Energi

Energi

Hovudbodskap

• Klimaendringar påverkar energisektoren når det gjeld energiproduksjon (både ikkje-fornybar og fornybar) og forsyningsforhold. Risikoen inkluderer redusert effektivitet for alle typar kraftverk, samt skadar på energiinfrastruktur forårsaka av ekstreme hendingar. Å gjere energisektoren klimabestandig er nøkkelen til EUs klimatiltak, først og fremst på grunn av si rolle i å redusere som ein av dei viktigaste kildene til menneskeskapte klimagassutslepp.
• Den europeiske klimalova og «Fit for 55»-pakka vil føre til ei betydeleg avkarbonisering av EUs energisektor. Sjølv om det enno ikkje er foreslått konkrete tiltak i den nye EUs tilpasningsstrategi, vil denne klimapolitikken sannsynlegvis få viktige konsekvensar for sektorens tilpasningsalternativar. Basert på informasjonen og rettleiinga i EUs tilpasningsstrategi og utjamningsrepresentantsdokumenta, har Europa til hensikt å spesielt investere i klimabestandig infrastruktur, særleg for å setje opp infrastruktur for fornybar energi.
• Medan modelleringsstudium for å vurdere verknaden av klimaendringar på energisektoren vart levert av Det felles forskingssenter, og tilpasningsmoglegheiter for det europeiske energisystemet, og klimamotstandsdyktigheit i Europas energisystem no og i framtida, der det analyserast av EØS, foreslår flere EU-finansierte forskings- og innovasjonsprosjekter løysingar for mainstream tilpasning til denne sentrale EU-politiske sektoren.

Verknader og sårbarheiter

Klimaendringar påverkar energisektoren på flere måtar, alt frå endringar i sesongmessige og årlege oppvarmings- og kjølebehov til risiko og høve for energiproduksjon og forsyningsforhold. Risikoen inkluderer modifikasjonar i kraftverkets effektivitet, problemer med kjølevatn og skade på energiinfrastruktur forårsaka av ekstreme hendingar. Vidare kan energiinfrastruktur bli meir utsett for skadar ved endra klimaforhold.

Energisektoren er ikkje berre utsett for viktige klimarelaterte sårbarheiter: Det er nøkkelen til EUs klimatiltak, først og fremst på grunn av si rolle i å redusere som ein av dei viktigaste kildene til menneskeskapte klimagassutslepp. Gitt denne todelte rolla, synest mainstreaming tilpasning i denne sektoren av avgjerande relevans, og dette er behørig vurdert i den nye EUs tilpasningsstrategi.

Rammeverk for politikk

Dei strategiske retningane til Europakommisjonen for energisektoren er sett i 2030-rammeverket for klima og energi, og i energiunionen. I juni 2021 vedtok Rådet for Den europeiske unionen den nye europeiske klimalova. Den set i lovverket målet om ei klimanøytral EU innan 2050 og gjer dermed det endelege målet til eit juridisk bindande krav for første gong. EUs Fit for 55-pakke inneheld politiske forslag som definerer vegen for EUs ambisjon om å oppfylle sitt bidrag under Paris-avtalen. Det er Kommisjonens forslag til lovgivingsverktøy for å levere på måla som er avtala i den europeiske klimalova. Det foreslås òg løysingar for energisektoren som må implementerast på ein klimabestandig måte.

EU-kommisjonen presenterte 18. mai 2022 RepowerEU, ein plan for å minimere Europas avhengnad av russiske fossile brensel som òg bidreg til å halde EU på sporet til karbonnøytralitet. Planen er bygget på tre søyler: energiøkonomisering, diversifisering av energiforsyninga; og rask erstatning av fossile brensel på tvers av alle sektorar ved å påskynde overgangen til rein energi. Planen føreser å investere betydeleg i sikkerheita for gassforsyning og elektrisitetsnett og i å etablere ein EU-brei hydrogenryggrad. Planen har implikasjonar for tilpasning i EUs energisektor, då implementering av dei tre pilarane kan redusere risikoen for klimapåverknad både når det gjeld energiinfrastrukturar utanfor EU og når det gjeld den generelle eksponeringa for klimarisiko i EUs energisektor.

Den europeiske grøne avtalen frå 2020 vil resultere i ei betydeleg avkarbonisering av EUs energisektor. Sjølv om dette sannsynlegvis vil få viktige konsekvensar for tilpasningsalternativane i sektoren, har den nye EUs strategi for tilpasning til klimaendringar ikkje eit bestemt avsnitt om energisektoren, men inneheld flere relevante rådingar. Fokuset på tørke, til dømes, inkluderer vassforvaltingstilpasningstiltak for drift av vasskraft og termiske kraftverk. Tilpasningsstrategien tilrår at tilpasningsstrategien integrerast i overvåkingsprosedyrane som krevst av Energiunionens styring og klimatiltak. og understrekar vasseffektivitetens rolle i regelverket for energimerking og energiproduksjon.

Energisektoren er indirekte relevant for andre tiltak i strategien. Det må takast omsyn til når det gjeld integrasjonen med andre europeiske Green Deal-initiativar, særleg Renovasjonsbølgja, som i stor grad omhandlar energibruk i det bygde miljøet, handlingsplanane for sirkulær økonomi og nullforureining og strategien for smart og berekraftig mobilitet, på grunn av energiens rolle i produksjon og transport. Tilsvarande gjeld behovet for klimasikring av nye investeringar nemnt i strategien for alle energiinfrastrukturar.

Klimaendringanes verknader på tvers av landegrenser som er nemnde i strategien, har betydning for korleis dei internasjonale energimarknadene og energiforsyninga til EU fungerer. Havneinfrastrukturforstyrringar har betydning for transport av energibrensel, konfliktar forårsaka av klimaendringar for energitryggleik, og endringane i polarområda forårsaka av klimaendringar når det gjeld nye forsyningsruter, og permafrosttining som kan true utvinningsstader og røyrleidningar for fossilt brensel i Arktis.

Det kan forventast implikasjonar for tilpasning som følgje av den varsla gjennomgangen av rammereglane for energiinfrastruktur, herunder TEN-E-forordninga, for å sikre samsvar med målet om klimanøytralitet.

Når det gjeld rammereglane for kritiske energiinfrastrukturers sårbarheit overfor store truslar, kravde direktivet frå 2008 om kritisk infrastruktur (ECI) at medlemsstatane skulle beskytte infrastrukturen «av vitale samfunnsfunksjonar» mot alle farar og truslar, men nemnde ikkje spesifikt dei som skyldast klimaendringar. For å ta omsyn til auka tilkopling, gjensidig avhengnad og grenseoverskridande drift av kritisk infrastruktur, erstatta det kritiske einingsmotstandsdirektivet (CER-direktivet) tidleg i 2023 ECI-direktivet. Dei viktigaste grunngjevinga for dette nye direktivet er at det i ei kompleks og samanhengjande verd berre vart ansett som utilstrekkeleg å beskytte eigedelar for å forhindre forstyrringar og kaskadeverknader. CER-direktivet beskyttar EUs vitale samfunnsfunksjonar ved å styrkje motstandskrafta til kritiske einingar som leverer essensielle tenester. Klimaendringar nemnast eksplisitt som ein faktor som aukar hyppigheita og omfanget av ekstremværhendingar og dermed den fysiske risikoen for kritisk infrastruktur, og medlemsstatane er pålagt å treffe tilstrekkelege tiltak for å «forhindre at hendingar inntreffar, idet det tas behørig omsyn til reduksjon av katastroferisiko og klimatilpasningstiltak». Energiinfrastrukturar for elektrisitet, fjernvarme og fjernkjøling, olje, naturgass og hydrogen er uttrykkjeleg oppført blant måla for førebyggjande tiltak som skal settast i verk i samsvar med dette direktiv.

Forbetring av kunnskapsgrunnlaget

FNs klimapanels (IPCC) AR6 WG II-rapport Climate Change 2022: Impacts, Adaptation and Vulnerability dekkjer sårbarheiter og tilpasningshøve for energisektoren innanfor ulike kapittel. Vidare er energisystema ein av dei fire sentrale systemovergangane der identifisering av adaptive responsar på representative nøkkelrisikoar er organisert i rapporten. For å takle risikoane som utgjerast av viktige energiinfrastrukturar og -nettverk, tilrår rapporten overgang av energisystemer til meir berekraftige konfigurasjonar, noko som gjer dei meir motstandsdyktige og aukar pålitelegheita til energiforsyninga og effektiviteten i vassbruken i denne sektoren. Diversifisering av energikilder ved å auke andelen fornybar energi og forbetra styringa av etterspurnadssida er òg sett på som nyttig. Vannkraft og termisk produksjon kan imøtekome gradvis tilpasning til moderate (opptil 2 °C) temperaturaukar; På mellomlang og lang sikt vil det vera behov for ytterlegare systemiske tiltak (med avbøtande fordelar).

Det internasjonale energibyrået (IEA) har gjeve relevant informasjon om verknadene av klimaendringar på energisektoren på globalt nivå. Aukande risiko for klimaendringar på energisystemer for global temperaturauke på 1,5 °C og 2 °C er vurdert i IPCCs spesialrapport om global oppvarming på 1,5 °C. Copernicus Climate Change Service lanserer også ei operasjonsteneste for energisektoren som skal brukast i sine leiingsbeslutningar.

Joint Research Centre (JRC) har gjennomført modelleringsstudier for å vurdere verknaden av klimaendringar på energisektoren. FFS har òg utstedt i 2023». ein rapport om «Virkningerav klimaendringar på forsvarsrelatert kritisk energiinfrastruktur»,som ser på implikasjonane for det europeiske forsvarssystemet for sårbarheitene klimaendringane utgjer for energitryggleik generelt og for levedyktigheita til kritisk infrastruktur og forsvarsinfrastruktur spesielt, eit svært relevant spørsmål ettersom klimaendringar betraktast som ein «trusselmultiplikator» i eit internasjonalt tryggingsperspektiv.

EEA publiserte i 2019 rapporten Tilpasningsutfordringar og høve for det europeiske energisystemet, som analyserer behovet for klimatilpasning og klimatilpasning i Europas energisystem no og i framtida.

Copernicus Climate Change Services (C3S) Energy Operational Service har som mål å levere nøkkelinformasjon for klimarelaterte indikatorar som er relevante for den europeiske energisektoren.

Innanfor EUs sjuande rammeprogram for forsking og teknologiutvikling (FP7) vart flere forskingsprosjekter som dekkjer energisektorens motstandskraft finansiert. Desse inkluderer prosjektet ToPDAd (Tool-støtta Policy Development for Regional Adaptation), som mellom anna gjev informasjon om konsekvens- og sårbarheitsvurderingar samt tilpasningsstrategiar for energisektoren, og EUPORIAS, som gjev kunnskap om framtidig variabilitet av klima for å oppnå kostnadseffektive løysingar for framtidig drift av energinettet.

Tilpasning til klimaendringar var òg eit fokus i Horisont 2020 EUs finansieringsprogram for forsking og innovasjon, til dømes motstandskraft av kritisk infrastruktur som smarte nett, medan det europeiske programmet for beskyttelse av kritisk infrastruktur òg inkluderer naturlege farar, klimaendringar er enno ikkje ein del av det programmet. Det er utvikla metodar for å vurdere korleis politikken på eksisterande infrastruktur i Europa kan brukast på ein måte som støttar infrastrukturens motstandsdyktigheit. Horisont 2020-programmet finansierte prosjekter med omsyn til tilpasning i energisektoren som RESIN og EU-CIRCLE-prosjektet. Resin-prosjektet hjelper byar med å utvikle robuste tilpasningsstrategiar på sin mest kritiske infrastruktur. EU-Circle-prosjektet utviklar eit EU-omfattande rammeverk for å støtte vitale infrastrukturar for å vere førebudd på naturlege farar, inkludert klimaendringar. Ei vidareføring av Horisont 2020 er forskings- og innovasjonsprogrammet Horisont Europa for perioden 2021–2027, med eit samla budsjett på 95,5 milliardar euro.

Andre relevante EU-finansierte aktivitetar er European Institute of Innovation and Technology (EIT) Knowledge and Innovation Communities Innoenergy og Climate-KIC.

Støtte til investeringar og finansiering

EU-finansiering for tilpasning støttast av det fleirårige finansielle rammeverket 2021-2027, som sikrar at klimatilpasningstiltak er integrert i alle dei store EU-utgiftsprogramma Eksemplar er LIFE-programmet; Det europeiske fond for utvikling av landdistrikta og Det europeiske fond for regional utvikling.

Den europeiske utjamningspolitikken, som gjev midlar til medlemsstatane for å utvikle nye infrastrukturprosjekter, som til dømes kraftnett, oppfordrar til vurdering av klimamotstandsdyktigheita til desse prosjekta. Basert på informasjonen og rettleiinga i EUs tilpasningsstrategi og utjamningspolitiske dokumenter, har Europa til hensikt å investere spesielt i «ein grønare lågkarbonovergang mot ein netto nullkarbonøkonomi» (Samhaldspolitisk rioritet 2),og dette er viktig for infrastruktur for fornybar energi.

Ei omfattande oversikt finn du på EU-sida for finansiering av tilpasningstiltak.