eea flag

Klimaendringar påverkar psykisk helse

Dei viktigaste vegane til klimaendringar påverkar mental helse i Europa (sjå bakgrunnsrapporten).
Kilde: EØS-utarbeiding, basert på Lawrance eit al. (2021) og Berry eit al. (2010)

Psykisk helse: Den ekstra byrden av klimaendringar

Over heile EU-landa og Storbritannia er 84 millionar menneske ramma av psykiske helseproblemar (OECD og EC, 2018). Likevel er psykisk helse systematisk underrepresentert i offentlege budsjetter og helsevesenet (WHO, 2018). Klimaendringane forventast å forverre psykiske helseutfall over heile verd (Lawrance eit al., 2021: Romanello eit al., 2021), spesielt for dei sårbare individa og samfunna (IPCC, 2022).

Klimaendringanes effektar på mental helse held fram med å vere stort sett uutforska i forhold til verknaden på fysisk helse. Dette gjeld spesielt i lys av den aukande folkesetnadens eksponering for varmebølgjer, flaum eller brannfellar, då tilfelle av psykologiske traum frå ei kvar form for klimarelatert katastrofe kan vere 40 gonger høgare enn for fysisk skade (Lawrance eit al., 2021). I tillegg er verknaden av klimaendringar på mental helse mest framtredande når det gjeld sosialt sårbare samfunn (Ingle og Mikulewicz, 2020).

Klimaendringar kan påverke mental helse gjennom flere vegar: ekstreme vêrforhold forår posttraumatisk stressliding, angst og depresjon; ekstreme temperaturar påverkar humøret, forverrar atferdsforstyrringar, aukar sjølvmordsrisikoen og påverkar trivselen til dei med psykiske problemer; naud forbunde med pågåande eller forventa klima- og miljøforandringar som forårsakar klimaangst; og konsekvensar knytte til endring av levebrød og sosial samhøyr i heile samfunn. Desse er beskrive nedanfor og nærare beskrive i bakgrunnsrapporten.

Banar av klimaendringar påverkar mental helse

Psykiske helseeffektar frå tap og skadar forbunde med ekstreme vêrforhold

Skader, tap av levebrød og forskyving forårsaka av ekstreme vêrforhold, som flaum, kan ha ein betydeleg effekt på den mentale helsa til enkeltpersonar i form av posttraumatisk stressliding (PTSD), angst og depresjonsforstyrringar (Fernandez eit al., 2015; Tong, 2017). Det totale talet på menneske i Europa som rapporterer psykisk liding som følgje av å bli ramma av flaum mellom 1998 og 2018 er anslått til mellom 1,72 og 10,6 millionar (Jackson and Devadason, 2019).

Også å bli påverka av skogbrannar har vore knytte til høgare førekomst av symptomer som depresjon, angst, fiendtlegdom, fobisk angst og paranoia i forhold til dei som ikkje er råka (Papanikolaou eit al., 2011), samt eit høgare forbruk av lækjemiddel som brukast til å handsame søvn- og angstlidingar (Caamano-Isorna eit al., 2011). Symptoma på PTSD, depresjon og angst kan vedvare blant den eksponerte folkesetnaden opptil flere år etter brannen (Til eit al., 2021).

Bønder er ofte funne å vere svært sårbare for psykisk helserisiko forbunde med miljøfaktorar som tørke (Cianconi eit al., 2020), men det er avgrensa studiar frå Europa som vil støtte det. Ifølgje ein global bevisgjennomgang utført av Daghagh Yazd eit al. (2019), klimavariabilitet/tørke framstår som ein av dei fire faktorane som påverkar bøndenes psykiske helse mest.

Høge temperaturars innverknad på mental helse

Høge temperaturar, til dømes under hetebølgjer, er forbunde med humør- og atferdsforstyrringar, inkludert auke i aggressiv atferd og kriminalitet. Samanhengar mellom høge temperaturar og ein auke i sjølvmordsrisiko vart funne, spesielt for menn, samt risikoen for psykisk helserelaterte innleggingar og beredskapsavdelingsbesøk (Thompson eit al., 2018).

Ei spesifikk gruppe sårbare for effektane av ekstreme varme temperaturar er menneske med eksisterande psykisk helsetilstand (Palinkas eit al., 2020: Page eit al., 2012), for kven varme er forbunde med psykologisk naud, forverra mental helse og høgare dødelegheit (Charlson eit al. 2021). Risikoen for å døy for pasientar med psykisk helse i varme periodar aukar ved samspelet mellom varme med diuretika og psykotrope stoff (Side eit al. 2012).

Bekymring for pågåande og forventa klima- og miljøendringar

Bekymringane knytte til klimaendringar kan påverke mental velvære negativt. Dette kan vera i form av «solastalgi», dvs. angst forårsaka av miljøendringar som påverkar eins elska stad, «øko-angst» eller «klimaangst», det vil seie den kroniske frykta for miljøkatastrofe som kjem av å observere dei tilsynelatande ugjenkallelege verknadene av klimaendringar og den knyta bekymringa for eins framtid og framtida for dei neste generasjonane, eller «økoparalyse», definert som kjenslen av ikkje å kunne setje i verk effektive tiltak for å redusere verknadene av klimaendringar (Albrecht eit al., 2007), Albrecht, 2011 Vitja 4. juli 2017. ^ Clayton eit al., 2017).

Barn, ungdom og unge vaksne er spesielt utsett for naud og psykiske helseproblemar knytte til miljøendringar (Burke eit al., 2018). Klimaendringane framstår som ei av dei største årsakene til bekymring for barn og unge (UNICEF og Eurochild, 2019). I ei global undersøking, som òg omfattar flere europeiske land, påverkar kjenslene rundt klimaendringar dagleglivet og funksjonen til nesten halvparten av barna og ungdomane negativt, og 75 % av respondentane bedømde framtida si som «skremmande» (Marks eit al., 2021; Hickman eit al., 2021). (engelsk).

Verknader på samfunnsnivå

Korleis psykiske helseeffektar på enkeltpersonar omsett til effektar for samfunnet er drive av mange faktorar. Dei inkluderer nivået av eksponering av det gitte samfunnet for ein gitt type trussel (intensiteten, varigheita, gjentakinga eller varigheita av klimafarane). Til dømes kan byar utsett for høge temperaturar bli meir valdelege (Cianconi eit al., 2020). Studiar framhevar ein samanheng mellom temperatur og forbrytingar (Murataya og Gutiérrez, 2013), til dømes intim partnar vald (Sanz-Barbero eit al., 2018). Ein annan faktor er samfunnets sårbarheit, dvs. samansetninga av folkesetnaden som kan gjere den utsett for negative psykiske helseutfall. Sårbare individ — kvinner, eldre, barn, personar med tidlegare psykiatriske sjukdommar og personar med låg inntekt eller dårleg sosialt nettverk, samt urfolk og innfødde samfunn — har auka sannsyn for å utvikle psykopatologiar (Cianconi eit al., 2020).

På samfunnsnivå kan klimaendringar også leggja press på lokalsamfunn på grunn av mangel på ressursar, noko som resulterer i forskyving, vald og kriminalitet (Hayes og Polen, 2018). Dette kan vere spesielt gyldig for urfolk og tradisjonelle samfunn, så vel som i regionane der miljøendringa utviklar seg raskt (til dømes Arktis eller Middelhavsbassenget).

Forventa effektar av klimaendringar på helse

Frekvensen og intensiteten av ekstreme varmebølgjer forventast å halde fram med å auke under alle klimagassutslippsscenari (IPCC, 2021). Vidare vil den observerte trenden med varmare og tørrare forhold i Sør-Europa halde fram i dei neste tiåra, noko som fører til auka alvorsgrad og førekomst av skogbrannar, med ein sannsynleg auka effekt på mental helse.

Når det gjeld flaum, er alvorsgraden av psykiske problemer proporsjonal med omfanget av flaumpåverknad på eins liv — nivå av tap og skadar, forstyrring av daglege rutiner, etc (Fernandez eit al. (2015). Dermed vil den forventa auka frekvensen og omfanget av flaum sannsynlegvis føre til større innverknad på mental helse i framtida. Prognosar anslår at kystflaum åleine potensielt kan forårsaka fem millionar ekstra tilfelle av mild depresjon årleg i EU innan utgangen av det 21. århundre under eit høgt havnivåstigingsscenario og i fråvær av tilpasning (Bosello eit al., 2011).

I Middelhavsregionen kan kombinasjonen av veksande folkesetnader og verknaden av klimaendringar skape mangel på viktige ressursar, og sette vass- og mattryggleik i fare, noko som potensielt kan truga samfunnets samhald og forverre psykiske helseutfall hos enkeltpersonar (MedECC, 2019). I dei nordlege landa, som Finland, kan projisert redusert snø og auka skydekke potensielt føre til ytterlegare psykiske utfordringar på grunn av redusert lysstyrke og auka førekomst av sesongmessig affektiv liding (Burenby eit al., 2021; Meriläinen eit al., 2021). (engelsk).

Reaksjonar på politikk

Sjølv om politisk innsats for å adressere mental helse generelt eksisterer i Europa, er det lite politikk retta mot psykiske helseeffektar av klimaendringar spesielt. Til dømes vil det nye initiativet«Healthier Together» — EU Non-Communicable Diseases Initiative frå Europakommisjonen (2022-27) hjelpe medlemsstatane med å redusere byrden av ikkje-smittsame sjukdommar, med mental helse som ein av dei fem planlagde arbeidsområda. Whos regionale kontor for Europa, i det nylege europeiske rammeverket for tiltak for mental helse 2021-2025 (WHO/Europa, 2021), anerkjenner betydninga av mental helse for å nå måla for berekraftig utvikling. Klimaendringane er imidlertid ikkje eksplisitt dekt i desse strategiane.

Stadig flere europeiske land har generelle strategiar for psykisk helse på plass (OECD og EC, 2018). Likevel, ifølgje EØS-analysen av nasjonal tilpasning og helsepolitikk, anerkjennast verknaden av klimaendringar på mental helse berre i eit mindretal av dei, og endå færre av desse politiske dokumenta inkluderer konkrete tiltak.

Tilrårar for beslutningstakarar for å redusere verknadene av klimaendringar på mental helse av Lawrance eit al. (2021) inkluderer prioritering av klimatilpasningspolitikk som har fordelar for mental helse og reduserer sosiale ulikheiter (t.d. betre tilgang til naturen); Proaktive tilpasningstiltak for dei mest sårbare samfunna tildeling av midlar til relevant forsking; og nøye kommunikasjon rundt temaet klimaendringar.

Futher informasjon

Referansar

Language preference detected

Do you want to see the page translated into ?

Exclusion of liability
This translation is generated by eTranslation, a machine translation tool provided by the European Commission.