1.4 Innsamling av opplysningar

1.4 Innsamling av opplysningar

Utvikling av tilpasningspolitikk bør baserast på dokumentasjon og robust informasjon og kunnskap. Når ein byrjar å planleggje for tilpasning, bør det foretas ei innsamling av alle potensielt relevante opplysningar. Dette inkluderer:

• identifisere eksisterande arbeid med noverande og potensielle framtidige klimarelaterte verknader og risikoar,
• pågåande tilpasningsrelevante aktivitetar
• Døme på god praksis i eller utanfor landet.

Identifisere eksisterande arbeid med noverande og framtidige klimarelaterte konsekvensar og risikoar

Det bør gjennomførast ei første kartlegging av eksisterande arbeid med moglege effektar av klimaendringar på kort, mellomlang og lang sikt. På globalt nivå har IPCC utarbeidd AR6 som adresserer den mest oppdaterte fysiske forståinga av klimasystemet og klimaendringane, og samlar dei siste framstega innan klimavitskap. Den første europeiske klimarisikovurderinga (EUCRA)er ei omfattande vurdering av dei store klimarisikoane Europa står overfor i dag og i framtida. Den identifiserer 36 klimarisikoar som trugar vår energi- og mattryggleik, økosystemar, infrastruktur, vassressursar, finansielle systemer og folks helse.

EEA utarbeid ei rekkje indikatorar som beskriv observerte og forventa klimaendringar og verknadene av dei i Europa. I tillegg gjev EEA-rapporten Europe’s changing climate hazards — an index-based interactive EEA report ei nyttig oversikt over EEA-indikatorane samt ytterlegare informasjon om den politiske konteksten. Ein påliteleg og brukarorientert leverandør av klimatenester er Copernicus Climate Change Service (C3S). C3S gjev tilgang til informasjon om tidlegare, noverande og framtidige klimatilstandar i Europa. Spesielt tilbyr Climate Data Store (CDS) skreddarsydde tenester for spesifikke offentlege eller kommersielle behov. EEAs portal for klimapåverknad og -bereiskap viser gjennom interaktive kart og kart korleis hetebølgjer, flaum, tørke og skogbrannar i aukande grad påverkar Europa, og viser døme på beredskap. European Climate Data Explorer er eit grafisk brukargrensesnitt som gjev interaktiv tilgang til mange klimaindeksar frå Climate Data Store på C3S på ein brukarvenleg måte. Vidare tilbyr C3S årlege klimarapportar, klimabulletinar samt pilotstudiar om klimakonsekvensvurdering for utvalde sektorar gjennom sitt sektorinformasjonssystem (SIS). Spesielt for klimapåverknader på menneskes helse og velvære, samlar dei eit vell av relevante ressursar.

Risk Data Hub (RDH) ved Disaster Risk Management Knowledge Centre (DRMKC) er ei plattform designa for å sentralisere og standardisere risiko-, skade- og tapsdata på eit paneuropeisk nivå.

Det europeiske klimahelseobservatoriet kan støtte med informasjon gjennom ulike fasar av politikksyklusen, inkludert utvikling, implementering, overvåking og evaluering av helserelaterte tilpasningsstrategiar og planar.

Vidare vurderer serien av PESETA-prosjekter (PESETA I, II, III og IV) frå Joint Research Centre (JRC) moglege biofysiske og økonomiske konsekvensar av framtidige klimaendringar for Europa.

Denne screeningsfasen bør også ta omsyn til resultata av prosjekter og studiar som fokuserer på bestemte sektorar som landbruk, skogbruk, vassforvalting, fiskeri, biologisk mangfald og økosystemtenester, helse, energi, turisme, transport, konstruksjon/bygningar, økonomi/industri, sivilforsvar/katastroferisikoreduksjon, arealplanlegging/landbruksplanlegging og sosiale spørsmål. Sektorsamanslutningar, konsulentselskaper eller enkeltståande offentlege einingar skal utføre sektoranalysar. Tidlegare natur-, vêr- og klimarelaterte hendingar og katastrofar er dokumentert i flere internasjonale databasar, til dømes EM-DAT eller DesInventar. Men på grunn av tersklar i rapporteringa har dei sine begrensningar. Forsikringssektoren, særleg gjenforsikringsselskapa, opprettheld òg fare- og risikodatabasar. EEA opprettheld årleg ein indikator og eit dashbord basert på NatCatSERVICE og CATDAT (RiskLayer).

Denne breie første oversikta vil bidra til å utløyse prosessen og utvikle ei sak for tilpasning og gje grunnlag for ein meir grundig analyse på eit seinare tidspunkt. I tillegg støttar det å fremje diskusjonen om tilpasningspolitiske relevante aspektar som mål, prioriterte sektorar, sårbare grupper, etc.

II. Identifisere pågåande aktivitetar med relevans for tilpasning

Tilpasning bør ikkje utførast isolert. Relevante instrumentar og pågåande tilpasningsrelaterte tiltak (sjølv om dei moglegvis ikkje utførast under overskrifta «tilpasning») som er på plass, bør identifiserast, til dømes katastroferisikoreduksjon og -handtering, vern av biologisk mangfald eller arealplanlegging/romplanleggingspolitikk. I tillegg bør eksisterande sektorvise eller regionale tilpasningsstrategiar/planar i staten samt tverrnasjonale og europeiske tilpasnings- og tilpasningsrelevante aktivitetar identifiserast.

Dette kan gjerast i nært samarbeid med kolleger frå andre styresmakter og råka interessentar med følgjande vegleiande spørsmål for å bidra til å identifisere pågåande aktivitetar som er relevante for tilpasning:

• Har dei allereie vorte konfrontert med temaa klimaendringar eller tilpasning?
• Er dei klar over online kunnskapsplattformer, regelmessige tilpasnings nyhendebrev, studiar eller prosjekter om temaet klimaendringar eller tilpasning frå andre kilder (universitet, andre forskingsinstitusjonar, departementer, andre land, etc.) som er viktige?
• Finst det allereie tiltak som bidreg til tilpasning, sjølv om dei ikkje er spesifikt identifisert eller merkte som tilpasningstiltak?
• Er det allereie gjennomført målretta tilpasningsrelevante aktivitetar?
• Er det eksisterande rapporteringsaktivitetar, verktøy, strategiar, prosessar etc. som er viktige eller kan brukast til tilpasning til klimaendringar?
• Kva er eksisterande nettverk eller initiativer som er relevante for tilpasning, og korleis kan dei brukast eller beslagleggjast for tilpasning?

Ei oversikt over landsspesifikke aktivitetar innan klimatilpasning er tilgjengeleg på Climate-ADAPT landssidene.

III. Utforsk god praksis i eller utanfor landet

Tilpasningspraksis som fungerer godt på éit område, kan potensielt overførast for å takle liknande utfordringar på andre område som vurderer bestemte samanhengar. Imidlertid kan utføringa av individuelle tiltak avhenge av omfanget av problemet og den spesifikke omfanget av gjennomføringa. Å gjere bruk av eksisterande informasjon om toppmoderne tilpasningspraksis og erfaringar (dvs. Climate-ADAPT Case Studies)kan også optimalisere individuelle ressursar og innsatsstyring. Ei oversikt over nasjonale online porteføljar av case-studiar er òg tilgjengeleg på Climate-ADAPT.

Ytterlegare ressursar

• Den europeiske klimadatautforskaren
• Europeisk klimarisikovurdering
• Copernicus’ klimateneste (C3S)
• Klimadatalager (CDS)
• Studie av tilpasningsmodellering
• Risikodatahub (RDH)
• Klimainformasjon