Restaurering av elvar og elvesletter

Rehabilitering og restaurering av elvar og flaumsletter omfattar eit stort utval av tiltak som har felles vekt på naturlege funksjonar av elvar, som kan ha gått tapt eller forringa av menneskelege inngrep (t.d. damming, bygging av elvar og fyllingar, sediment mudring, endring av naturlege former for elvar, bygging av infrastruktur på flaumsletta, etc.). Mange europeiske elvar har vorte betydeleg endra dei siste tiåra for å tene berre ein dominerande funksjon (t.d navigasjon) eller få flere. Einsidig bruk, utan omsyn til ulike funksjonar, er imidlertid ikkje lenger optimal og erstattast av ei integrert tilnærming. Restaurering av elv og flaumfelt er gjort for å redusere dei negative effektane av menneskelege modifikasjonar, noko som ikkje berre gjev fordelar for elvas økologiske funksjon, men òg for det menneskelege samfunn, som i tilfelle av flaumrisikoreduksjon, forbetring av vasskvalitet og grunnvassladning. Floodplains er eit naturleg system for å bevare og gjenopprette. River og floodplain rehabilitering og restaurering inneber komplekse og lange inngrep; Aukande støtte og offentleg medvit er avgjerande som dei tekniske og økologiske komponentane.

Rehabilitering og restaurering av flaumsletter og elv våtmarker gjev sesongmessige akvatiske habitatar, skapar korridorar av innfødde riparian skogar og skapar skuggefulle elve- og terrestriske habitatar. Vidare bidreg det til å behalde og sakte frigjere utslepp frå vassførekomstar, samt å lette grunnvassoppladning og forbetra vasskvaliteten. Infiltrasjonskapasiteten til mange jordsmonn i Europa endra seg på grunn av betydelege endringar i arealbruken; Snøggleiken som nedbør er i stand til å infiltrere og lade grunnvassførekomstar er derfor avgrensa på mange område. Klimaendringar relatert variasjon i nedbør og auke av ekstreme hendingar kan føre til lengre periodar med tørke og flaum som ytterlegare forverrar situasjonen. Restaurering av elvar og elvesletter kan bidra til å forbetra det hydrologiske regimet og takle desse klimaendringane. Vidare kan elv våtmarker bidra til å oppretthalde funksjonen av elvemunningen og delta økosystemer og skape naturlege land funksjonar som fungerer som storm bufferar, og dermed beskytte folk og eigedom frå flaum skadar, òg knytte til havnivåstiging og storm surges.

Forbetring av vasslagringskapasiteten i flaumsletta gjennom Natural Water Retention Measures (NWRM) er ein del av elverehabilitering og restaurering og kan vere ganske nyttig for å redusere flaumrisiko. Implementering av NWRM kan òg skje på jordbruksland; Generelt held fram med å vere jorda bøndenes eigedom og brukast til mellombels vasslagring. Retensjonsområde er meint å ta imot topputslepp av elvar og dermed forhindre flaum andre stader. Nødoppbevaringsområde kan plasserast langs dei store elvane for å ta imot store mengder vatn under ekstreme tilhøve for å forhindre livstruande situasjonar og store skadar andre stader i t.d. urbane eller landbruksområde.

Flytting av vasssårbare arealbrukstypar og aktivitetar til område med lågare flaumrisiko er eit anna alternativ, noko som kan leggja til rette for reetablering av meir naturlege hydrologiske regime (sjå tilpasningsalternativet”Retrett frå høgrisikoområde”). Kostnaden for desse tiltaka kan vera høg ved behov for ekspropriasjon, riving og ombygging andre stader av infrastruktur og økonomisk verksemd. Elver og flaumfelt i flytta område har eit stort potensial for restaurering, noko som ikkje berre gjev forbetra habitatar, men bidreg til flaumvern ved å skape nye oppbevaringsområde.

I enkelte særlege tilfelle kan tiltak også omfatta tilpasning av mudringspraksis til endringar i vassdjupn, seilbarhet, erosjon og silting i elvar. Dersom beslutninga om å utdjupe navigasjonskanalane for skipstrafikken ans som uunngåeleg, bør mudring gjennomførast med minst mogleg påverknad og/eller ved å sikre at tilstrekkelege økologiske forhold oppretthaldast i tilstøytande område, t.d. ved å opprette bufferstriper. Bruk av (og finansiering) rehabilitering av elva og dens flaumsletter, også som ei kompenserande tilnærming til utdjupinga av navigasjonskanalen, kan sikre at habitatar og deira tenester (til dømes flaumvern) oppretthaldast.

Det har vore aukande interesse i Europa for rehabilitering av elvar og flaumsletter, som i tilfellet med arealplanleggingsprogrammet”Room for the River” i Nederland. Dette programmet inkluderte ei rekkje tiltak som førte til rehabilitering og restaurering av elvesenger og flaumsletter, for å skape meir plass til elvane og redusere vasstanden, til dømes: Senking av flaumslettene, flytting av diker lenger inn i landet, senking av elvene langs elvane og utdjuping av sommarbedane. Andre døme er Anglian River Basin Management Plan i Storbritannia, som inkluderer ulike elverestaureringsprosjekter med sikte på å redusere verknaden av hydromorfologiske modifikasjonar. Andre tiltak for restaurering av flaumsletter er drive av rammedirektivet for vatn (WFD), t.d. , dei som finn stad i Rheinvorland-Süd ved øvre Rhinen, Bourret ved Garonne og Long Eau-elva i England. Mange elverestaureringsprosjekter er delfinansiert av EU LIFE-programmet. Desse prosjekta er ofte sett opp og gjennomført ved å oppmuntre til samarbeid mellom vassteknikk, flaumvern, arealforvalting og naturvern.

Gjennomføringa av dette tilpasningsalternativet krev involvering av ulike aktørar (elvforvaltarar, bønder, innbyggjarar i landsbyar, etc.) som bør vere involvert for å gjere vedtakinga av tilpasningsalternativet mogleg. Tidleg involvering av viktige interessentar er avgjerande for korrekt handtering av konfliktar, t.d. knytte til arealbruk og arealeigedomar.

Gjennomføring av tiltak for restaurering av elv og elvesletter kan ha negative effektar på navigasjonen, og varierande effektar (både positive og negative) på turisme, landbruk og drenering. Generelt er det meint å ha positive effektar på biologisk mangfald og bevaring av habitat. Det er imidlertid ikkje alltid mogleg å implementere fordi nokre gonger tillet dei kunstige elvemarginane ikkje naturleg restaurering av elva.

Suksessfaktorar inkluderer generelt sterkt samarbeid mellom offentlege styresmakter og andre interessentar, auka støtte og skape offentleg medvit. Sidan rehabiliteringstiltaka er svært saksspesifikke, er deira effektivitet og effektivitet òg svært avhengig av lokale forhold og dei spesifikt anvendte tiltaka.

Fordelane med rehabilitering og restaurering av elvar og flaumfelt inkluderer:

• Auka beskyttelse mot flaum relatert til høg nedbør hendingar, på grunn av auka straumningskapasitet i elvesystemet under flaum hendingar, og/eller redusert snøggleik på vasstraumen;
• Auka beskyttelse mot flaum relatert til havnivåstiging og stormflod, takka vere bufferverknaden av elvemunning og delta våtmarker;
• Bevaring av naturlege habitatar, forbetra økologisk tilkopling og relaterte positive effektar på biologisk mangfald;
• Oppretthalding av funksjonar i akvatiske økosystemar og relaterte tenester til det menneskelege samfunn;
• Auka grunnvatn opplading.

Passiv restaurering av elva, til dømes å forlate elvevedlikehald, som er rimelegare og lettare å søkje på lengre strekningar av elva, kan føre til samanliknbare positive miljøeffektar på nedbørsfeltet som dyre aktive restaureringsteknikkar.

Kostnadane kan vere av forskjellig art (t.d. investeringar, vedlikehald, kompensasjon osb.) og varierer betydeleg i Europa og frå sak til sak. Når det til dømes gjeld programmet «Room for the River» i Nederland, kan opprettalsen av vasslagringstiltak i driftseiningar kompenserast år for år for den anslåtte skaden på avlingar eller betalast éin gong for reduksjonen i verdien av jorda. Begge typar kostnadar avheng av sannsynet for oversvømming.

Rehabilitering og restaurering av elvar og flaumsletter, inkludert NWRM, bidreg til å nå måla for viktige EU-politikkar som vassrammedirektivet (WFD), flaumdirektivet (FD) og habitat- og fugledirektivet. Elverehabilitering og restaurering kan finansierast òg under Rural Development Policy of the Common Agricultural Policy (CAP) samt under INTERREG (European Territorial Co-operation, ETC) og LIFE ±programma.

Gjennomføringstida avheng i stor grad av omfanget av søknaden, dei spesifikke tilhøva i intervensjonsområdet og dei vedtekne tiltaka. Generelt er rehabilitering og restaurering av elv og flaumfelt ein kompleks prosess som krev langsiktig intervensjon. Den kan variere frå éit år (t.d. ved svært spesifikke og avgrensa inngrep, som mudring eller oppretting av bufferstriper) til meir enn 25 år (t.d. når det gjeld programmet «rom for elvane»).

Ved kontinuerleg vedlikehald kan dei fleste rehabiliteringstiltaka vare på ubestemt tid.