Integrering av klimatilpasning i forvaltningsplanar for kystsona

Interessentmedverknad og -deltaking er nokre av dei viktigaste prinsippa og krava i ein ICZM-prosess. EU-rekommandasjonen av 2002 om ICZM understrekar viktigheita av å involvere alle partar og alle råka nivåar (herunder nasjonale, regionale og lokale styresmakter, økonomiske aktørar, sosiale aktørar, ikkje-statlege organisasjonar, organisasjonar som representerer lokalsamfunn, forskingsinstitusjonar osb.) i ICZM-prosessen og utarbeidinga av relaterte strategiar og planar. Interessentdeltaking anses som ein tverrgåande aktivitet som er relevant for alle trinn i ICZM-prosessen; Derfor er det viktig å etablere det frå eit tidleg stadium. Somme aspektar av ICZM-prosessen er spesielt relevante for interessatdeltaking, dvs. deling av data og informasjon, felles semje om strategiske mål og framtidsvisjon, konsensusbygging og offentleg aksept av ICZM-strategiar og -planar, gjennomsiktig kommunikasjon, overvåking og justering av ICZM-implementering. Kystpolitikk, strategi og plan kan faktisk berre gjennomførast med suksess viss full interessentdeltaking og støtte sikrast.

Det er mange forskjellige måtar for offentleg deltaking i ICZM, inkludert:

• Informere offentlegheita om ICZM-prosessen, mål og framdriftsresultater;

• Auka offentleg medvit og utvikle opplæringsmoglegheiter på kystspørsmål og ICZM-prinsipper;
• Involvere interessentar i utarbeidinga av beslutningar som dannar ICZM strategi og/eller plan;
• Konstruere strategiske alliansar eller partnarskap mellom ulike fag (til dømes lokale styresmakter, ekspertar og lokalsamfunn) for å fremje og implementere ICZM.

Grenseoverskridande samarbeid tilrådast på det sterkaste ikkje berre for å sikre samanheng og samordning av ICZM-strategiar og -planar utvikla av grensestatar, men òg for å dele og sameina ressursar og kompetanse i å takle grenseoverskridande spørsmål, t.d.: berekraftig forvalting av avgrensa ressursar (t.d. undersjøiske sandførekomstar, som er strategiske ressursar for strandnæring i enkelte havområde), bevaring av fiskebestandar på eit basseng- eller delbassengnivå, nettverksbygging av kyst- og havvernområde, utvikling av felles økonomisk visjon og strategiar for å fremje investeringar i berekraftig utvikling osb.

Dei viktigaste ICZM-suksessfaktorane for klimatilpasning av kystområda kan identifiserast i nokre av dei viktigaste prinsippa og tilnærmingane, dvs.: 

• (Samordning mellom administrasjonar og integrering av kompetanse utover sektorfragmentering;
• grenseoverskridande samarbeid om felles grenseoverskridande spørsmål,
• Interessentmedverknad og offentleg deltaking, særleg for å sikre offentleg aksept av ICZMs strategi og plan,

• Langsiktig perspektiv og adaptiv leiing tilnærming;
• Tilvegebringing av eit generelt rammeverk som kan rettast mot lokale særtrekk og ulike skalaer (frå nasjonalt til lokalt). 

ICZM kan fremjast av initiativer som lettar deling av god praksis mellom interessentar, politikk og beslutningstakarar. ICZM-plattforma administrert av UNEP/MAP PAP RAC (spesielt for Middelhavsregionen) og MSP-plattforma (på europeisk nivå) er viktige verktøy som verkar i denne retninga. Ifølgje rapporten «Veientil eit regionalt rammeverk for ICZM i Middelhavet 2017-2021»er elementar som kan påverke ICZM-prosessen negativt og hindre dens reelle gjennomføring:

• Styringsaspekter, til dømes mangel på politisk engasjement, mangel på felles visjon og prioriteringar, mangel på anerkjend leiing, mangel på koordinering.
• juridiske og institusjonelle aspektar; behov for å tilpasse nasjonal lovgiving for å effektivisere ICZM, mangel på nasjonale strategiar, mangel på samanheng mellom nasjonale og subnasjonale lover;

• Informasjon og kunnskap; mangel på delte databasar, GIS-verktøy og plattformer, avgrensa tilgang til eksisterande informasjon og kunnskap;
• kapasitet og ferdigheiter; treng å trena ICZM interessentar, mangel på kompetanse.

Ei betre forståing og demonstrasjon av konkrete sosioøkonomiske fordelar (i tillegg til miljøfordelar som generelt er betre kjend og lettare oppfatta), spesielt for lokale kystsamfunn, vil styrke den verkelege implementeringa av ICZM-prosessar og den breie aksepten av ICZM-strategiar og planar.

Kostnadane ved utarbeiding og gjennomføring av ICZM-strategiar og -planar er svært stadsspesifikke, avhengig av omfanget, den vedtekne tilnærminga, den vurderte romlege skalaen, dei gjennomførte trinna i ICZM-prosessen osb. Prosjekta har eit gjennomsnittleg budsjett på EUR 300.000, levert av Mediterranean Trust Fund og nasjonale, regionale og lokale midlar. 

Den viktigaste forventa fordelen er berekraftig forvaltning av kystområdet og tilhøyrande land- og marine ressursar. Dette inneber balansering av ulike mål og behov, til dømes: økonomisk utvikling, inkludert fordelar for lokalsamfunn, sosiale fordelar som sikrar at kysten er ein attraktiv og trygg stad der folk bur og arbeid, beskyttar av kvaliteten på kystmiljøet og bevaring av kysthabitater og biologisk mangfald. Faktisk forventast ICZM å gå utover fragmentering av kompetanse og å fremje integrasjon mellom sektorar og ulike administrasjonar aktivt. Basert på Ourcoast-prosjektpublikasjonen“Sosioøkonomiske fordelar av ICZM-praksisar rundt om i Europa”,kan følgjande styrings- og sosioøkonomiske fordelar av ICZM identifiserast:

• Forbetra utveksling av data og informasjon, med mogleg reduksjon av datainnsamling og anskaffingskostnader;
• Reduksjon i kostnader knytte til manglande samordning mellom ulike styresmakter;
• Betre beslutningstaking og meir samanhengjande arealplanlegging ved kysten, som òg kan framskynde byråkratiske prosedyrar og forbetra investeringsklimaet.

• Reduksjon av konfliktar og knyta til overgangskostnader blant menneskelege aktivitetar (herunder naturvern) som førekjem langs kysten og mogleg kapitalisering av synergi i bruken av det same kystområdet;
• Forbetra bevaring av miljøkvalitet, naturvern og bevaring av kyst- og havressursar, som er det grunnleggjande grunnlaget for enkelte kystøkonomiske aktivitetar (t.d. fiskeri og akvakultur eller bading og naturalistisk turisme),
• Kystsamfunnas sosioøkonomiske berekraft,
• Betre førebulse til klimaendringar og dermed reduksjon av tilpasningskostnader.

I europaparlaments- og rådsrekommandasjonen 2002/413/EF fastsetjast dei generelle prinsippa for ICZM-metoden. Det fremjar utviklinga av nasjonale ICZM-strategiar og grenseoverskridande samarbeid innan kystsoneplanlegging og -forvalting. I mars 2013 lanserte Kommisjonen eit initiativ som foreslo eit direktiv som etablerer eit rammeverk for maritim arealplanlegging og integrert kystforvalting (ECCOM(2013) 133),med sikte på å fremje berekraftig vekst i maritime og kystbaserte økonomiar og berekraftig bruk av marine og kystnære ressursar. Det endeleg godkjende direktivet som etablerer ei ramme for maritim arealplanlegging i Europa, fokuserer på MSP i staden for eksplisitt å adressere ICZM. Direktivet understrekar imidlertid viktigheita av å ta omsyn til samspelet mellom land og hav. Spesifikt art. 7 statar: «For å ta omsyn til samspelet mellom land og sjø i samsvar med artikkel 4 nr. 2 kan medlemsstatane, dersom dette ikkje utgjer ein del av den geografiske planleggingsprosessen til sjøs i og for seg, bruke andre formelle eller uformelle prosessar, til dømes integrert kystforvalting. Utfallet skal gjenspeglast av medlemsstatane i deira sjøområdeplanar.»

Etter å ha vorte ratifisert av seks land (inkludert EU) den 24. mars 2011, tredde protokollen om integrert kystsoneforvaltning til Barcelona-konvensjonen i kraft. Dette trinnet innebar at protokollen vart ein del av EUs lover, og vart juridisk bindande for Middelhavslanda. «CommonRegional Framework (CRF) for ICZM»(2019) er det strategiske verkemiddelet som skal lette gjennomføringa av ICZM-protokollen i samsvar med felles prinsippar. CRF introduserer Marine Spatial Planning (MSP) som hovudverktøy og prosess for implementering av ICZM i den marine delen av kystsona, og spesielt for berekraftig planlegging og styring.

Typically,utarbeidinga av ein ICZM strategi og plan kan krevje 2-4 år. 

ICZM-planane er basert på ein langsiktig visjon, spesielt når ein eksplisitt vurderer klimaendringar. Planane foreslår typisk tiltak for ein periode på 10-15 år,inkludert kortsiktige (1-2 år), mellomlangsiktige (2-5 år) og langsiktige tiltak. Dei planlagde løysingane må kunne tilpassast usikkerheitsmomenter, og planen måperiodisk reviderast i samsvar med den nyaste kunnskapen om kystdynamikk og endringsscenarifor limatar.