Nedre Donaus grøne korridor: floodplain restaurering for flaumvern

Jordbruk, skogbruk og transport har teke sin toll på naturen i nedre Donau. I andre halvdel av^{det 20.} århundre vart nær tre fjerdedelar av nedre Donaus flaumsletter avskore frå hovudelva av dikar og omgjort til landbruksområde, med påfølgjande innverknad på flaumregime. Dessutan opplevde store delar av Donau erosjon i elveleiet på grunn av grusutvinning, mudring og demningar, noko som bidro til ei senking av vasstabellar på tilstøytande jordbruksland. Eutrofiering som følgje av menneskeskapt forureining har alvorleg påverka Donau, og spesielt dei nedre delane av elva. Konvertering av flaumskog til jordbruk og monokultur hybrid poplar plantasjar har ført til meir ekstreme flaumhendingar. Store flaumhendingar i Donau-bassenget i den siste tida skjedde i 2002, 2005, 2006, 2009, 2010, 2013 og 2014.

Klimaendringane forventast å auke flaumrisikoen over heile Donau-bassenget ytterlegare, når det gjeld intensitet, varigheit og hyppigheit av hendingar. Det er òg eit større høve for flash flaum hendingar i tørre periodar. Det er imidlertid betydeleg usikkerheit i kvantifiseringa av framtidige flaumhendingar på grunn av manglar i estimeringa av framtidig nedbør.

Den nedre Donau Green Corridor-avtalen har som mål å:

• bevare totalt 935000 hektar, inkludert forbetra beskyttelse for 775000 hektar med eksisterande verneområde og ny beskyttelse for ytterlegare 160000 hektar,
• gjenopprette 224.000 hektar naturleg flaumslette;
• Fremje berekraftig bruk og utvikling langs dei 1 000 km nedstraums Donau, inkludert Donaudeltaet.

Restaureringa av flaumsletter er meint å gje rom for å behalde og trygt frigjere flaumvatn.

I Nedre Donau Green Corridor-avtalen vart regjeringane i Bulgaria, Romania, Moldova og Ukraina samde om å gjenopprette 224.000 hektar flaumslette, som ein del av eit breiare bevart område på 935.000 hektar som dannar Nedre Donau Green Corridor. Desse ambisiøse måla forventast å bli oppfylt i eit langsiktig perspektiv.

Innan 2020 var restaureringa i gang på meir enn 60000 hektar med flaumsletter i nedre Donau. Diker har vorte fjerna, slik at elva kan ta opp att sin naturlege kurs. Invasive vegetasjonsartar har vorte rydda. Titusenvis av innfødde tre har vorte planta på dusinvis av små stader. Dette bidreg til at skogane regenerer naturleg over eit mykje større område. I Romania har 6000 hektar med flaumsletter på øyane Babina og Cernovca, Mahmudia, Balta Geraiului, Gârla Mare — Vrata vorte eller vert kopla til elva, og skapar ein mosaikk av habitatar. Etter kvart som naturlege prosessar har vorte gjenoppretta, har mange fugleartar kome tilbake og fiskebestandane har auka. På Tataru-øya i Ukraina vart tradisjonelle storferasar henta inn for å kontrollere invasive artar. Dike vart fjerna for å tillate 750 hektar land å oversvømme naturleg, noko som gjev rik fôring, avl og gyteområde for dyreliv. Frå og med i dag går føre seg det framleis nokre restaureringsprosjekter, til dømes Gârla Mare og Vrata som vil ha innverknad på eit område på 2000 hektar.

Dekommisjonering av underpresterande flaumverndykkar og gjenoppretting av flaumfelt bidreg til sikrare og meir effektiv flaumvassbevaring, meir robuste og pålitelege ferskvasssøkosystemtenester, lågare vedlikehaldskostnader for infrastruktur og styrkte lokale økonomiar gjennom diversifisering av levebrød basert på naturressursar. I løpet av 2013 flaum i Donau, langs nedre Donau var det ingen flaum, sjølv om vatnet var over gjennomsnittleg nivå.

WWF har teke ansvar for Lower Danube Green Corridor initiativet som ein del av WWF Living Planet Programme som har som mål å sikre bevaring av viktige biologiske ressursar og økosystemar inn i neste tusenår. I prosjektet Lower Danube Green Corridor samarbeider WWF tett med regjeringane i landa — Bulgaria, Romania, Moldova og Ukraina — som signerte avtalen, samt lokale interessentar. For å nå måla utarbeidde kvart land ein handlingsplan der ytterlegare flaumområde vart utpeikt for beskyttelse og restaurering. Desse handlingsplanane beskreiv for kvart utpeikt område kva for konkrete tiltak som var nødvendige og kva for tiltak som måtte settast i verk for å gjennomføre desse tiltaka.

Involverte interessentar støtta ei regelmessig utveksling av informasjon — gjennom møte og ved å etablere kontaktpunktar ved miljøverndepartementa i dei fire deltakarlanda — for å oppnå effektiv beskyttar av den grøne korridoren ved nedre Donau. WWF spelte ei tilretteleggande rolle for å auke kommunikasjonen og samarbeidde mellom landa i Den grøne korridoren ved nedre Donau. Det støtta også gjennomføringa av konkrete restaureringsprosjekter, som modellar som skal skal oppskalerast.

Både borgarar og miljøorganisasjonar vart tilbode høvet til å spele ei aktiv rolle i beslutningsprosessar. WWF har gjennomført medvitegjeringskampanjar og òg direkte engasjert ålmenta og frivillige organisasjonar i beslutningsprosessen i prosjektområdet. Aktiv lobbyverksemd har vorte gjort på nasjonalt og internasjonalt nivå for å auke gjennomføringa av den grøne korridoren ved nedre Donau.

Vidare vart partnarar søkt lokalt og nasjonalt så vel som internasjonalt, dvs. GEF, UNDP, UNEP, Verdsbanken, EU, WWF, IUCN, Ramsar-konvensjonen og andre regjeringar (dvs. Austerrike, Tyskland, Danmark, Nederland), for å anmode om samarbeid og hjelp til å opprette og halde ved like ein grøn korridor i nedre Donau. Hovudfinansieringa kom frå WWF, nasjonale styresmakter, EU og næringslivet.

I dag, på grunn av politiske endringar, er hovudutfordringa for WWFs verksemd å overtyde styresmaktene om dei multi-gunstige effektane av naturbaserte løysingar, som flaumsletter og våtmarksrestaurering for å auke klimaendringas motstandskraft.

Internasjonale avtalar for betre vass- og elveforvalting har vore eit kraftig verktøy for endring i Donau-bassenget. Å gjenopprette miljøets naturlege motstandskraft mot klimahendingar (i dette tilfellet storskala tilpasning) ved å avvikle underpresterande vassinfrastruktur og dermed forbetra den naturlege kapasiteten til å behalde og frigjere toppflaumar, gjev ytterlegare fordelar både for natur og menneske. Nye høve for økoturisme, fiske, beite og fiberproduksjon styrkar lokale økonomiar. Den resulterande høgare kvaliteten på habitatar tiltrekkjer seg eit breiare spekter av artar, inkludert truga.

Nedre Donau Green Corridor Agreement fungerte som eit utmerkt grunnlag for å omsetje statlege beslutningar til handlingar. I land som Romania og Bulgaria bidro implementeringa av Natura 2000-nettverket betydeleg til å auke området under beskyttelse. Harmoniseringa av miljølovgivinga med EUs krav, spesielt implementeringa av vassrammedirektivet, opna nye høve for å gjenopprette lateral tilkopling. I andre tilfelle var behovet for lokalsamfunna å ha tilgang til forbetra naturressursar den viktigaste drivaren.

Riktig merksemd på spørsmålet om eigarskap til land var nøkkelen til suksess i prosjektet. I kvart restaureringsprosjekt måtte nokre til eit dusin grunneigarar — avhengig av storleiken på restaureringsområdet — vere overtydd om at ei endring i arealbruk ville vere gunstig for dei. Når det gjeld private grunneigarar, var det viktig å forsikre seg om at dei ikkje misser eigedomsrettane. WWF starta to pilotprosjekter i Romania, der lokalsamfunn og enkeltpersonar ga sitt land for å bli overfløymd. Utløyseren til å akseptere ei slik streng endring i arealbruk var forståinga av fordelane som følgje av å endre det uproduktive dyrkbare landet til våtmarker. Gjennomføringa av restaureringsprosjekta vil truleg bli akselerert dersom økonomiske mekanismar for grunneigarar er på plass (til dømes EU-finansiering av restaurering av flaumplain); Dette er imidlertid ikkje tilfelle i nokon av dei deltakande landa.

Ein annan suksessfaktor var at ein uavhengig organisasjon med kunnskap — i dette tilfellet WWF — tok leiinga. Det heldt fram med å setje innsats i å bringe landa saman, gje teknisk og økonomisk støtte til møter og bakgrunnsdokumentar, oppmuntre regjeringar til å halde seg forplikta, etc. Det mest overtydande argumentet for å signere avtalen var behovet for å ha ei heilskapleg tilnærming i naturvern og miljøvern for nedre Donau. Sikkert har tilgjengelegheita av økonomiske ressursar vore viktig, men til slutt antas den politiske viljen i kvart land å vere den avgjerande faktoren for å faktisk flytte til implementering i større skala.

Restaureringa av flaumsletta langs den grøne korridoren ved nedre Donau har vorte anslått til å koste 183 millionar euro.

Restaurering av våtmarker er ikkje berre viktig for naturen, men òg for menneske når det gjeld økosystemtenester. Det store utvalet av fordeler restaureringa gjev inkluderer flaum og tørke leiing gjennom å halde og sakte sleppe vatn, vassreinsing gjennom filtrering, produksjon av naturressursar (t.d fisk og siv), støtte til fritidsaktivitetar og mange andre. Desse økosystemfordelane gjev òg økonomiske fordelar, til dømes unngåing av flaumskadar.

Forventa årleg inntening gjennom økosystemtenester (flaumkontroll, vassreinsing, grunnvasspåfylling, sediment og næringsretensjon, reservoarer av biologisk mangfald, rekreasjon, turisme, etc.) frå restaurerte flaumfelt vart anslått til 111,8 millionar EUR per år. Kvart hektar restaurert flaumslette anslås å gje 500 EUR per år i økosystemtenester, noko som bidreg til å diversifisere levebrødet til lokalbefolkninga (Mansourianeit al., 2019).

Nedre Donaus grøne korridor fann sitt juridiske grunnlag i:

• Strategisk handlingsplan for beskyttelse og restaurering av Donau-bassenget
• Donau-elvas klimatilpasningsstrategi
• GEF Donau River Pollution Reduction Programme Transboundary Analysis (Program for reduksjon av forureining frå elvar ved Donau)
• Ei rekkje våtmarksrelaterte aktivitetar i Donaubassenget finansiert av EU Phare Multibeneficiary Programme for Environment som understreka behovet for å setje i verk tiltak for å beskytte og gjenopprette våtmarker og flaumplainhabitater i heile Donau-bassenget;
• Konvensjonen om våtmarker av internasjonal betydning, særleg som fuglehabitat (Ramsar, 1971)
• Konvensjonen om bevaring av ville dyr og naturlege habitatar i Europa (Bern, 1979)
• Den paneuropeiske strategien for landskap og biologisk mangfald
• Nasjonale strategiar og forpliktingar for å beskytte biologisk mangfald;
• Konvensjonen om samarbeid for beskyttelse og berekraftig bruk av Donau (Sofia, 1994)
• Forsterkning av prinsippet om felles handling frå Donau-landa for å beskytte og gjenopprette vasskvaliteten og miljøtilhøva i Donau-elvas økosystem;
• Donau River Basin Management Plan (engelsk).

Nedre Donau Green Corridor-programmet starta i 2000 og går føre seg sidan utan forventa sluttid.

Tiltak som tek sikte på å skape ein grøn korridor langs den nedre Donau-elva, er meint å vere permanente, viss dei haldast ved like riktig.

Orieta Hulea
Conservation Director WWF International
Danube-Carpathian Programme
E-mail: ohulea@wwfdcp.ro 

Camelia Ionescu
Freshwater Project Manager
WWF Romania
E-mail: cionescu@wwf.ro 

Iulia Puiu
Project Manager for Wetland Restoration Projects
WWF Romania
E-mail: ipuiu@wwf.ro 

WWFs internasjonale program for Donau-Karpatene