Forvaltningsplanar for kystsona

Klimaendringane forventast å påverke kystområda alvorleg på grunn av havnivåstiging og endringar i hyppigheita og omfanget av alvorlege stormar og relaterte stormsvingingar. Dette kan føre til auka flaumrisiko, kysterosjon og tap av lågtliggande systemar (t.d. delta, kystlagunar og barriereøyar) på grunn av permanent oversvømming. Havnivåstiging kan òg indusarar eller auke saltvassinntrenging i ferskvassssystemer, noko som ytterlegare trugar kystøkosystema. Vidare vil den forventa auken i sjøvatnstemperaturar bidra til å restrukturere marine økosystemer med implikasjonar for havsirkulasjon, biogeokjemisk sykling og fiskeriutbytte. Biologiske systemar vil òg bli påverka av havforsuring.

Utfordringar knytte til klimaendringar i kystområda må handterast gjennom integrerte og økosystembaserte tilnærmingar, der det òg takast omsyn til andre pressfaktorar, som den aukande konsentrasjonen av menneskeleg folkesetnad, aktivitetar og busetjingar i kystområda. Integrert kystsoneforvalting (ICZM) er ein anerkjend prosess for å handtere noverande og langsiktige kystutfordringar, inkludert klimaendringar. ICZM fremjar ein strategisk (langsiktig visning), integrert og adaptiv tilnærming til kystsoneplanlegging og -forvalting for å bidra til kystområdas berekraftige utvikling. ICZM må eksplisitt erkjenne usikkerheita i framtidige forhold, og tilby høve til å diskutere alternative framtidige scenari knytte til klimaendringar. Det bør fremje ei fleksibel forvalting av kystsona ved å sikre riktig overvåking av planens gjennomføring, periodisk revisjon, samt forbetring og forbetring av resultata i samsvar med læringsmetoden. ICZM har som mål å gje ein betre kontekst for å dra nytte av synergier og å jamne ut uoverensstemmelser på tvers av ulike politikkar og sektorar. I dette perspektivet er interessaters engasjement og vertikal og horisontal integrasjon mellom (nasjonale, regionale og lokale) styresmakter og sektorar sentrale faktorar i ICZM-prosessen.

Den strategiske tilnærminga som krevst i rekommandasjonen 2002/413/EF om ICZM, omfattar det overordna prinsippet om ei økosystemtilnærming for å bevare kystintegriteten og fungere mot truslane frå klimaendringar. Flere europeiske land fremja ICZM-initiativar, inkludert strategiar, planar og program. Fram til 2011 vart medlemsstatanes framgang i retning av ICZM følgd av EU-undersøkinga «Analyse av medlemsstatanes framdriftsrapportar om integrert forvaltning av kystsone», med henvisning til bestemmelsene i EU-rekommandasjonen om ICZM (2002/413/EF). EU-direktivet om maritim romplanlegging (MSP) frå 2014 tilrår medlemslanda å vurdera land-sjø-interaksjonar i utviklinga av deira MSP-planar. Det er derfor forventa at MSP planar om å bli ferdigstilt i 2021 av EU-landa vil òg inkludere relevante ICZM konsepter og innhald. Praksis og pilothandlingar på ICZM på tvers av medlemsstatane er lagra i European Atlas of the Seas, som omfattar resultata av Ourcoast Project, og i European Maritime Spatial Planning Platform.

Kystplanar for å kontrastere erosjon og flaum (ofte referert til som kystforvaltingsplanar, kystforsvarsplanar, kystvernstiltaksplanar, etc.) gjev ei vurdering av kystrisiko blant ICZM-relaterte instrumentar. Dei presenterer òg eit langsiktig rammeverk (inkludert konkrete tiltak) for å redusere desse risikoane for menneske og kystmiljøet på ein berekraftig måte. Desse planane er operasjonelle dokumenter på høgt nivå som utgjer eit viktig element i strategiar for handtering av flaum- og kysterosjon. Dei er ofte basert på identifisering av styringseiningar som kan avgrensast i samsvar med hydrauliske, morfologiske og sedimenttransportkriterium. Med klimaendringar og stigande havnivåar kan alternativa for strandlinjestyring inkludere eit breitt spekter av grøne (t.d. næring til strand og strandflate, sanddynekonstruksjon og styrking, restaurering og styring av kystnære våtmarker) og grå kategoriar av inngrep (t.d. stormflodporter og flaumbarrierar; groynes, moloar og kunstige rev; sjøveggar og bryggar).

Interessentinvolvering og deltaking er nokre av dei viktigaste prinsippa og krava i ein ICZM-prosess. I EU-rekommandasjonen frå 2002 om ICZM understrekast viktigheita av å involvere alle partar og alle råka nivåar (herunder nasjonale, regionale og lokale forvaltingar, økonomiske aktørar, sosiale aktørar, ikkje-statlege organisasjonar, organisasjonar som representerer lokalsamfunn, forskingsinstitusjonar osb.) i ICZM-prosessen og utarbeidinga av tilhøyrande strategiar og planar. Interessentdeltaking anses som ein tverrgåande aktivitet som er relevant for alle trinn i ICZM-prosessen; Derfor er det viktig å etablere det frå eit tidleg stadium. Nokre aspektar av ICZM-prosessen er spesielt relevante for interessatdeltaking, dvs. data- og informasjonsdeling, felles avtale om strategiske mål og framtidig visjon, konsensusbygging og offentleg aksept av ICZM-strategiar og -planar, gjennomsiktig kommunikasjon, overvåking og justering av ICZM-implementering. Kystpolitikk, -strategi og -plan kan berre gjennomførast på ein vellukka måte dersom det sikrast full deltaking og støtte frå interessentane.

Det er mange forskjellige måtar å delta i ICZM på, inkludert:

• Informere offentlegheita om ICZM-prosessen, måla og framdriftsresultata;

• Auka offentleg medvit og utvikle opplæringsmoglegheiter på kystspørsmål og ICZM-prinsipper;
• Involvere interessentar i utarbeidinga av beslutningar som dannar ICZM-strategien og/eller planen;
• Konstruere strategiske alliansar eller partnarskap mellom ulike fag (til dømes lokale styresmakter, ekspertar og lokalsamfunn) for å fremje og implementere ICZM.

Grenseoverskridande samarbeid tilrådast ikkje berre for å sikre samanheng og koordinering av ICZM-strategiar og -planar utvikla av land som grensar til, men òg for å dele og sameina ressursar og kompetanse i å takle grenseoverskridande spørsmål, t.d.: berekraftig forvalting av avgrensa ressursar (t.d. undersjøiske sandførekomstar, som er strategiske ressursar for strandnæring i enkelte havområde), bevaring av fiskebestandar på basseng- eller delbassengnivå, nettverksbygging av kyst- og marine verneområde, utvikling av felles økonomisk visjon og strategiar for å fremje investeringar i berekraftig utvikling osb.

Dei viktigaste ICZM-suksessfaktorane for klimatilpasning av kystområde kan identifiserast i nokre av hovudprinsippa og tilnærmingane, dvs.: 

• (Samordning mellom forvaltingar og integrering av kompetanse utover sektorfragmentering,
• grenseoverskridande samarbeid om felles grenseoverskridande spørsmål,
• Interessentinvolvering og offentleg deltaking spesielt for å sikre offentleg aksept av ICZMs strategi og plan;

• langsiktigheit og tilpasningsdyktig forvaltning,
• Tilvegebringing av eit generelt rammeverk som kan målrettast mot lokale spesifisitetar og forskjellige skalaer (frå nasjonalt til lokalt). 

ICZM kan fremjast gjennom initiativer som legg til rette for deling av god praksis mellom interessentar, politikk og beslutningstakarar. ICZM-plattforma som forvaltes av UNEP/MAP PAP RAC (spesielt for Middelhavsregionen) og MSP-plattforma (på europeisk nivå) er viktige verktøy som verkar i denne retninga. Ifølgje rapporten «Veien til eit regionalt rammeverk for ICZM i Middelhavet 2017-2021» er elementar som kan påverke ICZM-prosessen negativt og hindre dens verkelege gjennomføring:

• Styringsaspekter, til dømes mangel på politisk engasjement, mangel på felles visjon og prioriteringar, mangel på anerkjend leiing, mangel på koordinering.
• Juridiske og institusjonelle aspektar; må tilpasse nasjonal lovgiving for å straumlinjeforme ICZM, mangel på nasjonale strategiar, mangel på samanheng mellom nasjonal og subnasjonal lovgiving;

• informasjon og kunnskap, Mangel på delte databasar, GIS-verktøy og plattformer, avgrensa tilgang til eksisterande informasjon og kunnskap;
• Kapasitet og ferdigheiter; treng å trena ICZM interessentar, mangel på kompetanse.

Ei betre forståing og demonstrasjon av konkrete sosioøkonomiske fordelar (i tillegg til miljøfordelar som generelt er betre kjend og lettare oppfatta), spesielt for lokale kystsamfunn, vil styrke den verkelege implementeringa av ICZM-prosessar og den breie aksepten av ICZM-strategiar og -planar.

Kostnadane ved utarbeiding og gjennomføring av ICZM-strategiar og planar er svært stadsspesifikke, avhengig av omfanget, den vedtekne tilnærminga, den vurderte romlege skalaen, dei implementerte trinna i ICZM-prosessen, etc. Sidan 1985 har UNEP/MAP PAP RAC koordinert kystområdehandteringsprogrammet (CAMP), med sikte på å gjennomføre praktiske kystforvaltingsprosjekter i utvalde kystområde ved Middelhavet, og anvend ICZM som eit viktig rammeverk og dermed lette gjennomføringa av protokollen om integrert kystsoneforvalting i middelhavslanda. Prosjekta har eit gjennomsnittleg budsjett på EUR 300.000, levert av Middelhavsfondet og nasjonale, regionale og lokale midlar. 

Den viktigaste forventa fordelen er berekraftig forvaltning av kystområdet og tilhøyrande land- og marine ressursar. Dette inneber balansen mellom ulike mål og behov, til dømes: økonomisk utvikling, herunder fordelar for lokalsamfunn, sosiale fordelar som sikrar at kysten er eit attraktivt og trygt stad der folk bur og arbeid, beskyttar av kvaliteten på kystmiljøet og bevaring av kysthabitater og biologisk mangfald. Faktisk forventast ICZM å gå utover fragmentering av kompetanse og å fremje integrering mellom sektorar og ulike administrasjonar aktivt. Basert òg på Ourcoast-prosjektpublikasjonen”Sosioøkonomiske fordelar ved ICZM-praksis rundt om i Europa”, kan følgjande styrings- og sosioøkonomiske relaterte fordelar ved ICZM identifiserast:

• Forbetra utveksling av data og informasjon, med mogleg reduksjon av datainnsamlings- og anskaffingskostnader;
• Reduksjon i kostnadar knytte til manglande koordinering mellom ulike styresmakter;
• Forbetra beslutningstaking og meir samanhengjande kystplanlegging som òg kan akselerere byråkratiske prosedyrar og forbetra investeringsklimaet;

• Reduksjon av konfliktar og tilhøyrande overgangskostnader blant menneskelege aktivitetar (herunder naturvern) som skjer langs kysten og mogleg kapitalisering av synergi i bruken av det same kystrommet;
• Forbetra bevaring av miljøkvalitet, naturvern og bevaring av kyst- og havressursar, som er det grunnleggjande grunnlaget for nokre kystøkonomiske aktivitetar (t.d. fiskeri og akvakultur eller bading og naturalistisk turisme);
• Sosioøkonomisk berekraft av kystsamfunn;
• Betre førebulser til klimaendringar og dermed reduksjon av tilpasningskostnader.

I europaparlaments- og rådsrekommandasjonen 2002/413/EF er det fastsett generelle prinsippar for ICZM-metoden. Det fremjar utviklinga av nasjonale ICZM-strategiar og grenseoverskridande samarbeid i kystsoneplanlegging og -forvalting. Kommisjonen lanserte i mars 2013 eit initiativ som foreslår eit direktiv som etablerer eit rammeverk for maritim arealplanlegging og integrert kystforvalting (EC COM(2013) 133), med sikte på å fremje berekraftig vekst i maritime og kystnære økonomiar og berekraftig bruk av marine og kystnære ressursar. Det endeleg godkjende direktivet som etablerer eit rammeverk for maritim romplanlegging i Europa fokuserer på MSP i staden for eksplisitt å adressere ICZM. Direktivet understrekar likevel viktigheita av å vurdera land-sjø-interaksjonar. Nærare bestemt art. 7 statar: «For å ta omsyn til samspelet mellom land og sjø i samsvar med artikkel 4 nr. 2, kan medlemsstatane, dersom dette ikkje utgjer ein del av den maritime arealplanleggingsprosessen i og for seg, bruke andre formelle eller uformelle prosessar, til dømes integrert kystforvalting. Resultatet skal gjenspeglast av medlemsstatane i deira arealplanar til sjøs.»

Etter å ha vorte ratifisert av seks land (inkludert EU), tredde protokollen om integrert kystsoneforvalting til Barcelona-konvensjonen i kraft 24. mars 2011. Dette trinnet innebar at protokollen vart ein del av EU-lover, og vart juridisk bindande for middelhavslanda. Det felles regionale rammeverket (CRF) for ICZM (2019) er det strategiske verkemiddelet som skal legge til rette for gjennomføringa av ICZM-protokollen i samsvar med felles prinsippar. CRF introduserer Marine Spatial Planning (MSP) som hovudverktøy og prosess for implementering av ICZM i den marine delen av kystsona, og spesielt for berekraftig planlegging og styring.

Vanlegvis kan utarbeidinga av ein IC ZM-strategi og -plan krevje 2-4 år. 

ICZM-planar er basert på ein langsiktig visjon, spesielt når ein eksplisitt vurderer klimaendringar. Planane foreslår typisk tiltak for ein 10-15 års periode, inkludert kortsiktige (1-2 år), mellomlangsiktige (2-5 år) og langsiktige tiltak. Dei planlagde løysingane må kunne tilpassast usikkerheiter, og planen må periodisk reviderast i samsvar med den nyaste kunnskapen om kystdynamikk og klimaendringsscenari.