European Union flag
Adressering kysterosjon i Marche-regionen, Italia

© Marche Regional Administration

Marche-regionen adresserer kysterosjon gjennom strandnæring, klippestabilisering og re-naturaliseringsintervensjonar. Aktivitetane er i tråd med to integrerte kystsoneforvaltingsplanar utstedt av den regionale regjeringa.

Ei rekkje tiltak vart sett i verk for å takle erosjon i kystområdet i Marche-regionen i Italia. Intervensjonane som er gjennomført i den delen av kysten mellom kommunane Sirolo og Numana er eit døme på kva som har vorte gjennomført over heile kysten av regionen. Intervensjonane omfatta: Strandnæring, klippestabilisering og fjerning av ein del av kunstig rev. Tilnærminga til dette arbeidet vart etablert i regionens Integrated Coastal Zone Management (ICZM) Plan, først lansert i februar 2005 og deretter oppdatert i 2019. Verknader av klimaendringar får gradvis betydning i samanheng med kysterosjonsstyring i Marche-regionen: Sjølv om dei allereie var anerkjende, var dei ikkje ein viktig driv for handlingane som vart utført under den første ICZM-planen (2005-2016). I den nye ICZM-planen er klimaendringane i staden direkte adressert, etter dei italienske nasjonale”Retningslinjer for forsvar av kysten mot erosjon og effektar av klimaendringar”.

 

Kasusstudiebeskrivelse

Utfordringer

Tiltaka så langt i kystområdet i Marche-regionen har forsøkt å gjenopprette kystlinja, som har trekt seg tilbake på grunn av erosjon, og for å styrke kysten mot risikoen for stormar og flaum, særleg knytte til stormflod, som har vore ei stor bekymring dei siste åra. Arbeida søkjer òg å redusera risikoen for skred langs kystklippene.

Denne casestudien beskriv meir i detalj kva for tiltak som er gjennomført i dei to kommunane Sirolo og Numana. Her finn du tre hovudtypar av strandlinje: i) ei strand føre ei klippe, II) ei klippeflate på vasslinja, og (iii) ei relativt brei kyststrand, men med få sanddyner i bakkanten, som stig mot innlandet. I kommunen Sirolo, der dei to første typar strandlinje er funne, har erosjonen av San Michele-stranda vorte ledsaga av skogplanting som reduserte strandområdet og kutta av sediment. I tillegg risikerer bølgjer som treffer botnen av havklippa til Mount Conero, nær Sirolo, å skape skred som kan truga delar av byen. I Numana kommune har erosjon redusert breidda på ei relativt lang og brei strand, og bringar ein kystveg nærare kysten. Dette området strekkjer seg til Musone-elva; Arbeid på denne elva har redusert transporten av sedimenter til strandlinja, noko som aukar erosjonen.

Utfordringane som vart adressert, oppstod i stor grad på grunn av tidlegare menneskelege inngrep. Til dømes har modifikasjonar av elvar i regionen, inkludert Musone-elva, sør for strandområdet i Numana, redusert transporten av sedimenter til sjøen og til strendene. Eit anna døme er arbeidet med å plassera store blokker ved foten av havklippa i Mount Conero: Hensikten var å beskytte klippa. Det ser ut til at desse framhevar bølgjeenergi.

Gjennomføringa av 2007-direktivet om vurdering og handtering av flaumrisiko (direktiv 2007/60/EF) gjorde det mogleg å definera tre scenarier for flaum til sjøs for Marche-regionen. Desse scenaria tek omsyn til to prosessar: Den mellombelse auken av vasstanden på grunn av episodisk stormflod (auken på grunn av lågt barometrisk trykk og vind nær kysten) og bølgjeoppsett (auken forårsaka av tilstedeværinga av brytebølgjer) samt deira førekomst i forhold til astronomisk tidvatn. Klimaendringar og havnivåstiging kan ytterlegare auke flaum- og erosjonsrisikoen. Havnivåstiging indusert av klimaendringar vart inkludert gjennom eit 10 % prosent tillegg til dei maksimale referansebølgjehøgdene. Dei tre scenaria for havoversvømmelse vurderer tre returperiodar med ekstreme havnivåar: 20 år, 100 år og > 100 år (ellers uttrykt som sannsynet for førekomst høvesvis 5 %, 1 % eller meir enn 1 % i eitt år). Vasstanden knytte til dei tre returperiodane, inkludert 10 % tillegg på grunn av havnivåstiging, er høvesvis 1,79 meter, 2,45 meter og 3,20 meter over gjennomsnittleg havnivå. Desse scenaria vart brukt til å identifisere landområde som kunne bli overfløymd i mars-regionen og dermed planleggje og administrere vernetiltaka.

Politisk kontekst for tilpasningstiltaket

Case mainly developed and implemented because of other policy objectives, but with significant consideration of climate change adaptation aspects.

Mål for tilpasningstiltaket

Hovudmålet med den implementerte intervensjonen er beskyttelse av strandområda (spesielt nedre delar av stranda) og klipper mot erosjon. Samstundes søkjer dei gjennomførte tiltaka å beskytte busetjingar og turismebasert økonomi i kystområdet. Vidare fokuserer den overordna strategiske tilnærminga i regionens ICZM-plan på tiltak som tek sikte på å handtere ubalansen mellom sedimenterosjon og akkresjon langs kysten og redusere miljø- og landskapsverknadene av kystforsvaret.

I tillegg til desse måla fokusert på beskyttelse, søkjer intervensjonane også å styrkje rekreasjonsmoglegheitene som tilbys av strandlinja (og dermed turisme) og forbetra naturvernet.

Løsninger

Under den første ICZM-planen (2005-2016) vart det gjennomført 277 kystverntiltak over 176 km av Marche-kysten. Desse inkluderte både vedlikehald og realisering av nye strukturelle tiltak (dvs. moloar og sjøvatn) og implementering av mjuke tiltak (dvs. strandnæring, hovudsakleg gjennom materiale henta frå innlandsbrot og elveavsetningar). I Sirolo kommune vart ca 156 000 m3 sand og grus brukt til strandnæring langs ei 1200 m strandlinje i San Michele Bay. I Numana kommune vart ein molo nord for landsbyen fjerna og ca 172,000 m3 sand og grus vart brukt langs 1,500 m strandfront. Sand og grus som vart brukt til strandnæring vart utgraven frå innlandskildar og vart transportert til strandområda der erosjon forekom. Materiala oppfylte lokale presise krav: Dei var av alluvial opphav og hadde ei liknande mineralogisk samansetning, farge og partikkeldimensjonar samanlikna med dei opphavlege strandmateriala. I løpet av den same intervensjonen vart to groynes realisert og ein vart restaurert. Vidare inkluderte arbeidet tiltak for å stabilisere ein klippebase for Mount Conero, i nærleiken av Sirolo. Dette fjellet er utpeikt som eit Natura 2000-område, og arbeida innarbeidd behovet for å oppretthalde tilhøva på staden.

Den andre ICZM-planen vart effektiv i 2019, og som den første planen ser det ut til både periodisk vedlikehald av tidlegare implementerte harde og mjuke tiltak og nye inngrep. Planen føreset òg re-naturaliseringsintervensjonar langs strendene. Desse inkluderer fjerning eller omstilling av faste kystforsvar som groynes og erstatning av eksisterande strukturelle tiltak med andre strukturelle eller mjuke tiltak. Målet med re-naturalisering er på den eine sida å gjere kysten meir tilgjengeleg for rekreasjonsbruk ved å auke tilgjengeleg strandplass og på den andre sida å gjenopprette akvatiske økosystemar og kystdyner. Det planleggast spesielt 37 nye strukturelle inngrep langs heile den regionale kystlinja.

Gjeve den høge naturalistiske verdien av områda, i Sirolo og Numana, føreset den nye ICZM-planen ikkje gjennomføring av strukturelle tiltak; Imidlertid er vedlikehald og periodiske strandnæringsaktivitetar planlagt for å halde strendene tilgjengelege for lokalbefolkninga og turistar.

ICZM-planen oppfordrar strandnæring med bruk av materiale som er eksterne til kystsystemet, hovudsakleg tilbakevendande til steinbrot og elveavsetningar. Berre for nokre få inngrep er bruk av interne kilder (kystførekomstar) føresett. Utvalet av kilder til grus og sand er basert på juridiske og vitskaplege kriterium med sikte på å minimere miljøpåverknaden. Vidare er ei integrert tilnærming føretrekt; Kommunane inviterast til å oppnå ein dydig sirkel mellom økologisk berekraftige mudringstiltak og strandnærande, som forbind etterspurnad og tilbod. I denne samanheng har Marche-regionen som mål å ta leiinga i etableringa av ein "Sandbank", eit prosjekt som tek sikte på å definere på førehand behovet og destinasjonen til mudra sedimenter, og minimere dei løysingane som føreset disponering i deponier eller til sjøs. På denne måten forventast det at tilgjengelegheita av sedimentære materiale kan optimaliserast.

Ytterligere detaljer

Interessenters deltakelse

Aktivitetane som utførast innanfor ICZM-planen frå 2005, føresette allereie involvering av råka partar. Marche regionale administrasjon ga informasjon til lokale borgarar via flygeblad og nyhendebrev. Vidare vart det gjennomført intervjuar med reiselivsaktørar i dei to kommunane Sirolo og Numana, saman med møter med sentrale interessentar, inkludert fiske- og reiselivssektoren.

ICZM-planen for 2019 vart bygget saman med offentlege og private interessentar, kontinuerleg informert og konsultert om dei planlagde aktivitetane. Forslaget til planen vart presentert og diskutert i offentlege møte, organisert i 2017. Desse møta vart delteke av representantar for fagforeiningar, regionale rådmenn, kommunale administratorar, miljøorganisasjonar, teknikarar, borgarar og interesserte partar. Det kom inn kommentarar til dei foreslåtte tiltaka frå 52 parti, derav 24 var offentlege og 28 private. 65 % av dei foreslåtte endringane vart aksepterte. Resultata av konsultasjonane vart òg publiserte online. For tida er vedlikehald av eksisterande strukturar mogleg på førespurnad frå privatpersonar, etter ei evaluering av kommunane.

Suksess og begrensende faktorer

Dei viktigaste suksessfaktorane inkluderer:

  • Bruk av kostnads-/nytteanalyse for å styrkje prosjektplanlegginga
  • Sterk offentleg informasjon, interessentkonsultasjon og samarbeid med lokalsamfunn.

Dei viktigaste avgrensande faktorane er:

  • Strandnæring må gjentakast på grunn av pågåande erosjon (foreslåtte arbeid for å gjenopprette elvesedimenttransport kan redusere framtidig erosjon på lang sikt). Tilgjengelegheita av materiale for strandnæring må vurderast nøye. Val av kilde, samansetning og granulometri av sand og grus må svara på strenge lovkrav.
  • Budsjettusikkerheit for oppfølgingsarbeid på grunn av økonomisk krise.
Kostnader og fordeler

Dei totale kostnadene for intervensjonane realisert i Marche kystområde under den første ICZM-planen var på 93,81 millionar euro. Desse kostnadene vart samfinansiert av Marche-regionen (56 %), den italienske staten (24 %), lokale styresmakter (12 %), private aktørar (4 %) og dei italienske jarnbanane (4 %).

Kostnaden for arbeida utført i Sirolo og Numana utgjorde høvesvis 5,69 millionar euro og 5,28 millionar euro.

Planen for 2019 føreset 37 strukturelle inngrep fordelt på 23 kystkommunar langs Marche-regionen for ein estimert kostnad på 290 millionar euro.

Fordelane inkluderer styrkte beskyttelse mot stormflod og andre risikoar, samt samfordelar for lokal turisme og dermed den lokale økonomien. Satellittovervaking viste ein generell trend med kystlinjeutvikling etter aktivering av dei planlagde inngrepa. Kysten er delt inn i transekter. Framsteg og tilbaketrekking vart registrert for kvar transekt og summart for å oppnå det totale få meter kystlinje oppnådd eller tapt. I 2008 hadde Marche-kysten trekt seg tilbake på 2257 meter totalt samanlikna med 1999. I 2012 vart ein positiv trend analysert, med ei utvikling på 2445 meter samanlikna med 1999. I 2015 var kystlinjas tilbaketrekking igjen synleg samanlikna med 2012, men ein samla positiv trend held fram med å vere samanlikna med 1999.

I 2013, etter gjennomføringa av tiltaka i Sirolo og Numana, vart det utarbeidd ein kost-nytte-analyse under det EU-finansierte prosjektet Shape “Shaping an Holistic Approach to Protect the Adriatic Environment between coast and sea”. Analysen fokuserte hovudsakleg på turismeinntekter som ein samfordel. Spesielt samanlikna analysen den økonomiske innsatsen som trengst for å setje kystvernstiltaka på plass for å beskytte stranda med tapet som det lokale turistsystemet ville ha lidd med ein reduksjon av den tilgjengelege stranda. Undersøkinga stilte spørsmål ved kriteria som skulle innførast for å fastslå kven som skulle støtte kostnadene ved vern. Den konkluderte med at privatpersonar som lokale reiselivsbedrifter som dreg nytte av investeringane i kystforsvaret, kunne bli bede om å bidra direkte til mobiliseringa av dei ressursane som trengst for å gjennomføre slike tiltak.

Gjennomføringstid

Tiltaka i den første ICZM-planen vart sett i verk i mars 2004. Intervensjonane langs heile Marche-kysten vart gjennomført i løpet av ein 10-årsperiode. Sjølve arbeidet i kommunane Sirolo og Numana tok to år, frå april 2009 til april 2011. Den andre generasjonsplanen ser òg for seg ein tiårig realiseringsperiode.

Levetid

Mjuke tiltak som strandnæring og sandrørsler må utførast regelmessig. Strukturelle tiltak må oppretthaldast. Tiltak som gjennomførast i samsvar med første generasjons plan (2005-2016), går gjennom faktisk vedlikehald i samsvar med andre generasjons plan.

Referanseinformasjon

Kontakt

Marche Regional Administration
Infrastructure, Transport and Energy Service
Via Palestro 19
60100 Ancona - Italia

Giorgio Filomena
E-mail: giorgio.filomena@regione.marche.it 

Gianni Scalella
E-mail: gianni.scalella@regione.marche.it 

Referanser

Regionen Marche: Nettstad og ICZM Plan

Publisert i Climate-ADAPT: Apr 11, 2025

Please contact us for any other enquiry on this Case Study or to share a new Case Study (email climate.adapt@eea.europa.eu)

Language preference detected

Do you want to see the page translated into ?

Exclusion of liability
This translation is generated by eTranslation, a machine translation tool provided by the European Commission.