Interreg-prosjekter

Interreg-programmets mål

Interreg  er eit europeisk territorielt samarbeidsprogram som er knytt til Det europeiske fond for regional utvikling (ERDF). Det er eit av dei mange finansieringsprogramma i europeisk regionalpolitikk, som programma til utjamningsfondet og Det europeiske sosialfondet. Interreg har som mål å fremje ei harmonisk økonomisk, sosial og territoriell utvikling av Unionen som heilskap. Programmets fokus er å styrke samarbeidet på tvers av landegrensene, og det gjev ei ramme for gjennomføring av felles tiltak og politisk utveksling mellom aktørar frå forskjellige medlemsstatar. Mange medlemsland, regionar og byar har nytta seg av Interreg for å finansiere planlegging og gjennomføring av klimatilpasning (CCA).

Strukturen

Det første Interreg-programmet vart lansert i 1990 (Interreg I (1990-1993)), etterfølgd av Interreg II (1994-1999), Interreg III (2000-2006), Interreg IV (2007-2013) og Interreg V (2014-2020). Programmet 2021-2027 (Interreg VI) er strukturert som følgjer:

1. Interreg A — Grenseoverskridande: å styrkje samarbeidet over landegrensene mellom NUTS III-regionar frå minst to forskjellige medlemsstatar som ligg direkte på eller ved sida av grensene. Interreg A kan brukast til å investera i innovasjon, helse, utdanning, sysselsetting og arbeidsmobilitet. Risikoførebygging og beredskap som ein del av klimatilpasninga kan finansierast gjennom dette programmet.
2. Interreg B — Transnasjonal: å styrke tverrnasjonalt samarbeid mellom regionar frå flere land ved å utvikle ei felles tilnærming for å takle felles problemar som innovasjon, miljø, tilgjengelegheit, telekommunikasjon, byutvikling. I programperioden 2021-2027 vil 14 transnasjonale samarbeidsprogram halde fram med å støtte samarbeid i større skala i og utanfor Europa. For meir informasjon om korleis klimaendringar er innebygd i transnasjonale Interreg-program, klikk her.
3. Interreg C — Nettverk: å styrke interregionalt samarbeid for å byggje opp nettverk for å utvikle god praksis og legge til rette for utveksling og erfaringsoverføring av vellukka regionar. For programperioden 2021-2027 dekkjer Interreg C tre interregionale samarbeidsprogram (Interreg EUROPE, INTERACT og ESPON)som deler målet om å auke kapasiteten til beslutningstakarar til å utvikle og implementere betre regionalpolitikk.
4. Interreg D — Ytre regionar: Målet med den nye strand D, som er særleg oppretta for dei mest fjerntliggande regionane, er å gjere det mogleg for dei å samarbeide med sine naboland og territorium på ein mest mogleg effektiv og enkel måte. Strand D omfattar 4 geografiske område: Amazonas, Karibia, Midt-Atlanteren/Guineabukta (MAC), Det indiske hav, Mosambik-kanalen. For meir informasjon om korleis klimaendringar er innebygd i Interreg-program for ytste region, klikk her.

Vidare, i 2021-2027. det grenseoverskridande samarbeidet (CBC) mellom EUs medlemsstatar og nabolag styrast av EUs samhøyrslepolitikk, og programma er fullt ut ein del av Interreg-programmet, kjend som "Interreg NEXT". Samarbeidet med søkjarlanda skjer gjennom Interreg IPA (Instrument for Pre-Accession Assistance) organisert i 14 program som dekkjer samarbeid i 212 regionar.

For ei oppdatert oversikt over Interreg-prosjekta, sjekk Interregs nettstad eller besøk Keep-databasen som inneheld søkjefunksjonar for transnasjonale regionar, grenseoverskridande og interregionale prosjekter og for ytste regionar.

Budsjett, mål og prioriteringar for Interreg 2021-2027

Interreg VI har eit budsjett på ca EUR 10 milliardar investert i over 100 samarbeidsprogram over landegrensene, i og utanfor EU. Ein andel på om lag 6,7 milliardar euro går til dei 73 grenseoverskridande samarbeidsprogramma (strand A), 2,3 milliardar euro til dei 14 tverrnasjonale samarbeidsprogramma (strand B), 500 millionar euro til dei interregionale samarbeidsprogramma (strand C) og 300 millionar euro til dei mest fjerntliggande regionane (strand D).

Budsjettet bør bidra til dei fem politiske måla (PO) i EUs utjamningspolitikk og til ytterlegare to interreg-spesifikke mål (SO):

• Eit meir konkurransedyktig og smartare Europa (PO1)
• Eit grønare lågkarbonsamfunn på veg mot ein netto nullkarbonøkonomi og eit robust Europa (PO2)
• Eit meir samankopla Europa (PO3)
• Eit meir sosialt og inkluderande Europa (PO4)
• Eit Europa nærare borgarane (PO5)
• Betre samarbeidsstyring (ISO1)
• Eit tryggare og sikrare Europa (ISO2)

Klimatilpasning forventast å bli spesielt adressert av prosjekter finansiert under PO2. Mogleggjerande vilkår for tilpasning er òg forventa frå PO4 og ISO1.