Rehabilitering og restaurering av elvar og flaumsletter

Rehabilitering og restaurering av elver og flaumsletter omfattar eit stort utval av tiltak som har til felles vekta på elvars naturlege funksjonar, som kan ha gått tapt eller degradert av menneskelege inngrep (t.d. damming, bygging av dikar og fyllingar, mudring av sedimenter, endring av naturlege former for elvar, bygging av infrastruktur på flaumsletta, etc.). Mange europeiske elvar har vorte betydeleg endra dei siste tiåra for å tene berre ein dominerande funksjon (t.d navigasjon) eller få flere. Einsidig bruk, utan omsyn til ulike funksjonar, er imidlertid ikkje lenger optimal og erstattast av ei integrert tilnærming. Restaurering av elvar og flaumsletter gjerast for å redusere dei negative effektane av menneskelege modifikasjonar, noko som ikkje berre gjev fordelar for elvas økologiske funksjon, men òg for det menneskelege samfunn, som i tilfelle flaumrisikoreduksjon, forbetring av vasskvalitet og grunnvassoppladning. Floodplains er naturleg system for å bevare og gjenopprette. Rehabilitering og restaurering av elver og flaumsletter inneber komplekse og lange inngrep; Aukande støtte og offentleg medvit er avgjerande som dei tekniske og økologiske komponentane.

Rehabilitering og restaurering av flaumsletter og elv våtmarker gjev sesongmessige akvatiske habitatar, skapar korridorar av innfødde riparian skogar og skapar skuggefulle elve- og terrestriske habitatar. Vidare bidreg det til å behalde og sakte frigjere utslepp frå vassførekomstar, samt å lette opplading av grunnvatn og forbetra vasskvaliteten. Infiltrasjonskapasiteten til mange jordartar i Europa endra seg på grunn av betydelege endringar i arealbruken. Snøggleiken som nedbør er i stand til å infiltrere og lade grunnvassførekomstar er derfor avgrensa i mange område. Klimaendringar relaterte variasjon i nedbør og auke av ekstreme hendingar kan føre til lengre periodar med tørke og flaum som ytterlegare forverrar situasjonen. Restaurering av elvar og flaumsletter kan bidra til å forbetra det hydrologiske regimet og takle desse klimaendringane. Vidare kan elve våtmarker bidra til å oppretthalde funksjonen til økosystema i elvemunningar og delta og skape naturlege landfunksjonar som fungerer som stormbuffarar, og dermed beskytte menneske og eigedom mot flaumskadar, òg relatert til havnivåstiging og stormflod.

Forbetring av vasslagringskapasiteten i flaumsletta gjennom Natural Water Retention Measures (NWRM) er ein del av rehabilitering og restaurering av elvar og kan vere ganske nyttig for å redusere flaumrisikoen. Gjennomføringa av NWRM kan òg skje på jordbruksland; Generelt held fram med å vere landet eigedom av bønder og brukast til mellombels vasslagring. Oppbevaringsområde er meint å ta imot topputslepp av elvar og dermed forhindre flaum andre stader. Beredskapsområde kan plasserast langs dei store elvane for å ta imot store mengder vatn under ekstreme tilhøve for å forhindra livstruande situasjonar og store skadar andre stader i t.d. urbane eller landbruksområde.

Flytting av vasssårbare arealbrukstypar og -aktivitetar til område med lågare flaumrisiko er eit anna alternativ, noko som kan lette reetableringa av meir naturlege hydrologiske regime (sjå tilpasningsalternativet «Tilbaketrekkingfrå høgrisikoområde»). Kostnadane ved desse tiltaka kan vera høge i tilfelle behov for ekspropriasjon, riving og ombygging andre stader av infrastruktur og økonomisk verksemd. Elver og flaumsletter i flytta område har eit stort potensial for restaurering, noko som ikkje berre gjev forbetra habitatar, men bidreg til flaumvern ved å skape nye oppbevaringsområde.

I enkelte særlege tilfelle kan tiltak også dreie seg om tilpasning av mudringspraksis til endringar i vassdjupn, seilbarhet, erosjon og silting i elvar. Dersom beslutninga om å utdjupe navigasjonskanalar for skipstrafikk ans som uunngåeleg, bør mudring gjennomførast med minst mogleg påverknad og/eller ved å sikre at tilstrekkelege økologiske forhold oppretthaldast i tilstøytande område, t.d. ved å opprette bufferstriper. Bruk (og finansiering) rehabilitering av elva og dens flaumsletter, òg som ei kompenserande tilnærming til utdjuping av navigasjonskanalen, kan sikre at habitater og deira tenester (til dømes flaumvern) oppretthaldast.

Det har vore ei aukande interesse i Europa for rehabilitering av elvar og flaumsletter, som i samband med arealplanleggingsprogrammet”Romfor elva”i Nederland. Dette programmet inkluderte ei rekkje tiltak som førte til rehabilitering og restaurering av elvesenger og flaumsletter, for å skape meir plass til elvane og redusere vasstanden, til dømes: Senking av flaumslettene, flytting av dikar lenger inn i landet, senking av dikar langs elvane og utdjuping av sommarsengene. Andre døme er Anglian River Basin Management Plan i Storbritannia, som inkluderer ulike elverestaureringsprosjekter som tek sikte på å redusere verknadene av hydromorfologiske modifikasjonar. Andre tiltak for restaurering av flaumsletter er drive av vassrammedirektivet (WFD), til dømes dei som finn stad i Rheinvorland-Süd ved øvre Rhinen, Bourret ved Garonne og Long Eau-elva i England. Mange elverestaureringsprosjekter er delfinansiert av EU LIFE-programmet. Desse prosjekta er ofte sett opp og implementert ved å oppmuntre til samarbeid mellom vassteknikk, flaumvern, arealforvalting og naturvern.