringar. Det gjev flere dashbord med data om risiko, sårbarheit, økonomiske skadar og menneskelege tap over heile Europa frå farlege hendingar. DRMKC Risk Data Hubs Risk Estimation Dashboard angir risikonivået for ulike aktiva og fer på landnivå, NUTS 2 og NUTS3. Vulnerability Dashboard gjev ein indeks med fire dimensjonar av sårbarheit som fangar opp systemisk sårbarheit for katastrofar på landnivå, NUTS2 og NUTS3. Tap og skadar Dashboard, til slutt, gjev tap som følgje av ei rekkje farar, etter år og totalt, både når det gjeld økonomisk innverknad og råka personar.

Rettleiing om korleis å vurdere risiko og sårbarheiter finst i Adaptation Support Tool (AST) og i Urban Adaptation Support Tool (UAST), spesielt trinn 2 Vurdere klimaendringar risiko og sårbarheiter.

Klimatenester

Det globale rammeverket for klimatenester mogleggjer betre styring av risikoen for klimavariabilitet og -endring gjennom utvikling av vitskapsbasert klimainformasjon og prediksjon, og dens innleming i planlegging, politikk og praksis på global, regional og nasjonal skala. I Europa gjev Copernicus Climate Change Service (C3S) tilgang til data og informasjon om tidlegare og framtidige klimaendringar til støtte for tilpasning og reduksjon av klimaendringar. C3S har gjort tilgjengeleg eit Climate Data Store, som gjev kvalitetssikra informasjon om jordas fortid, notid og framtid. Målretta klimainformasjon for bestemte sektorar og politikkområde vert i aukande grad gjort tilgjengeleg gjennom sektorinformasjonssystemet C3S (C3S SIS).  Copernicus Atmosphere Monitoring Service (CAMS)gjev jamleg oppdaterte estimater av daglege CO2-utslepp for alle EU-land basert på aktivitetsdata for seks sektorar. Kvart år sidan byrjinga av 2018 har C3S publisert European State of the Climate-rapporten, som gjev ei oversikt over det årlege og sesongmessige klimaet i året og dei viktigaste trendane dei siste tiåra. I 2022 vart denne rapporten utarbeidd i samarbeid med Verds meteorologiorganisasjon. Vidare utviklast og implementerast klimatenester i mange land (sjå landssidene).