1.4 Innsamling av opplysningar

Utvikling av tilpasningspolitikk bør baserast på evidens og robust informasjon og kunnskap. Ved oppstart av tilpasningsplanen bør det foretas ei innsamling av alle potensielt relevante opplysningar. Dette omfattar:

identifisere eksisterande arbeid med noverande og potensielle framtidige klimarelaterte konsekvensar og risikoar,
pågåande tilpasningsrelevante aktivitetar og
Gode døme både i og utanfor landet.

Identifisar eksisterande arbeid med noverande og framtidige klimarelaterte konsekvensar og risikoar

Det bør gjennomførast ei første kartlegging av eksisterande arbeid med moglege klimaendringar på kort, mellomlang og lang sikt. På globalt nivå har IPCCC utarbeidd AR6 som adresserer den mest oppdaterte fysiske forståinga av klimasystemet og klimaendringane, og samlar dei siste framstega innan klimavitskap. EEA produserer talrike indikatorar som beskriv observerte og forventa klimaendringar og konsekvensane av dei i Europa. Vidare gjev EØS-rapporten «Europe’s changing climate hazards — an index-based interactive EEA report» ei nyttig oversikt over EØS-indikatorane samt ytterlegare informasjon om den politiske konteksten. Ein påliteleg og brukarorientert klimatenesteleverandør er Copernicus Climate Change Service (C3S). C3S gjev tilgang til informasjon om tidlegare, noverande og framtidige klimatilstandar i Europa. Spesielt tilbyr Climate Data Store (CDS) skreddarsydde tenester for spesifikke offentlege eller kommersielle behov. European Climate Data Explorer er eit grafisk brukargrensesnitt som gjev interaktiv tilgang til mange klimaindeksar frå C3S Climate Data Store på ein enkel måte. Vidare tilbyr C3S årlege klimarapportar, klimabulletinar samt pilotstudiar om klimakonsekvensanalyse for utvalde sektorar gjennom Sectoral Information System (SIS). Spesielt for klimapåverknad på menneskes helse og velvære, samlar det eit vell av relevante ressursar. Det europeiske klimahelseobservatoriet kan støtte med informasjon gjennom ulike fasar av politikksyklusen, herunder utvikling, gjennomføring, overvåking og evaluering av helserelaterte tilpasningsstrategiar og -planar.

Vidare vurderer rekkja av PESETA-prosjekter (PESETA I, II, III og IV) frå Joint Research Centre (JRC) moglege biofysiske og økonomiske konsekvensar av framtidige klimaendringar for Europa.

I denne screeningsfasen bør det også takast omsyn til resultata av prosjekter og undersøkingar som fokuserer på bestemte sektorar som: Jordbruk, skogbruk, vassforvalting, fiskeri, biologisk mangfald og økosystemtenester, helse, energi, reiseliv, transport, bygg/anlegg, økonomi/industri, sivil beredskap/katastroferisikoreduksjon, arealplanlegging/jordbruksplanlegging og sosiale spørsmål. EEA gjev ei oversikt over utfordringane knytte til klimaendringar og tilpasningstiltak for landbruks-, transport- og energisektoren. Sektorsamanslutningar, konsulentselskaper eller enkeltståande offentlege verksemder skal gjennomføre sektoranalysar. Tidlegare natur-/vær- og klimarelaterte hendingar og katastrofar er dokumentert i flere internasjonale databasar, som EM-DAT eller DesInventar. På grunn av tersklar i rapporteringa har dei imidlertid sine begrensningar. Forsikringssektoren, særleg gjenforsikringsselskaper, opprettheld òg fare- og risikodatabasar. EEA opprettheld årleg ein indikator og eit instrumentbord basert på NatCatSERVICE og CATDAT (RiskLayer).

Denne breie første oversikta vil bidra til å utløyse prosessen og utvikle ei sak for tilpasning og gje grunnlag for ein meir grundig analyse på eit seinare tidspunkt. I tillegg støttar den å fremje diskusjonen om relevante aspektar ved tilpasningspolitikken, som mål, prioriterte sektorar, sårbare grupper osb.

II. Identifisere pågåande aktivitetar med relevans for tilpasning

Tilpasning bør ikkje gjerast isolert. Relevante verkemiddel og pågåande tilpasningsrelaterte tiltak (sjølv om dei moglegvis ikkje utførast under overskrifta "tilpasning") på plass, bør identifiserast, til dømes katastroferisikoreduksjon og -styring, biologisk mangfaldsvern eller arealplanlegging/romleg planleggingspolitikk. I tillegg bør eksisterande sektorvise eller regionale tilpasningsstrategiar/-planar i staten samt tverrnasjonal og europeisk tilpasnings- og tilpasningsrelevant verksemd identifiserast.

Dette kan gjerast i nært samarbeid med kolleger frå andre styresmakter og råka interessentar med følgjande vegleiande spørsmål for å identifisere pågåande aktivitetar som er relevante for tilpasning:

Har dei allereie vorte konfrontert med temaa klimaendringar eller tilpasning?
Kjenner dei til studiar eller prosjekter om klimaendringar eller tilpasning frå andre kilder (universiteter, andre forskingsinstitusjonar, departementer, andre land, etc.) som er viktige?
Finst det allereie tiltak som bidreg til tilpasning, sjølv om dei ikkje spesifikt identifiserast eller merkast som tilpasningstiltak?
Er det allereie gjennomført målretta tilpasningsrelevante aktivitetar?
Finst det eksisterande verktøy, strategiar, prosessar etc. som er viktige eller kan brukast til tilpasning til klimaendringar?
Kva er eksisterande nettverk eller initiativer relevante for tilpasning, og korleis kan dei brukast eller beslagleggjast for tilpasning?

Ei oversikt over landsspesifikke aktivitetar innan klimatilpasning er tilgjengeleg på Climate-ADAPT landssidene.

III. Utforske god praksis i eller utanfor landet

Tilpasningspraksis som fungerer godt på éit område, kan potensielt overførast for å takle liknande utfordringar på andre område med tanke på bestemte samanhengar. Utføringa av individuelle tiltak kan imidlertid avhenge av omfanget av problemet og den spesifikke omfanget av gjennomføringa. Bruk av eksisterande informasjon om god tilpasningspraksis og erfaringar (dvs. Climate-ADAPT Case Studies)kan også optimalisere individuelle ressursar og innsatsstyring.