Interreg-prosjekter

Interreg-programmets mål

Interreg  er eit europeisk territorialt samarbeidsprogram som er knytt til Det europeiske regionale utviklingsfondet (ERDF). Det er eit av dei mange finansieringsprogramma i den europeiske regionalpolitikken, til dømes programma til utjamningsfondet og Det europeiske sosialfondet. Interreg har som mål å fremje ei harmonisk økonomisk, sosial og territoriell utvikling av Unionen som heilskap. Programmets fokus er å styrke grenseoverskridande samarbeid, og det gjev ei ramme for gjennomføring av felles tiltak og politisk utveksling mellom aktørar frå ulike medlemsstatar. Mange medlemsland, regionar og byar har teke i bruk Interreg for å finansiere planlegging og gjennomføring av klimatilpasning (CCA).

Strukturen

Det første Interreg-programmet vart lansert i 1990 (Interreg I (1990-1993)), etterfølgd av Interreg II (1994-1999), Interreg III (2000-2006) Interreg IV (2007-2013) og Interreg V (2014-2020). Programmet for 2021-2027 (Interreg VI) er strukturert som følgjer:

1. Interreg A — grensekryssande: å styrkje samarbeidet over landegrensene mellom NUTS III-regionar frå minst to forskjellige medlemsstatar som ligg direkte på eller ved sida av dei. Interreg A kan brukast til å investere i innovasjon, helse, utdanning, sysselsetting og arbeidsmobilitet. Risikoførebygging og beredskap som ein del av klimatilpasning kan finansierast gjennom dette programmet.
2. Interreg B — transnasjonalt: å styrkje tverrnasjonalt samarbeid mellom regionar frå flere land ved å utvikle ei felles tilnærming for å takle felles problemar som innan innovasjon, miljø, tilgjengelegheit, telekommunikasjon, byutvikling. For programperioden 2021-2027 vil 14 transnasjonale samarbeidsprogram halde fram med å støtte samarbeidsaktivitetar i større skala i Europa og utover. For meir informasjon om korleis klimaendringar er innebygd i transnasjonale Interreg-program, klikk her.
3. Interreg C — Nettverk: å styrkje det interregionale samarbeidet for å byggje opp nettverk for å utvikle god praksis og leggje til rette for utveksling og overføring av erfaringar frå vellukka regionar. For programperioden 2021-2027 dekkjer Interreg C tre interregionale samarbeidsprogram (Interreg EUROPE, INTERACT og ESPON) som deler målet om å auke beslutningstakarar kapasitet til å utvikle og implementere betre regional politikk.
4. Interreg D — Dei mest fjerntliggande regionane: Målet med den nye strand D, som er spesielt oppretta for dei ytste regionane, er å tillate dei å samarbeide med sine naboland og territorium på den mest effektive og enkle måten. Strand D omfattar 4 geografiske område: Amazonas, Karibia, Midt-Atlanteren/Guineabukta (MAC), Det indiske hav, Mosambikkanalen. For meir informasjon om korleis klimaendringar er innebygd i Interreg-program for ytste region, klikk her.

Vidare, i 2021-2027. grenseoverskridande samarbeid (CBC) mellom EUs medlemsstatar og Naboskap styrast av EUs utjamningspolitikk og programma er fullt ut ein del av Interreg-programmet, kjend som "Interreg NEXT". Samarbeidet med kandidatlanda skjer gjennom Interreg IPA (Instrument for Pre-Accession Assistance) organisert i 14 program som dekkjer samarbeid i 212 regionar.

For ei oppdatert oversikt over Interreg-prosjekta, sjekk Interreg-nettstaden eller besøk Keep-databasen som inneheld søkjefunksjonar for transnasjonale regionar, grenseoverskridande og interregionale prosjekter og for dei ytste regionane.

Budsjett, mål og prioriteringar for Interreg 2021-2027

Interreg VI har eit budsjett på kring 10 milliardar euro investert i over 100 samarbeidsprogram på tvers av landegrensene, i og utanfor EU. Ein andel på om lag 6,7 milliardar euro går til dei 73 grenseoverskridande samarbeidsprogramma (strand A), 2,3 milliardar euro til dei 14 grenseoverskridande samarbeidsprogramma (strand B), 500 millionar euro til dei interregionale samarbeidsprogramma (strand C) og 300 millionar euro til dei mest fjerntliggande regionane (strand D).

Budsjettet bør bidra til dei fem politiske måla (PO) i EUs utjamningspolitikk og til ytterlegare to interreg-spesifikke mål (SO):

• Eit meir konkurransedyktig og smartare Europa (PO1)
• Ein grønare, lågkarbon-overgang mot ein netto nullkarbonøkonomi og eit motstandsdyktig Europa (PO2)
• Eit meir samankopla Europa (PO3)
• Eit meir sosialt og inkluderande Europa (PO4)
• Eit Europa nærare borgarane (PO5)
• Betre samarbeidsstyring (ISO1)
• Eit tryggare og sikrare Europa (ISO2)

Klimatilpasning forventast å bli spesielt adressert av prosjekter finansiert under PO2. Tilpasningsbetingingar forventast òg frå PO4 og ISO1.