Vektorborne sjukdommar

Observerte verknader

Klimaendringane er ikkje lenger ein framtidig trussel, det er ein noverande trussel, og det er aktivt å omforme landskapet av smittsame sjukdommar over heile Europa (EØS, 2022). Vi er vitne til ein "ny normal" der tropiske sjukdommar overførast lokalt i Europa. Invasive vektorar, som den asiatiske tigermyggen (Aedes albopictus), er no etablert over heile kontinentet, og skyv nordover og inn i høgare høgder der dei ikkje tidlegare kunne overleve (World Mosquito Day 2025: Europa set nye rekordar for myggborne sjukdommar.

Prova er klare: rekordhøgt få lokalt erverva tilfelle av West Nile-virusinfeksjon og chikungunya-virussjukdom er på overflata i regionar som ein gong vart ansett som trygge (Wadman, 2025). Dette skiftet er drive av biologisk tilpasning: Mygg utviklar "kaldhardhet" for å overleve europeiske vintrar, medan viruspatogenar muterer for å spreie seg meir effektivt i våre lokale miljøar (Delwel og Mordecai, 2025). For å beskytte europeiske borgarar er politisk hastar og integrert overvåking no avgjerande for å handtere desse veksande helserisikoane (forordning (EU) 2022/2371 om alvorlege grenseoverskridande helsetruslar).

Forventa verknader

Tigermyggens klimatiske eignethet i 2041–2070 under eit høgutsleppsscenario

(Klikk på kartet for å sjå den interaktive versjonen)

Tiger Mosquito Climatic Suitability Index er relevant for menneskes helse. Tigermyggen (Aedes albopictus) er ein invasiv art frå Søraust-Asia favorisert av eit varmare klima og representerer ein alvorleg trussel då den overfører vektorborne sjukdommar som dengue og chikungunya. Miljøfaktorar, mellom anna vêrforhold, påverkar både den potensielle tilstedeværinga og sesongaktiviteten til tigermyggen. Her er eit døme på framskrivingar frå midten av ‑-talet (2041–2070) av Tigermyggens eignethet i EU-land under eit scenario med høg ‑emission (RCP 8.5).
Kilde: Copernicus’ klimateneste (C3S)

Stigande temperaturar, mildare vintrar og skiftande nedbør forlengar allereie myggsesongane og utvidar Aedes- og Culex-populasjonane i Europa. På myggdagen (20. august) 2025 uttalte ECDC at varmare og lengre somrar og endringar i nedbør skapar ein «ny normal» av lengre og meir intense overføringssesongar for myggborne sjukdommar, med West Nile-virus og chikungunya-virus som oppdagast i nye område og utbrot som når rekordnummer (https://www.ecdc.europa.eu/en/news-events/world-mosquito-day-2025-europe-sets-new-records-mosquito-borne-diseases).  ECDCs rettleiing om Aedes-borne sjukdommar åtvarar på same måte om at klimaendringar vil forlenga gunstige miljøperiodar for Aedes-mygg,  noko som aukar potensialet for dengue-, chikungunya-virussjukdom og Zika-virussjukdomsutbrot på det europeiske kontinentet.

The Lancet Countdown Europe rapporterer at klimatisk eignethet aukar for West Nile virus, dengue virus, chikungunya virus, Zika virus og Plasmodium parasittar (forårsaker malaria), noko som tyder på at oppvarming klima vil tillate desse patogenar å vedvare lenger nord og lenger kvart år (Van Daalen eit al. 2024).

Men klimaendringar påverkar ikkje berre myggborne sjukdommar. Who Europes vurdering av Lyme borreliose viser at flått allereie har ekspandert til høgare breiddegrader og høgder i Europa, og at framtidig oppvarming sannsynlegvis vil legge til rette for ytterlegare spreiing og samstundes redusere førekomsten i område som blir for varme og tørre (https://www.who.int/publications/i/item/9789289022910).

Politiske reaksjonar

EUs politikk for smitteberande sjukdommar (VBD) har gradvis gått over frå ein i stor grad reaktiv tilnærming — med fokus på å reagere på utbrot etter kvart som dei oppstår — til ein meir proaktiv og integrert ramme som gjenspeglar den «nye normale» av klimadrivne helserisikoar. Stigande temperaturar, tap av biologisk mangfald og økologisk forstyrring, saman med globalisering, utvidar det geografiske området og sesongmessige overføringsvindauge av vektorborne patogenar. I denne samanheng har EU i aukande grad innebygd VBD-bereiskap innanfor den breiare visjonen til Den europeiske helseunionen, som tek sikte på å styrke langsiktig motstandskraft og samordna tiltak på tvers av medlemsstatane i staden for å stole på mellombelse inneslutningstiltak (https://commission.europa.eu/topics/public-health/european-health-union_en).

Ei sentral søyle i denne strategien som er under utvikling, er betre beredskap gjennom investeringar i innovasjon og helsetryggleik, til dømes eit felles tiltak frå EU for oppskalering av medlemsstatanes nasjonale systemar for påvising og kontroll av smitteberarar. Denne felles handlinga vil etablere tverrfaglege program for å overvaka vektorfordeling og populasjonsdynamikk, og vil utvikle og setje i verk mottiltak for kontroll av sjukdomsoverførande vektorar, inkludert fysiske, biologiske og kjemiske metodar, supplert med oppsøkjande kampanjar.

På operativt nivå er EUs politikk òg framme mot integrert vektorovervaking og kontroll. I staden for å fokusere berre på menneskelege kliniske tilfelle, fremjar EU ei One Health-informert tilnærming som inkorporerer dyreovervaking (gjennom European Food Safety Authority (EFSA) oppdrag) og entomologisk overvåking. Det ECDC-EFSA-finansierte prosjektet VectorNet spelar ei sentral rolle i innsamling og deling av data om mygg-, flått- og andre vektorpopulasjonar over heile Europa, noko som mogleggjer tidlegare risikodeteksjon og meir målretta tiltak før utbrot spreier seg mykje (https://www.vectornetdata.org/).

Vitskapleg koordinering mellom EU-byråar styrkar dette integrerte rammeverket ytterlegare. EFSA, særleg gjennom vitskapsgruppa for dyrs helse og velferd, gjev uavhengige vitskaplege råd om zoonotiske vektorborne sjukdommar som påverkar dyr (https://www.efsa.europa.eu/en/topics/topic/vector-borne-diseases). EFSA samarbeider tett med ECDC for å dele overvåkingsinformasjon, og begge byråa administrerer i fellesskap One-Health VectorNet-nettverket og prosjektet om vektorar av veterinær og folkehelserelevans.

På grunnlag av data samla inn av medlemsstatane går EFSA og ECDC saman for å vurdere framveksten av West Nile-viruset i Europa og utarbeida felles månadlege rapportar om infeksjonar hos menneske og dyr, støtte bevisbasert politikkutforming og styrke tverrsektorielt samarbeid i hjartet av EUs VBD-strategi.

Parallelt med denne institusjonelle og regulatoriske utviklinga styrkar EU også sitt vitskaplege og operasjonelle grunnlag for klimarelaterte helsetruslar gjennom den europeiske Climate-Health Cluster (Climate Health), eit Horizon Europe-samarbeid som samlar seks store forskings- og innovasjonsprosjekter: BlueAdapt, CATALYSE, CLIMOS, HIGH Horizons, IDAlertog TRIGGER. Samla genererer desse prosjekta bevis, data, overvåkingsverktøy og tidleg varslingskapasitet for ‑ som direkte støttar EUs beredskap for vektorbaserte og andre klimasensitive sjukdommar. Clusteret fremjar synergier på tvers av miljø-, klima- og helseforskingsmiljøer, forbetrar science‑policy-oversetjinga og utviklar harmoniserte indikatorar og modelleringsmetodar som bidreg til å føresjå nye risikoar i staden for å reagere reaktivt på dei. Ved å gje banebrytande vitskapleg kunnskap til initiativer som Den europeiske helseunion, HERA og EUs strategi for tilpasning til klimaendringar, fungerer Climate-Health Cluster som ei bru mellom forsking, politikk og praksis — styrkar EUs evne til å føreseie truslar, rettleie målretta tiltak og byggje langsiktig motstandskraft i eit raskt skiftande klima.