Reduksjon av katastroferisiko

Reduksjon av katastroferisiko

Hovudbodskap

• Europa (og resten av verden) står overfor klimaendringar allereie. Utan at det råkar behovet for klimatiltak (og eit netto nullutslepp så snart som mogleg), er det behov for tilpasning under alle scenari, då konsekvensane av klimaendringane vil halde fram med å vere synlege i tiåra (eller til og med århundre) framover.
• Meir ekstreme vêrforhold er dei naturlege farane der tilpasning til klimaendringar og katastroferisikoreduksjon overlappar kvarandre. Begge må fokusere på heile risikostyringssyklusen, inkludert tiltak med fokus på førebygging, beredskap og gjenoppretting.
• Det er synergier mellom EUs politikk for katastrofehandtering og tilpasning til klimaendringar, og begge må integrerast i heile EUs politikk som vatn (flaum, tørke) eller på kritiske infrastrukturar.

Verknader og sårbarheiter

I løpet av dei siste tiåra har Europa opplevd ein auke i hyppigheit og alvorsgrad av vêr- og klimarelaterte naturfarar som tørke, skogbrannar, hetebølgjer og kraftig nedbør. Sjølv med dei noverande avtala ambisjonane om raskt å redusere klimagassutsleppa og effektivt forhindre klimarisikoen, forventast desse trendane å halde fram og bli forsterka av sosioøkonomiske og miljømessige endringar (t.d. demografisk utvikling og arealbruksendringar)(EØS 2021; IPCC 2020, EØS 2017(engelsk).

Rammeverk for politikk

Gjennomføringa av EUs politikk for katastroferisikostyring (DRM), basert på EUs sivile beskyttelsesmekanisme (CPM), fremjar samarbeid mellom nasjonale sivile beskyttelsessystemer, oppmuntrar til utveksling av god praksis om DRM, inkludert korleis ein skal takle verknadene av klimaendringar.

EU-kommisjonen støttar Sendai Framework for Disaster Risk Reduction (SFDRR), som styrkar og fremjar DRM og dens integrering i EUs politikk. I 2016 publiserte EU ein handlingsplan, som har som mål å rettleie gjennomføringa av SFDRR i EUs politikk gjennom ei katastrofe-risiko-informert tilnærming til politikkutforming. Vidare publiserte EU i 2017 ein kommunikasjon med viktige tiltak for å styrkje katastrofehandteringa i Europa.

EUs strategi for tilpasning til klimaendringar frå 2021 oppfordrar til ytterlegare å utnytte synergier mellom katastroferisikoreduksjon (DRR) og klimatilpasning (CCA), med spesiell merksemd på vassrelaterte katastroferisiko og kritisk infrastruktur. Strategien støttar òg finansiering av katastroferisiko, opplåsing av privat finansiering og integrering av klimamotstandsdyktighet i medlemsstatanes finanspolitikk.

DRM er til stades på flere viktige politiske område i EU: Oversymjingsdirektivet, tiltak mot vassknapphet og tørke (sjå side for vassforvaltingspolitikk) og forslaget til direktiv om europeisk kritisk infrastruktur.

Forbetring av kunnskapsgrunnlaget

FNs klimapanels (IPCC) AR6 WG II-rapport Climate Change 2022: Impacts, Adaptation and Vulnerability vurderer konsekvensar og risikoar knytte til observerte og forventa klimaendringar, samt høve, prosessar og føresetnader for handtering av klimarisiko. Projiserte endringar i klimaekstremar som ein funksjon av global oppvarming (1,5 mot 2 °C) og deira implikasjonar for DRM har vorte vurdert i IPCCs spesialrapport om global oppvarming på 1,5 °C. Ekstreme og brå eller irreversible endringar i havet og kryosfæren i eit klima i endring har vorte vurdert i spesialrapporten om havet og kryosfæren i eit klima i endring, for å identifisere berekraftige og motstandsdyktige risikostyringsstrategiar. Risikostyring og beslutningstaking knytte til berekraftig utvikling er vurdert i IPCCs spesialrapport om klimaendringar og land.

I 2015 lanserte EU Disaster Risk Management Knowledge Centre (DRMKC) for å bidra til å styrkje EUs og medlemslandas motstandskraft mot katastrofar og deira evne til å førebyggje, førebu og reagere på naudsituasjonar gjennom eit styrkt grensesnitt mellom vitskap og politikk med eit nettbasert lager av katastroferelatert forsking og tilgang til ei rekkje nettverk og partnarskap. Joint Research Center (JRC) administrerer DRMKC og, sidan 2017, GIS web-plattform Risk Data Hub. Hub har som mål å forbetra tilgangen og dela EU-omfattande kuraterte risikodata for å fremja DRM. Som eit kunnskapsnav forventast Risk Data Hub å vere referansepunktet for kuraterte risikodata i heile EU, anten ved å vere vert for relevante datasett eller ved å kople til nasjonale plattformer og til JRC-rapportar om vitskap for DRM (2017- og 2020-rapportar).

EU oppfordrar til betre informasjon og samanliknbarheit av katastrofedata, til dømes informasjon om økonomisk tap av katastrofar. I denne samanheng gjev ein rapport publisert i 2018 av FFS ein analyse av flere databasar utvikla for å samle inn, registrere og aggregarar informasjon om ulike faretap, og dermed forbetra samanliknbarheita av eit stort utval av hendingar utløyst av ei kvar form for fare. Vidare gjev rekkja av PESETA-prosjekter frå FFS ei oversikt over moglege biofysiske og økonomiske konsekvensar av framtidige klimaendringar for Europa.

Copernicus Emergency Management Service (CEMS) gjev informasjon om flere klimarelaterte farar, inkludert flaum, tørke og brannfellar, for beredskap og katastroferisikostyring.

Dei siste åra er det gjort ein innsats for å styrkje samanhengen mellom CCA og DRRs forsking, politikk og praksis. I prosjektet H2020 PLACARD vart det utvikla ei plattform for dialog, kunnskapsutveksling og samarbeid mellom dei to ulike miljøa. Vidare publiserte EEA ein rapport som vurderer DRR og CCAs noverande praksis og kunnskapsnivå.

EEA oppdaterer kvart år ein indikator på økonomiske tap som følgje av klimarelaterte ekstremar. Europeiske prosjekter som LODE fokuserte på utvikling av informasjonssystemer for skade- og tapsdata for DRR og CCA. Den europeiske unionen for førebygging av katastrofar og beredskap i Europa (European Union on Economics for Disaster Prevention and Preparedness in Europe, 2021) Den europeiske tilsynsmakta for forsikring og tjenestepensjonar utvikla eit pilotdashbord som adresserte det naturlege katastrofebeskyttelsesgapet.

Støtte til investeringar og finansiering

Oppmuntring til effektive og større investeringar i katastrofeførebygging er eit prioritert tiltak for EU-kommisjonen. EU-finansiering for tilpasning støttast av det fleirårige finansielle rammeverket 2021-2027, som sikrar at klimatilpasningstiltak er integrert i alle dei store EU-utgiftsprogramma.

EU Solidaritetsfond vart oppretta for å finansiere medlemslanda i tilfelle store katastrofar. Den vart oppretta som svar på ei massiv flaumhending i Sentral- og Aust-Europa i 2002, og støtte i katastrofehjelp, restaurering av offentleg infrastruktur og beskyttar av kulturarven.

Forskinga på katastroferisikoreduksjon finansierast gjennom EUs rammeprogram for forsking og innovasjon, særleg frå 2021 til 2027 av Horizon Europe, som inkluderer klimatilpasning som eit oppdragsområde, med sikte på å hjelpa europeiske samfunn og regionar med å betre forstå, førebu og handtere klimarisiko. Cluster 3- Sivil sikkerheit for samfunnet har som mål å svare på utfordringar som følgje av naturlege og menneskeskapte farar og er derfor spesielt relevant for DRR-sektoren.

Vidare opnar EUs sivile beskyttelsesmekanisme kvart år ei oppfordring til finansieringsprosjekter om førebygging og beredskap. Styrking av DRM er også innanfor måla i LIFE-finansieringsprogrammet.

Ei omfattande oversikt finn du på EU-sida for finansiering av tilpasningstiltak.

Støttar implementeringa

Beredskapsaktivitetar gjennomførast på EU-nivå for å bidra til å nå ein tilstand av beredskap og evne til menneskelege og materielle middel, og for å sikre ein effektiv og rask respons på katastrofar. Tidleg varslingssystemer (for katastrofar generelt,meir i detaljar for flaum, tørkeog skogbrannar) modular og treningsprogram er viktige delar av desse aktivitetane. I samband med dette vart Unionens nettverk for kunnskap om sivil beredskap oppretta for å auke samarbeidet, samordninga, kompetansen og ekspertisen, og for å forbetra EUs kapasitet til å førebu seg på, førebyggje og reagere på katastrofar.

Vidare vart European Civil Protection Pool etablert for å fremje europeisk samarbeid om sivil beskyttelse og mogleggjere ein raskare, betre koordinert og meir effektiv europeisk respons på menneskeskapte katastrofar og naturkatastrofar.

MRE av tilpasning

I samsvar med EUs CPM må medlemsstatane kvart tredje år rapportere til EU-kommisjonen (1) eit samandrag av risikovurderingar, (2) ei vurdering av risikostyringsevne, samt (3) informasjon om prioriterte førebyggings- og beredskapstiltak. Rapporteringa omfattar òg fokus på klimatilpasningstiltak: Medlemsstatane må inkludere synergier mellom DRR- og CCA-tiltak etablert på nasjonalt eller subnasjonalt nivå for viktige risikoar knytte til klimaendringar. På grunnlag av samandrag av nasjonale risikovurderingar som vart framlagt ved utgangen av 2018, publiserte EF den oppdaterte EU-oversikta over risikoar.

På den andre sida er det for tida ingen systematisk mekanisme for land å rapportere tap til EU-kommisjonen eller EØS.