Naturbaserte løysingar

Hovudbodskap

• EU-kommisjonen definerer naturbaserte løysingar som «løysingar som er inspirert og støtta av naturen, som er kostnadseffektive, samtidig som dei gjev miljømessige, sosiale og økonomiske fordelar og bidreg til å byggja motstandskraft. Slike løysingar bringar meir og meir mangfaldige natur- og naturtrekk og prosessar inn i byar, landskap og sjølandskap, gjennom lokalt tilpassa, ressurseffektive og systemiske inngrep.” Naturbaserte løysingar må vera til nytte for biologisk mangfald og støtte leveringa av ei rekkje økosystemtenester.
• Dei sameinte nasjonane vart samde i mars 2022 på den femte FNs miljøforsamling (UNEA 5) samde om ein resolusjon om naturbaserte løysingar som presenterer mange likskapstrekk med EU-kommisjonens definisjon.
• Naturbaserte løysingar anerkjennast som fleirbruksløysingar som ofte har større medverknad enn tradisjonelle tekniske tiltak. EUs tilpasningsstrategi, oppdatert i 2021, legg stor vekt på økosystembaserte tilnærmingar, og spesielt på naturbaserte løysingar. Relevante EU-politiske rammeverk er dermed ikkje berre EUs tilpasningsstrategi, men òg strategien for grøn infrastruktur og strategien for biologisk mangfald. Måla for økosystemgjenoppretting er særleg relevante i denne samanheng.
• Å gje regionale og lokale styresmakter og interessegrupper høve til å identifisere og implementere naturbaserte løysingar krev kapasitetsbygging og kunnskapsdeling. På EU-nivå er det oppretta flere relevante informasjonsplattformer for dette føremålet. Dei regionale initiativa støttast vidare gjennom dedikerte EU-finansieringsordningar og nettverksinitiativar, inkludert EUs oppdrag om tilpasning til klimaendringar.

Potensial for naturbaserte løysingar for tilpasningspolitikk og tiltak under eit klima i endring

Økosystembasert tilpasning fokuserer på restaurering og forbetring av økosystemtenester for å beskytte samfunnet mot negative konsekvensar av klimaendringar. Etter kvart som klimaendringane vert tydelegare, til dømes tørke, flaum eller ekstreme temperaturar, aukar behovet for tilpasningstiltak. Klimaendringane påverkar mange sektorar og regionar i Europa. Naturbaserte løysingar (NbS) omfattar ei rekkje økosystembaserte tilnærmingar som tek sikte på å auke motstandskrafta mot klimaendringar. NbS er typisk interessentdrive og skreddarsydd for regionale forhold (sjetteIPCC-rapport; EU-strategi for tilpasning til klimaendringar. EEAs rapport om NbS i Europa gir ei detaljert oversikt over ulike NbS-konseptar og deira anvendelse i politiske sektorar.  NbS er eit av dei fem sentrale typetiltaka for tilpasning i medlemsstatanes frivillige rapportering om tilpasningstiltak.

NbS inneber typisk kystsonevern, våtmarksrestaurering, restaurering av elv/flomplain, agroforestry, naturnær skogbruk, (peri) urban greening og jordvern. NBS kan dermed levere tenester som erosjonskontroll, tørke og flaumførebygging, karbonbinding, kjøling og brannførebygging. Vitskapleg prov for desse mange fordelane og praktisk kunnskap veks raskt i Europa, støtta av EU Horizon 2020 og Horizon Europe-finansierte forskingsprosjekter.

Effektiviteten av NbS er svært avhengig av den lokale konteksten. Tekniske standardar, samarbeidsstyring, kunnskapsoverføring, kapasitetsbygging og tilstrekkeleg finansiering vil styrke gjennomføringa. Involvering av lokale interessentar er viktig.

Restaurerte økosystemar som torvmyr og skog kan sjølv bli påverka av klimaendringar, noko som potensielt gjer NbS mindre effektiv på lang sikt. Derfor bør utforminga av NbS-prosjekter byggje på framtidsretta studiar av forventa konsekvensar av klimaendringar.

Rammeverk for politikk

På globalt nivå har FNs konvensjon om biologisk mangfald eksplisitt støtta økosystembaserte tilnærmingar som fastset knyta til mål og nyleg vedteke frivillige retningslinjer for utforming og effektiv implementering. Også Sendai Framework for Disaster Risk Reduction 2015-2030 oppfordrar til økosystembaserte tilnærmingar for å byggje motstandskraft og redusere katastroferisiko.

Som ein del av European Green Deal vedtok EU-kommisjonen EUs strategi for biologisk mangfald 2030, som anerkjenner naturgjenoppretting som eit sentralt bidrag til både reduksjon og tilpasning av klimaendringar, og fremjar også integrasjonen i byplanlegging. 22. juni 2022 la EU-kommisjonen fram eit forslag til juridisk bindande EU-mål for naturgjenoppretting, med sikte på å auke biologisk mangfald, redusere og tilpasse seg klimaendringar og førebyggje og redusere konsekvensane av naturkatastrofar.

Den nyleg oppdaterte EU-strategien for tilpasning til klimaendringar legg stor vekt på NbS som ein tverrsnittsprioritet. Implementeringa av desse er til dømes medverkande til integrert forvaltning av nedbørsfelt i samsvar med rammedirektivet for vatn.

Storskala NbS spelar ei viktig rolle i å fremje solidaritetsprinsippet nemnt i flaumdirektivet, sidan dei krev strategiar som adresserer arealforvalting på tvers av grenseoverskridande landskap eller jurisdiksjonar, som involverer eit stort utval av aktørar og interessentar.

Gjennomgangen av strategien for grøn infrastruktur for 2019 legg vekt på dei økonomiske, sosiale og andre fordelane som følgjer av grøn infrastruktur og økosystembaserte løysingar. To rettleiingsdokumentar om økosystemtenester og Green Infrastructure fokuserer på implementering for beslutningstakarar på EU-nivå grøn og blå infrastruktur: EUs rettleiingsdokument om eit strategisk rammeverk og EUs rettleiingsdokument om integrering av økosystemer og deira tenester i beslutningsprosessar.

Forbetring av kunnskapsgrunnlaget

EEAs rapport om NbS-løysingar i Europa utforskar korleis NbS kan bidra til å forhindre dei verste konsekvensane av klimaendringar og tap av biologisk mangfald og økosystemar. Denne publikasjonen gjev ein aktuell og rettidig analyse av NbS, samtidig som den identifiserer kunnskapshull og dei gjenverande utfordringane som hindrar ei breiare implementering på lokalt nivå. EU-finansierte forskingsprosjekter, derav dei fleste adresserer tilpasning, er oppført i ein infografikk. IUCN har også utvikla ein global standard for NbS og gir NbS verktøy for å takle klimaendringar.

Under paraplyen til NbS fell omgrepet grøn infrastruktur. EUs medlemsstatar har utvikla eit breitt spekter av aktivitetar når det gjeld den nasjonale politiske ramma, integrering av grøn infrastruktur i sektorpolitikken, styrking av kunnskapsbasen og gjennomføring av spesifikke GI-prosjekter.  Denne informasjonen finst i Biodiversity Information System for Europe,BISE.

Under det EU-finansierte Horisont 2020-programmet vart det gjort eit betydeleg samarbeid for å gje utøvarar eit omfattande rammeverk for NbS-konsekvensvurdering, og eit robust sett med indikatorar og metodar for å evaluere verknaden av NbS. Dette har resultert i ei handbok for utøvarar og eit tilsvarande vedlegg av metodar og ei oversikt over studiar og publikasjonar om GI finansiert av EU-kommisjonen.

Flere portalar og nettsider gjev døme og bakgrunnsinformasjon om NbS:

• OPPLA-plattforma  deler praktisk kunnskap om naturkapital, økosystemtenester og NbS, og tilbyr eit breitt spekter av casestudiar, produkter og verktøy;
• Det naturbaserte Urban Innovation H2020 NATURVATION-prosjektet utvikla viktige ressursar om NbS for klima, inkludert eit urbant naturatlas med nesten 1000 døme på NbS frå over 100 europeiske byar som bidreg til å tilpasse bysystemet til klimaendringar og europeiske vurderingskart over fordelane med NbS for å redusere Urban Heat-øya for dei 775 urbane områda over heile EU;
• H2020 Network Nature-prosjektet støttar systemisk kunnskapsoverføring med ressursbiblioteket og case study findar. Begge inneheld informasjon om NbS for klima;
• Plattforma Natural Water Retention Measures (NWRM)samla informasjon om GI brukt på vasssektoren, med ein stor katalog av tiltak og case-studiar;
• FNs rammekonvensjon om klimaendring (UNFCCC) har ein «database over økosystembaserte tilnærmingar til tilpasning» i kunnskapsportalen for tilpasning,
• NbS Initiative er eit tverrfagleg program med fokus på vitskap, politikk og praksis av NbS og tilbyr to knyta globale plattformer ('NbSEvidence Platform'og 'NbS Policy Platform');
• EBA Solution Portalfremjar deling av case-studiar og døme på økosystembasert tilpasning frå ulike regionar og økosystemar over heile verd;
• Knowledge4Policy (K4P) er EU-kommisjonens plattform for kunnskapsbasert politikkutforming. Denne plattforma lenkjer til mellom anna ei handbok om verknaden av NbS for utøvararog ein tilstand av finans for naturen;
• BiodivERsA-databaseninneheld den noverande tilstanden for forsking på biologisk mangfald og tilhøyrande økosystemtenester i Europa når det gjeld prosjekter, program og finansiering. BiodivERsA har pågåande prosjekter som følgje av ei eksplisitt oppfordring om biologisk mangfald og klimaendringar. NbS/økosystembasert tilpasning var éit av dei fire temaa i utlysinga.

Støttar finansiering og investeringar

Det fleirårige finansielle rammeverket (MFF) fastset EUs budsjett. For 2021-2027-utgiftsperioden er minst 30 % av det totale EU-budsjettet avsett til klimamål. Den nye EUs strategi for biologisk mangfald 2030 framheva at ein betydeleg del av EUs budsjett dedikert til klimatiltak vil bli investert på biologisk mangfald og NbS. Generelt kan tilpasningsmiddel kombinerast frå ulike kilder, og mange av dei støttar også NbS til tilpasning.

EU-forsking fram til 2030, relevant for NbS, finansierast under:

• Horisont Europa, der klyngje 6 er mest relevant for miljøtilnærmingar til klimatilpasning og katastroferisikoreduksjon, katastroferisikoreduksjon,
• Life Climate Action støttar overgangen til ein lågkarbon og klimarobust økonomi.
• Europeiske struktur- og investeringsfond, særleg Det europeiske fond for regionutvikling
• Cost-tiltak, finansiering nedanfrå og opp, opne forskings- og innovasjonsnettverk.

Økonomisk støtte til NbS kan også gjevast i samsvar med EUs utjamningspolitikk eller EUs felles landbrukspolitikk.

EU Mission on Adaptation to Climate Change støttar regionar, byar og lokale styresmakter i deira innsats for å byggja motstandskraft mot verknadene av klimaendringar, og gjev finansiering som ein del av Horizon Europe, EUs rammeprogram for forsking og innovasjon. Regionar og lokale styresmakter i land som er knytte til Horisont Europa eller i land som forhandlar foreininga til Horisont Europa kan vera involvert i misjonsaksjonane. Bedrifter kan òg vere kvalifisert til å delta, til dømes som innovatørar som tilbyr innovative løysingar eller klimatenester. Finansieringsmuligheter finst på portalen for finansiering og anbod, særleg under Horisont Europas arbeidsprogram 2023-2024.

Ei omfattande oversikt finst på EU-finansieringssida for tilpasningstiltak.

Støttar implementeringa

EU-kommisjonen har gjeve rettleiing i Handbook for implementering av NbS for vasstryggleik, ei handbok for utøvarar å evaluere verknaden av NbS og mange andre ressursar knytte til arealplanlegging, offentlege anskaffingar, økonomi, næringsliv og styring av NbS omgruppert på Network Nature EU-plattform på NbS.

Medlemsland, regionar og byar vil vere avgjerande for at EU skal bli klimarobust, då dei er viktige endringsagentar for å ta i bruk ny teknologi, eksperimentere med innovative løysingar som adresserer lokale behov og leie ulike interessentar mot den grøne overgangen. Difor brukar EU-kommisjonen dette nye instrumentet frå EUs oppdrag om tilpasning for å akselerere tilpasningsarbeidet på bakken i EUs medlemsland. Oppdraget er ein leveringsmekanisme for European Green Deal og EUs klimatilpasningsstrategi. NbS anses som ein sentral del av dei innovative løysingane mot ein systemisk overgang.

Ordføraravtalen er eit EU-initiativ som har som mål å engasjere og støtte byar og tettstader for å nå EUs klimatiltak og tilpasningsmål. Under den nye Policy Support Facility of the Covenant of Mayors, hjelper til EU-kommisjonen lokale og regionale styresmakter med å implementere tilpasningsstrategiar for 12 utvalde land. Bruken av NbS er ein av aktivitetane som skal støttast.

Framskritt i bruk av naturbasert tilpasning

Mange medlemsstatar vurderer klimapåverknader i sine planar for handtering av flaumrisiko. Treningskontrollen av EUs vasslovgiving 2019 viste at alle 26 Schengen-landa inkluderte NbS (dvs. naturlege vassretensjonstiltak) i sine Flood Risk Management Plans for å handtere klimaendringar. Det sjette rammedirektivet for vatn og gjennomføringsrapporten for flaumdirektivet inneheld nasjonale framdriftsvurderingar av naturlege vassretensjonstiltak per land.

For å utvikle ein god metodikk og eit integrert system for naturkapitalrekneskap har EU initiert INCA-prosjektet, tett i tråd med det overordna arbeidet med «kartlegging og vurdering av tilstanden til økosystema og deira tenester» (MAES). INCA-MAES publiserte ei oversikt og framdriftsrapport for Natural Capital Accounting i EU.

I april 2022 publiserte EU-kommisjonen rapporten “Thevital role of nature-based solutions in a nature positive economy”som tek for seg kunnskapshull i dei potensielle økonomiske fordelane ved NbS og utfordringane som naturbaserte bedrifter står overfor (t.d. generering av nye arbeidsplassar og ferdigheiter, innovasjonar og breiare økonomiske konsekvensar gjennom ei naturbasert tilnærming som respekterer behova til miljø og samfunn). Rapporten undersøkjer nokre av dei viktigaste spørsmåla som råka partar står overfor, herunder «grønvasking».