Urbant

Hovudbodskap

• Byar er sårbare for klimaendringar på grunn av deira geografiske eigenskapar og ein høg grad av bebygde område og ugjennomtrengelege overflater, noko som kan føre til høgare lokale temperaturar og auka urbane nedbørsflaumar.
• Med forventa temperaturaukar, meir ekstreme nedbørshendingar, og prosentandelen av bybefolkninga i EU forventast å auke til over 83 % frå 74 % for tida, aukar behovet for byar å tilpasse seg desse verknadene.
• EU har flere politiske rammeverk på plass for å auke motstandskrafta til europeiske byar og deira innbyggjarar, inkludert EUs tilpasningsstrategi og EUs strategi for biologisk mangfald 2030. Den har òg utvikla flere initiativer for å forbetre kunnskapen og datatilgjengelegheita om sårbarheit og tilpasningsevne i byar, herunder Urban Adaptation Map Viewer og Copernicus’ Urban Atlas. og tilbyr økonomisk og teknisk støtte til beslutningstakarar og praktikarar for å gjera byar meir motstandsdyktige og tilpasningsdyktige, til dømes gjennom Horizon Europes rammeprogram for forsking og innovasjon og Urban Adaptation Support Tool.

Verknader, sårbarheiter og risiko

Ine Vandecasteele

I Europa bur meir enn 74 % av folkesetnaden i urbane område, og dette forventast å auke til over 83 % innan 2050. Europeiske byar og deira innbyggjarar må tilpasse seg og vere motstandsdyktige mot endringar i deira miljø, vêrforhold og ekstreme hendingar som varmebølgjer, vassmangel, store nedbørsmengder med overvassavrenning, flaum og havnivåstiging forårsaka av klimaendringar. Langvarige klimaendringar og ekstreme hendingar kan auke økonomiske tap, skade bygningar, redusere folkehelsa, livskvalitet og levering av viktige tenester som transport, vatn, energi, bustad, helsevesen, sosiale tenester i urbane område.

Sårbarheita av byar til klimaendringar er forskjellig av mange grunnar, inkludert geografisk plassering og fysiske eigenskapar. Ei utbreiing av bebygde område og mangel på grøntområde fører til høgare temperaturar i urbane område (den såkalla urbane varmeøyeffekten), medan ein stor andel av ugjennomtrengelege overflater reduserer naturleg drenering, noko som fører til meir alvorlege byflaumar under kraftig regn. Dårlege bustadforhold og dårleg luftkvalitet kan ytterlegare forverre verknaden av ekstrem varme i byområde (EuropeanClimate Risk Assessment).

Rammeverk for politikk

Den nye EU-strategien for tilpasning til klimaendringar (2021) fremjar politikkutforming, nye investeringar og byplanlegging som er klimainformert og framtidsretta. Den understrekar òg behovet for å unngå «klimablinde» beslutningar ved å registrere, samle inn og dele data om klimarelaterte risikoar og tap mellom ulike sektorar, inkludert byar.

EUs strategi for biologisk mangfald 2030 «Bringing nature back into our lives» framhevar at fremjing av sunne økosystemer, grøn infrastruktur og naturbaserte løysingar bør systematisk integrerast i byplanlegging, herunder i offentlege rom, infrastruktur og utforming av bygningar og deira omgivnadar. EU-kommisjonen oppfordrar europeiske byar med minst 20.000 innbyggjarar til å utvikle ambisiøse Urban Greening Plans. Kommisjonen vil støtte medlemsstatane og lokale og regionale styresmakter gjennom teknisk rettleiing og bidra til å mobilisere finansiering og kapasitetsbygging. For å lette dette arbeidet vart EU Urban Greening Platform lansert, under ein ny Green City Accord med byar og ordførarar som samarbeider tett med European Covenant of Mayors. Ein Urban Greening Plan Guidance (framleisi utkast)vart utvikla i samarbeid med Eurocities og ICLEI, og eit utkast til Urban Greening Plan Toolkit vil vere tilgjengeleg.

Utover EU-politikken gjev FN, nasjonale og regionale styresmakter eit støttande rammeverk for urban tilpasning. Vidare er det ulike bynettverk og foreiningar som er aktive i Europa som gjev kapasitetsbygging og støtte til bytilpasning. Urban Adaptation Map Viewer on Climate-ADAPT gjev ei oversikt over europeiske byar som deltek i ulike tilpasningsinitiativar.

Forbetre kunnskapsgrunnlaget

Den europeiske klimarisikovurderinga frå 2024 gjev ei omfattande vurdering av dei store klimarisikoane Europa står overfor i dag og i framtida. Den identifiserer 36 store klimarisikoar som trugar vår energi- og mattryggleik, økosystemar, infrastruktur, vassressursar, finansielle systemer og folks helse, også med tanke på risikoen for bysektoren.

IPCCs AR6 WG II-rapport Climate Change 2022: Verknader, tilpasning og sårbarheit understrekar at konsekvensane av klimaendringar, kombinert med ytterlegare urbanisering, vil auke alvorsgraden av varmebølgjer og risikoen for flaum og understrekar viktigheita av å akselerere klimabestandig utvikling i byar.

EU-kommisjonen legg mykje arbeid i å forbetra kunnskapsbasen gjennom systemiske datainnsamlingar og deling. Alle data frå EUs vitskaplege fyrtårn, til dømes Copernicus, er fritt og ope tilgjengeleg for alle brukarar over heile verd. Copernicus Climate Change Service (C3S) har som mål å gje nøkkelindikatorar for klimaendringar for å støtte europeisk tilpasnings- og reduksjonspolitikk. Urban Atlas gjev pålitelege og høgopplauselege arealbrukskart for over 300 Large Urban Zones (LUZ) i Europa.

Det europeiske miljøbyråets (EEA) rapport Urban adaptation in Europe (2020) gjev eit oppdatert kunnskapsgrunnlag om tilpasningsplanlegging og tiltak i Europa i lokal samanheng. Ein annan fersk rapport frå EEA — Financing urban adaptation to climate change (2017) tek for seg utfordringa med å finansiere tilpasningstiltak.

Den interaktive Urban Adaptation Map Viewer presenterer data om noverande og forventa klimafarar som påverkar europeiske byar og byars sårbarheit og tilpasningsevne. Den kombinerer data frå ulike kilder. Det gjer det mogleg for byar å utforske sin eigen og sine jamaldrandes klimarisiko, samt tilpasningsinitiativa europeiske byar deltek i.

Ei spesifikk oppføringsside gjev tilgang til all relevant Climate-ADAPT-kunnskap, data, verktøy og rettleiing for tilpasning på urbane/lokale nivåar.

EU-kommisjonen lanserte ein nettstad The Smart Cities Marketplace i 2020. Målet med nettsidene er å bringe byar, næringar, små og mellomstore bedrifter, investorar, forskarar og andre smarte byaktørar saman for å dele sine prosjektdéar og utforske samarbeidshøve.

EU-kommisjonen har lansert klimapakta som ein del av European Green Deal, og tilbyr høve for menneske, lokalsamfunn og organisasjonar til å delta i klimatiltak over heile Europa.

Nettstaden til Intelligent Cities Challenge (ICC) deler informasjon om EU-kommisjonens initiativ som støttar 136 byar i å bruke banebrytande teknologiar for å leie den intelligente, grøne og sosialt ansvarlege utvinninga.

EU-kommisjonen har sett i verk flere forskings- og innovasjonsfinansieringsprogram for å vidareutvikla kunnskapen om bytilpasning. Kunnskapsdelingsarrangementar for byar er organisert for å dele erfaringar og lære av kvarandre, til dømes European Urban Resilience Forum.

Støtte investeringar og finansiering

EUs rammeprogram for forsking og innovasjon (2021-2027) Horisont Europa omfattar fem sentrale oppdrag som har som mål å takle store utfordringar innan helse, klima og miljø. EUs  Misson on Adaptation to Climate Change adresserer tilpasning på lokalt nivå, inkludert i byar. Smarte byar har som mål å støtte, framme og presentere 100 europeiske byar i deira systemiske transformasjon mot klimanøytralitet innan 2030, og gjere desse byane til innovasjonshubbar for alle byar, og dra nytte av livskvalitet og berekraft i Europa.

Regionar og lokale styresmakter i land som er knytte til Horisont Europa eller i land som forhandlar foreininga til Horisont Europa kan vera involvert i misjonsaksjonane. Bedrifter kan òg vere kvalifisert til å delta, til dømes som innovatørar som tilbyr innovative løysingar eller klimatenester. Finansieringsmuligheter finst på portalen for finansiering og anbud, særleg under Horisont Europas arbeidsprogram 2023-2024

Den europeiske grøne avtalen gjev ein handlingsplan som skisserer dei naudsynte investeringane og finansieringsverktøya som er tilgjengelege for å oppnå klimanøytralitet i 2050 i Europa. EU vil òg gje økonomisk støtte og teknisk bistand for å hjelpe dei som er mest råka av overgangen til ein grøn økonomi.

EU-kommisjonen koordinerer forsking og investeringar på urban klimamotstand blant medlemsstatane og finansierer byspesifikk klimaforsking gjennom samprogrammerte, medfinansierte og institusjonaliserte samtalar under Horizon Europe-programmet. Climate-KIC har som mål å utvikle lovande klimainnovasjonar og bringe dei til marknaden. Den har både tilpasning og berekraftig byutvikling blant temaa. Det europeiske innovasjonsrådet under Horisont Europa støttar innovasjonar og koplar saman regionale og nasjonale innovasjonsaktørar. Vidare har EU-kommisjonens felles forskingssenter samt ESPON 2020- og COST-programma adressert urban motstandskraft og tilpasning.

Det europeiske regionale utviklingsfondet (European Regional Development Fund) har sett av minst 5 % av ressursane til berekraftig byutvikling. Det finansierer òg INTERREG-samarbeidsprogram for grenseoverskridande, transnasjonalt og interregionalt samarbeid som adresserer bytilpasning i sine samtalar.

Den europeiske investeringsbank vurderer tilpasning innanfor finansiering for integrert, berekraftig byfornying gjennom JESSICA-programmet. Natural Capital Financing Facility kan brukast til å finansiere naturbaserte tilpasningstiltak, og Private Finance for Energy Efficiency-instrumentet gjer det mogleg for lokale bankar i EUs medlemsstatar å utstede lån til energieffektiviseringstiltak.

Covenant of Mayors Interactive Funding Guide samlar informasjon om ulike finansieringsinitiativer som er opne for byar som forvaltes av EU-kommisjonen, medlemsstatane og viktige finansinstitusjonar som Den europeiske investeringsbanken.

Ei omfattande oversikt finst på EU-finansieringssida for tilpasningstiltak.

Støttar implementering av tilpasning

The EU Covenant of Mayors for Climate & Energy (CoM) samlar lokale og regionale styresmakter friviljug forplikta til å oppnå og overgå EUs klima- og energimål. Dei tilbyr teknisk og metodisk støtte til lokale og regionale styresmakter for planlegging og gjennomføring av klimatilpasningsstrategiar. Nesten 9000 byar og tettstader over heile EU har slutta seg til initiativet.

Urban Adaptation Support Tool, som ein del av CoMs kunnskapsbase, hjelper lokale tilpasningsutøvarar med å planleggje og implementere sine tilpasningshandlingar ved å støtte heile tilpasningssyklusen, frå å skaffe politisk støtte, gjennom å vurdere risikoar og sårbarheiter, utforma ein strategi og handlingsplan, finansiere tiltak og overvaka og evaluarar resultata.

Byregulering og arealplanlegging er viktige tiltak for å forbetra klimaendringane — til dømes utvikling av grøn infrastruktur i heile byen eller naturbaserte løysingar. EU støttar berekraftig arealplanlegging. For å hjelpe byar med å utvikle sine strategiar for grøn infrastruktur ytterlegare, har EEA utvikla ei rekkje indikatorar for klimaindikatorar med interaktivt kart.

Urban Innovative Actions er eit initiativ frå EU som gjev urbane område over heile Europa ressursar til å teste nye og uprøvde løysingar for å takle urbane utfordringar. URBACT-programmet støttar EU-byar for å jobbe saman og utvikle integrerte løysingar på ei kvar urban utfordring dei står overfor, inkludert klimaendringar og tilpasning. C40 Climate Change Risk Assessment Guidance hjelper byar med å gjennomføre ein risikovurdering av klimaendringar. ICLEIs European Resilience Management Guideline tilbyr støtte, til dømes teknisk personale som arbeider med klimatilpasning og implementering av urban motstandskraft. Partnarskap om klimatilpasning som ein del av Urban Agenda for EU finn den beste måten å omsetje byanes behov til konkret handling.

Vidare er den viktige rolla som økosystembasert tilpasning for å auke lokal motstandskraft anerkjend i bynettverk når det gjeld dei europeiske kommunane, til dømes Making Cities Resilient Campaign (UNDRR), Resilient Cities årlege konferansar (Local Governments for Sustainability, ICLEI) og Resilient Cities Network.