Energi

Hovudbodskap

• Klimaendringane påverkar energisektoren når det gjeld energiproduksjon (både ikkje-fornybar og fornybar) og forsyningsforhold. Risikoar inkluderer redusert effektivitet av alle typar kraftverk, samt skadar på energiinfrastruktur forårsaka av ekstreme hendingar. Å gjere energisektoren klimarobust er nøkkelen til EUs klimatiltak, først og fremst på grunn av si rolle i reduksjon som ein av hovudkildene til menneskeskapte klimagassutslepp.
• Den europeiske klimalova og pakken «Fit for 55» vil bidra til ei betydeleg avkarbonisering av EUs energisektor. Sjølv om ingen konkrete tiltak enno er foreslått i den nye EUs tilpasningsstrategi, vil desse klimapolitikkene sannsynlegvis få viktige konsekvensar for sektorens tilpasningsalternativar. På grunnlag av informasjonen og rettleiinga i EUs tilpasningsstrategi og utjamningspolitiske dokumenter har Europa til hensikt å investere spesielt i klimarobust infrastruktur, særleg for å etablere infrastruktur for fornybar energi.
• Medan modelleringsstudium for å vurdere verknaden av klimaendringar på energisektoren vart levert av Det felles forskingssenter, og tilpasningshøve for det europeiske energisystemet, og klimaresistens i Europas energisystem no og i framtida, der det analyserast av EØS, foreslår flere EU-finansierte forskings- og innovasjonsprosjekter løysingar for mainstream tilpasning til denne sentrale EU-politiske sektoren.

Verknader, sårbarheiter og risiko

Frederic Laugier, EDF

Klimaendringar påverkar energisystemet på flere måtar, alt frå endringar i sesongmessige og årlege oppvarmings- og kjølebehov til risiko og høve for energiproduksjon og -distribusjon. Risikoen inkluderer reduksjonar i kraftverkets effektivitet, begrensningar i kjølevatn og vatn for vasskraftverk. I tillegg kan klimaendringar skade energiinfrastrukturar på grunn av ekstreme hendingar, inkludert kyst- og innlandsflaumar, stormar og brannfellar.

Den europeiske klimarisikovurderinga identifiserte risikoen for energiforstyrringar på grunn av varme og tørke som påverkar elektrisitetsforsyning og etterspurnad som den mest presserande å ta opp, med Sør-Europa som eit hotspot-region. Vurderinga konkluderer òg med at risikoen for energiforsyning kan kaskade til alle samfunnssektorar og aktivitetar, truande sikkerheit, økonomisk velvære og menneskes helse.

Energisektoren er ikkje berre utsett for viktige klimarelaterte sårbarheiter: Det er nøkkelen til EUs klimatiltak, først og fremst på grunn av si rolle i begrensning som ein av dei viktigaste kildene til menneskeskapte klimagassutslepp. Gjeve denne doble rolla, synest mainstreaming tilpasning i denne sektoren av avgjerande relevans, og dette er behørig vurdert i 2021 EUs tilpasningsstrategi.

Rammeverk for politikk

EU-kommisjonens strategiske retningslinjer for energisektoren er fastsett i 2030-rammeverket for klima og energi, og i energiunionen. I juni 2021 vedtok Rådet for Den europeiske unionen den nye europeiske klimalova. Det set i lovgivinga målet om ei klimanøytral EU innan 2050 og gjer dermed det endelege målet til eit juridisk bindande krav for første gong. EUs Fit for 55-pakke inneheld politiske forslag som definerer vegen for EUs ambisjon om å oppfylle sitt bidrag under Paris-avtalen. Det er Kommisjonens forslag til lovgjevande verktøy for å levere på måla som er avtalt i den europeiske klimalova. Det foreslås også løysingar for energisektoren som må implementerast på ein klimabestandig måte.

EU-kommisjonen presenterte 18. mai 2022 RepowerEU, ein plan for å minimere Europas avhengnad av russiske fossile brensel som òg bidreg til å halde EU på sporet til karbonnøytralitet. Planen byggjer på tre pilarar: energibevaring, diversifisering av energiforsyninga; og rask erstatning av fossilt brensel på tvers av alle sektorar ved å framskynde overgangen til rein energi. Planen føreset at det investerast betydeleg i sikkerheita for gassforsyning og elektrisitetsnett og i etableringa av ein EU-bred hydrogen-ryggrad. Planen har implikasjonar for tilpasning i EUs energisektor, då implementering av dei tre pilarane kan redusere risikoen som følgje av klimapåverknader både når det gjeld energiinfrastrukturar utanfor EU og når det gjeld den samla eksponeringa for klimarisiko i EUs energisektor.

European Green Deal 2020 vil resultere i ei betydeleg avkarbonisering av EUs energisektor. Sjølv om dette sannsynlegvis vil ha viktige konsekvensar for sektorens tilpasningsalternativar, har den nye EU-strategien for tilpasning til klimaendringar ikkje eit bestemt avsnitt om energisektoren, men inneheld flere relevante tilsetjingar. Fokuset på tørke omfattar til dømes tilpasningstiltak for vassforvalting for drift av vasskraft og termiske kraftverk. Tilpasningsstrategien tilrår å integrere tilpasningsstrategien i dei overvåkingsprosedyrane som krevst av Energiunionens styresett og klimatiltak, og understrekar vasseffektivitetens rolle i regelverket for energimerking og energiproduksjon.

Energisektoren er indirekte relevant for andre tiltak i strategien. Det må takast omsyn til når ein arbeider med integrasjonen med andre europeiske Green Deal-initiativar, spesielt Renovasjonsbølgja, som i stor grad omhandlar energibruk i det bygde miljøet, handlingsplanane for sirkulær økonomi og null forureining og Smart and Sustainable Mobility-strategien, på grunn av energiens rolle i produksjon og transport. Tilsvarande gjeld behovet for klimasikring av nye investeringar nemnt i strategien for alle energiinfrastrukturar.

Til slutt påverkar klimaendringane på tvers av landegrensene som er nemnt i strategien, saker for drifta av internasjonale energimarknader og energiforsyningar til EU. Forstyrring av hamneinfrastrukturen er viktig for transport av energidrivstoff, konfliktar forårsaka av klimaendringar for energitryggleik, og endringane i polarområda forårsaka av klimaendringar når det gjeld nye forsyningsruter, og tining av permafrost som kan truga utvinningsstader for fossilt brensel og røyrleidningar i Arktis.

Implikasjonar for tilpasning som følgje av den varsla gå gjennominga av rammereglane for energiinfrastruktur, herunder TEN-E-forordninga for å sikre samsvar med klimanøytralitetsmålet, kan forventast.

Når det gjeld regelverket for kritisk energiinfrastrukturs sårbarheit for store truslar, kravde direktivet frå 2008 at EUs medlemsstatar skulle beskytte infrastrukturen «av vitale samfunnsfunksjonar» mot alle farar og truslar, men nemnde ikkje spesifikt dei som er forårsaka av klimaendringar. For å ta omsyn til auka tilkopling, gjensidig avhengnad og grenseoverskridande drift av kritisk infrastruktur, erstatta CER-direktivet (Critical Entities Resilience Directive) tidleg i 2023 ECI-direktivet. Dei viktigaste grunngjevinga for dette nye direktivet er at det i ei kompleks og samanhengjande verd berre vart ansett som utilstrekkeleg å beskytte eigedelar for å forhindre forstyrringar og kaskadeverknader. CER-direktivet beskyttar EUs vitale samfunnsfunksjonar ved å styrkje motstandskrafta til kritiske einingar som leverer viktige tenester. Klimaendringane nemnast eksplisitt som ein faktor som aukar hyppigheita og omfanget av ekstreme vêrforhold og dermed den fysiske risikoen for kritisk infrastruktur, og medlemsstatane er pålagt å treffe naudsynte tiltak for å «hindre at hendingar inntreffar, idet det tas behørig omsyn til katastroferisikoreduksjon og klimatilpasningstiltak». Energiinfrastrukturar for elektrisitet, fjernvarme og fjernkjøling, olje, naturgass og hydrogen er uttrykkjeleg oppført blant måla for førebyggjande tiltak som skal settast i verk i samsvar med dette direktiv.

Forbetre kunnskapsgrunnlaget

Den europeiske klimarisikovurderinga frå 2024 gjev ei omfattande vurdering av dei store klimarisikoane Europa står overfor i dag og i framtida. Den identifiserer 36 store klimarisikoar som trugar vår energi- og mattryggleik, økosystemar, infrastruktur, vassressursar, finansielle systemer og folks helse, også med tanke på risikoen for energisektoren.

IPCCs AR6 WG II-rapport Climate Change 2022: Impacts, Adaptation and Vulnerability dekkjer sårbarheiter og tilpasningshøve for energisektoren innanfor ulike kapittel. Vidare er energisystema ein av dei fire sentrale systemovergangane som identifiseringa av adaptive responsar på representative nøkkelrisikoar er organisert i rapporten. For å takle risikoen som utgjerast av viktige energiinfrastrukturar og -nettverk, tilrår rapporten overgang av energisystemer til meir berekraftige konfigurasjonar, noko som gjer dei meir motstandsdyktige og aukar pålitelegheita av energiforsyninga og effektiviteten av vassbruken i denne sektoren. Å diversifisere energikilder ved å auke andelen fornybar energi og forbetra styringa av etterspurnadssida vert òg sett på som nyttig. Vannkraft og termisk produksjon kan imøtekome gradvis tilpasning til moderate (opptil 2 °C) temperaturaukar; På mellomlang og lang sikt vil det vera behov for ytterlegare systemiske tiltak (med avbøtande samfordelar).

Det internasjonale energibyrået (IEA) har gjeve relevant informasjon om verknadene av klimaendringar på energisektoren på globalt nivå. Inkrementell risiko for klimaendringar på energisystemer for global temperaturauke på 1,5 °C og 2 °C er vurdert i IPCCs spesialrapport om global oppvarming på 1,5 °C. Copernicus Climate Change Service lanserer òg ei operasjonsteneste for energisektoren som skal brukast i deira leiingsbeslutningar.

Joint Research Centre (JRC) har gjennomført modelleringsstudium for å vurdere verknaden av klimaendringar på energisektoren. FFS har òg utstedt i 2023.» ein rapport om «Konsekvensarav klimaendringar på forsvarsrelatert infrastruktur for kritisk energi»,som ser på implikasjonane for det europeiske forsvarssystemet for dei sårbarheitene klimaendringane utgjer for energitryggleik generelt og for levedyktigheita til kritisk infrastruktur og forsvarsinfrastruktur spesielt, eit svært relevant spørsmål ettersom klimaendringar vert sett på som ein «trusselmultiplikator» i eit internasjonalt tryggingsperspektiv.

EEA publiserte i 2019 rapporten Adaptation challenges and opportunities for the European energy system, som analyserer behova for klimatilpasning og klimaresiliens i Europas energisystem no og i framtida.

Copernicus Climate Change Services (C3S) Energy operational service har som mål å levere nøkkelinformasjon for klimarelaterte indikatorar som er relevante for den europeiske energisektoren.

Innanfor EUs sjuande rammeprogram for forsking og teknologiutvikling (FP7) vart flere forskingsprosjekter som dekkjer energisektorens motstandskraft finansiert. Desse inkluderer ToPDAd-prosjektet (Tool-supported Policy Development for Regional Adaptation), som mellom anna gjev informasjon om konsekvens- og sårbarheitsvurderingar samt tilpasningsstrategiar for energisektoren, og EUPORIAS, som gjev kunnskap om framtidig klimavariasjon for å oppnå kostnadseffektive løysingar for framtidig drift av energinettet.

Tilpasning til klimaendringar var òg eit fokus i Horisont 2020 EUs finansieringsprogram for forsking og innovasjon, til dømes motstandskrafta til kritisk infrastruktur som smarte nett, medan det europeiske programmet for kritisk infrastrukturvern òg inkluderer naturlege farar, klimaendringar er enno ikkje ein del av det programmet. Metodar er utvikla for å vurdere korleis ein kan bruke politikk på eksisterande infrastruktur i Europa på ein måte som støttar infrastrukturens motstandskraft. Horisont 2020-programmet var finansieringsprosjekter med omsyn til tilpasning i energisektoren som RESIN og EU-CIRCLE-prosjektet. RESIN-prosjektet hjelper byar med å utvikle robuste tilpasningsstrategiar for sin mest kritiske infrastruktur. EU-Circle-prosjektet utviklar eit EU-omfattande rammeverk for å støtte vitale infrastrukturar for å vere førebudd på naturlege farar, inkludert klimaendringar. Ei vidareføring av Horisont 2020 er forskings- og innovasjonsprogrammet Horisont Europa for perioden 2021–2027, med eit samla budsjett på 95,5 milliardar euro.

Andre relevante EU-finansierte aktivitetar er European Institute of Innovation and Technology (EIT) Knowledge and Innovation Communities Innoenergy og Climate-KIC.

Støtte investeringar og finansiering

EU-finansiering for tilpasning støttast av det fleirårige finansielle rammeverket 2021-2027, som sikrar at klimatilpasningstiltak er integrert i alle dei store EUs utgiftsprogram Eksemplar er LIFE-programmet; Det europeiske landbruksfond for utvikling av landdistrikta og Det europeiske fond for regional utvikling.

Den europeiske utjamningspolitikken, som gjev midlar til medlemsstatane for å utvikle nye infrastrukturprosjekter, som til dømes kraftnett, oppmuntrar til vurdering av klimamotstanden til desse prosjekta. Basert på informasjon og rettleiing i EUs tilpasningsstrategi og utjamningspolitiske dokumenter, har Europa til hensikt å investere spesielt i «ein grønare overgang til ein netto nullkarbonøkonomi» (Samhøyrslepolitikk riority 2),og dette er viktig for infrastrukturen for fornybar energi.

Ei omfattande oversikt finst på EU-finansieringssida for tilpasningstiltak.