Berre motstandskraft

Urbant

Hovudbodskap

• Frå lokal til global skala er dei mest sårbare menneska og samfunna mest utsett for klimaendringar, har minst evne til å tilpasse seg, og er minst sannsynleg å bli høyrt, anerkjent og dra nytte av tilpasningstiltak. Berre motstandsstrategiar anerkjenner den ujamne fordelinga av klimaendringar på menneske og stader, dei ujamne føresetnadene og evnene (sosiale, økonomiske, politiske, helsemessige etc.) for å tilpasse seg og ta del i fordelane som tilbys av tilpasningstiltak.
• Omgrepet «å ikkje etterlate nokon» er eit sentralt element i nyare og komande EU-politikk knytte til klimatilpasning, herunder policypakka European Green Deal og EUs oppdrag om tilpasning til klimaendringar. Den nye EU-tilpasningsstrategien har spesielt sett eksplisitt fokus på berre motstandskraft.
• Å sikre at ingen blir etterlate krev fokus på eigenkapitalaspekter i alle stadium av tilpasningsplanlegging, gjennomføring og overvåking, samt på alle styringsnivå. Eit meiningsfullt engasjement av sårbare grupper i desse prosessane er òg viktig.

Berre motstandskraft — overvinne ulikheiter i klimarisiko og tilpasningstiltak

Dei mest sårbare menneska — på grunn av alder, helse, bostad eller sosioøkonomisk status — og systema er mest utsett for klimaendringar, har minst evne til å tilpasse seg, og er minst sannsynleg å bli høyrt, anerkjent og dra nytte av tilpasningstiltak. Tilpasningshandling har kapasitet til å rette opp nokre av desse ulikheitene, men risikerer òg å forverre allereie eksisterande hòl.

Omgrepet «å ikkje etterlate nokon» i klimaendringane kallast òg «rettferd ved tilpasning» eller «berre motstandskraft», og det må derfor takast behørig omsyn til å gjennomføre rettferdig, transformativ og langsiktig klimatilpasning for å unngå mistilpassa praksis, omfordele risiko eller forsterke eksisterande ulikheiter, og unngå å skape «vinnarar» og «tapere» (ETC, 2021). Spesielt inneber dette:

• Redusere den ulike byrden av klimarisiko — Visse grupper og regionar påverkast uforholdsmessig av klimaendringar på grunn av ujamn eksponering av klimaendringar, eksisterande sårbarheiter, ulike økonomiske og politiske evner, samt ulik tilgang til offentlege tenester og infrastruktur (til dømes tilstrekkelege bustader som beskyttar mot flaum og ekstreme temperaturar). Ein EEA-rapport gjev ytterlegare innsikt i ulikheiter i sårbarheit og eksponering for klimafarar.
• Sikre likeverdig fordeling av ytingar (og byrder) ved tilpasning — Tilpasningstiltak og -politikk kjem ikkje nødvendigvis alle til gode i same grad, og kan i nokre tilfelle til og med føre til «mistilpasning». Tilpasningsinvesteringar (t.d. grøne område, flaumforsikring, lokale vasssparings- eller kjøletiltak) som ikkje sikrar overkomeleg pris, kan til dømes sjå bort frå hushaldningar med låg inntekt.

Å sikre at ingen blir etterlate krev derfor eit fokus på rettferdsaspekter i alle stadium av tilpasningspolitikkens syklus, samt eit meiningsfylt engasjement av råka og sårbare grupper i beslutningsprosessar.

Rammeverk for politikk

Det er ei aukande erkjenning av behovet for å «ikkje etterlate nokon» i alle EUs politiske sektorar, ikkje minst når det gjeld klimatilpasning. Berre motstandskraft er sentralt i både FNs 2030-agenda og den nye EU-tilpasningsstrategien, som implementerer EUs klimarett. Strategien understrekar viktigheita av å oppnå motstandskraft på ein rettferdig og rettferdig måte, og at tilpasningstiltak utformast for å ta omsyn til sosiale aspektar, herunder internasjonale dimensjonar av klimarisiko og tilpasning. Den forpliktar Den europeiske unionen til å støtte rettferdig overgang gjennom ei rekkje politikk- og finansieringsordningar, samt gjennom handheving av eksisterande sysselsettings- og sosiallovgiving.

Den europeiske grøne avtalen legg vekt på «rettferdig overgang» til eit samfunn utan netto klimagassutslepp innan 2050, og erkjenner at den uforholdsmessige byrden på visse land og befolkningsgrupper må løysast. Handlinga under European Green Deal som FIT for 55-pakka vil bli styrt av den europeiske søyla for sosiale rettigheter,for å balansere den økonomiske og miljømessige politikken med sosiale.

Forbetring av kunnskapsgrunnlaget

Sjølv om omgrepet "Just Resilience" er relativt nytt i det klimapolitiske landskapet, er det allereie eit etablert forskingsfelt om dei sosiale konsekvensane av klimaendringar, og nyleg veks kunnskapsbasen på globalt og europeisk nivå.

Flere rapportar dekkjer spesifikt temaet, både globalt og på EU-nivå. Den femte IPCC-vurderingsrapporten (AR5)  anerkjende allereie den ujamne fordelinga av klimarisiko i dei ulike sektorane, og den siste sjette IPCC-vurderingsrapporten (AR6) framhevar rettferd som ein kjernekvalitet av klimatilpasning på alle styringsnivå. Spesielt identifiserer arbeidsgruppe II-bidrag til AR6 rettferdsprinsippar som bør vurderast i evalueringa av tilpasningsalternativar.

Den åttande rapporten om økonomisk, sosial og territoriell utjamning presenterer noverande sosioøkonomiske og territoriale ulikheiter i Europa og korleis dei forverrast av klimaendringar, noko som indikerer at utjamningspolitikken bør utvikle seg for å svara på desse utfordringane.

I det tekniske ETC/CCA-dokumentet «Leaving No One Behind» in Climate Resilience Policy and Practice in Europe (2021) undersøkjast dei praktiske konsekvensane av «just transition» i samband med tilpasning og klimabestandigheit — «just resilience». Det gjev innsikt i korleis ein vurderer rettferdsaspekter i alle trinn i tilpasningspolicysyklusen i samsvar med Adaptation Support Tool. Andre EØS- og ETC/CCA-produkter som er viktige for forståinga av rettferdig motstandskraft, vurderer helse- og byrelaterte aspektar ved rettferdig motstandspolitikk.

EEA tek sikte på å handtere omsynet til justisaspekter i begrensnings- og tilpasningspolitikken i ei integrert tilnærming. I ein EEA-briefing Utforskar dei sosiale utfordringane ved lågkarbonenergipolitikk i Europa, vurderes tilpasningsaspekter i vurderinga av urimelege verknader av karbon- og energiskattar og politisk analyse for å maksimere fordelane for tilpasningsrelaterte mål.

EEA 2022-orienteringa Mot «just resilience»: Å ikkje etterlate nokon når ein tilpassar seg klimaendringar, ser på korleis klimaendringar påverkar sårbare grupper og korleis desse verknadene kan førebyggast eller reduserast gjennom rettferdige tilpasningstiltak. Den presenterer òg døme på eigenkapitalretta politikk og tiltak frå heile Europa.

EU forpliktar seg òg til flere tiltak for å bidra til å gje beslutningstakarar og praktikarar ytterlegare kunnskap og metodar for å implementere rettferdig motstandskraftspolitikk og tiltak. Ekspertgruppa for økonomiske og sosiale konsekvensar av forsking (ESIR) gjev til dømes kunnskapsbaserte politiske råd til Kommisjonen om korleis ein kan utvikle ein rettferdig, framtidsretta og transformativ forskings- og innovasjonspolitikk.

I samarbeid med flere EU- og globale partnarar utviklar EU-kommisjonen og EEA Det europeiske klima- og helseobservatoriet. Det gjev tilgang til dei mest relevante kunnskapsressursane om sosiale gruppers sårbarheit for helserelaterte klimapåverknader og -risikoar, samt om rettferd i politiske svar.

Rettferd i klimapolitikken er òg eit sentralt tema i Horisont 2020-programmet, spesielt for å redusera klimaendringane. Når det gjeld tilpasning, studerer nokre pågåande prosjekter dei distributive implikasjonane av klimarisiko og tilhøyrande politikk. Til dømes studerer CASCADE-prosjektet utbreiinga av klimarisiko på internasjonalt nivå på europeiske samfunn, og vurderer dei potensielle sosioøkonomiske ulempene. Politikk er fokus for NAVIGATE-prosjektet, som utviklar nye integrerte vurderingsmodellar som er i stand til å modellere ulikheiter og vurdere korleis begrensnings- og tilpasningspolitikk påverkar dei. JustNature-prosjektet har til hensikt å aktivere naturbaserte løysingar som verktøy for å sikre retten til helse og velvære i sju pilotbyar.

Life-programmet bidreg også til å utvide kunnskapsgrunnlaget. Prosjektet Evolving regions vil mellom anna gje praktisk erfaring med kartlegging av utsette grupper for risikovurderingar og vurdering av justisaspekter i kommunal og regional vegkartlegging.

Støttar finansiering og investeringar

EU har forplikta seg til å støtte ein «rettferdig overgang» gjennom eigne finansieringsordningar som Just Transition Fund.

Tilpasningsfinansiering er tilgjengeleg frå ulike EU-finansieringsstraumar, og mange av dei støttar også berre motstandskraft. Det fleirårige finansielle rammeverket 2021-2027 sikrar at klimatilpasningstiltak er integrert i alle dei store EU-utgiftsprogramma, som føresett òg i EUs tilpasningsstrategi. I tillegg gjev EU-kommisjonen òg midlar gjennom programmet Next Generation EU (EUR 750 milliardar) for å kome seg frå den økonomiske krisa knytte til Covid-19-epidemien. Programmet finansierer dei nasjonale utvinnings- og motstandsplanane som er meint å radikalt forvandle europeiske økonomiar ved hjelp av eit rettferdig klima og digital overgang.

Life-programmet er heilt dedikert til miljøet og har eit budsjett på EUR 1,9 milliardar for Climate Action som inkluderer klimatilpasning.

Å adressere ulikheiter i den grøne overgangen er òg i hjartet av dei viktigaste strategiske orienteringane til Horizon Europe (EUR 95,5 milliardar). I samsvar med Strategisk Plan 2021-2024 skal programmet gjennom forsking bidra til å skape eit meir robust, inkluderande og demokratisk europeisk samfunn. For dette føremål vil temaet eigenkapital i reduksjons- og tilpasningstiltak tverrgåande Horisont Europas arbeidsprogram, og særleg seks nye utlysningar vil bidra til gjennomføringa av Mission Adaptation to Climate Change. Sjølv om ingen av utlysningane eksplisitt nemner sosiale aspektar, vil implementeringa av dei vurdere rettferdsaspekter i samsvar med måla for EUs oppdrag om tilpasning til klimaendringar.

Andre relevante europeiske finansieringsprogram er:

• Den felles landbrukspolitikken (378,5 milliardar euro) støttar tilpasninga av landbrukssektoren, med særleg vekt på sårbare grupper av bønder
• European Social Fund Plus (ESF+) er eit viktig finansieringsinstrument for å støtte dei mest sårbare gruppene i Europa. ESF finansierer implementeringa av prinsippa i Den europeiske søyla for sosiale rettigheter: like høve og tilgang til arbeidsmarknaden; Rettferdige arbeidstilhøve, sosial beskyttar og inkludering.
• Det europeiske fond for regional utvikling (ERDF) kan også brukast til tilpasning og den sosiale dimensjonen ved tilpasning. Finansieringsprioriteringane for ERDF omfattar både «Grønnere, lågkarbon og robust [Europa]» og «Meir sosialt».

Støttar implementeringa

På europeisk nivå er den rettferdige motstandskrafta integrert og implementert gjennom tiltak som stammar frå den europeiske tilpasningsstrategien og gjennom andre EU-initiativar.

Ordførarkonvensjonen integrerer temaet rettferdig motstandskraft i gjennomføringa av tilpasningspolitikk på lokalt nivå. I samsvar med støtteordninga for politikk gjev den rettleiing om gjennomføring av tilpasning som eksplisitt dekkjer ulik eksponering og sårbarheit for klimapåverknader. Eit pilotprogram frå 2023 med 40 kommunar i 12 land vart starta for å hjelpe desse kommunane på veg til å fremje tilpasningstiltak på ein rettferdig måte.

EU-oppdraget om tilpasning til klimaendringar leiast av DG CLIMA og er utforma for å direkte støtte minst 150 europeiske regionar og samfunn for å bli klimabestandige innan 2030. Oppdraget fokuserer på løysingar og beredskap for verknaden av klimaendringar på ein rettferdig og rettferdig måte, gjennom inkluderande styringsprosessar og støtte til tiltak som beskyttar sårbare menneskes helse og velvære. Det inkluderer atferdsendring og sosiale aspektar ved å adressere nye samfunn utover dei vanlege interessentane.

Det nye europeiske Bauhaus-initiativet fremjar berekraft, kvalitet på erfaring og inkludering i utforminga av europeiske opphaldsrom.