Skogbruket nytt

Skogbruk

Den raske snøggleiken på klimaendringane kan overvinne skogens naturlege evne til å tilpasse seg. Det fører til auka risiko for forstyrringar gjennom stormar, brann, skadedyr og sjukdommar med implikasjonar for skogvekst og produksjon. Skogbrukets økonomiske levedyktigheit vil bli påverka, hovudsakleg i sørlege delar av Europa, samt skogens evne til å yte miljøtenester, inkludert endringar i karbonvaskfunksjonen. I 2013 vedtok Kommisjonen ein ny EU-skogstrategi, som svarar på nye utfordringar som skog og skogsektoren står overfor.

Klimaendringane er identifiserte som eit av dei viktigaste prioriterte områda. Tiltak for å oppretthalde og styrke skogens motstandskraft og tilpasningsevne er blant tiltaka som er identifisert for å sikre berekraftig skogforvalting.

Rammeverk for politikk

EUs skogstrategi (2013) svarar på nye utfordringar med berekraftig skogforvalting og skogens multifunksjonelle rolle som viktige aspektar. Det nemner viktigheita av tiltak for å oppretthalde og forbetra skogens motstandskraft og tilpasningsevne. Den dannar grunnlag for felles tiltak frå EU og medlemsstatane for å støtte og forbetra berekraftig skogforvalting og skogens fleirfunksjonelle rolle, herunder tilpasning til og reduksjon av klimaendringar. EUs landdistriktsutviklingspolitikk, den andre søyla i den felles landbrukspolitikken (CAP), er eit av dei viktigaste midlane til finansiering av skogbrukstiltak på EU-nivå. Strategien oppfordrar til tiltak for å bruke skogressursane på ein måte som minimerer påverknaden på miljø og klima, og prioriterer skogutgangane som har høgare meirverdi.

Skogkartet for 2015 inneheld ei konkret liste over tiltak for perioden 2015-2020, aktørane og tidspunktet for dei ulike aktivitetane, samt forventa utfall. Styrking av skoganes tilpasningsevne og motstandsdyktigheit gjennom robust skogreproduktivt materiale, implementering av skogsnaturbaserte løysingar og skogens bidrag til tilpasning av andre sektorar vil bli spesielt adressert.

EU-kommisjonens strategi for tilpasning til klimaendringar inkluderer eit arbeidsdokument som inneheld prinsippar og anbefalingar for integrering av klimatilpasningshensyn i distriktsutviklingsprogramma 2014-2020.

EUs biodiversitetspolitikk er, saman med CAP, den andre europeiske politiske pilaren for berekraftig skogbevaring og forvalting.

Gjeve skogens desentraliserte natur og singulariteten av skogeigedom og skogforvalting i EU, reknast skogforvaltingsplanar (FMPs) som viktige instrumentar for skogs berekraft av landsbygdsutvikling og biologisk mangfaldspolitikk, og kan òg vere verdifulle instrumentar for skogtilpasning.

Tilpasningsalternativar for å oppretthalde levedyktig skogdekning og kontinuitet i alle skogfunksjonar spenner frå menneskeleg inngrep når det gjeld val av artar og opphav, justering av styringsteknikkar, fremje landskapstilkopling, forbetra brannførebyggingssystemer, mekanismar for å beskytte skogar mot skadedyr, forbetra styringssystemer, forbetra overvåking, etc.

Forbetring av kunnskapsgrunnlaget

Skilnader mellom 2 °C og 1,5 °C påverknad av global oppvarming på ulike typar skog har vorte vurdert i IPCCs spesialrapport om global oppvarming på 1,5 °C.

Styrking av kunnskapsgrunnlaget er avgjerande for berekraftig skogforvalting. Det er behov for eit sterkt samarbeid mellom medlemsstatane og EU for å fremje nyskapande forsking og omsette resultata til handling.

For å tilfredsstille det presserande behovet for å dele og samle inn harmoniserte opplysningar om skog i heile Europa, er det oppretta eit system for skoginformasjon i Europa (FISE) for frivillig å samle inn og harmonisere opplysningar om skog i heile Europa, og for å integrere tidlegare europeiske informasjonssystemer, til dømes Det europeiske informasjonssystem for skogbrannar (EFFIS), og dataplattformer, til dømes Det europeiske datasenter for skog (EFDAC), som omfattar alle dei geodetaljerte dataa som er samla inn i samsvar med tidlegare EU-forskrifter og resultata frå tidlegare EU-finansierte prosjekter. FISE vil innehalde ein spesifikk klimaendringsmodul.

Eurostats årlege statistikk over produksjon og handel med trevirke og treprodukter for EU- og EFTA-landa gjev òg informasjon om moglege verknader av klimaendringar på treproduksjonen.

I 2015 publiserte Det europeiske miljøbyrået ein teknisk rapport om potensialet for vassoppbevaring i Europas skogar, som består av økosystembaserte tilnærmingar til berekraftig forvaltning som omfattar case-studiar av skog.

EEA publiserte òg ei orientering om skogar i rapporten Miljøtilstand og utsikter 2015. Skogar er òg omfatta av EØS-rapportar om biologisk mangfald, til dømes 2010-rapporten "AssessingBiodiversity in Europe",og Kommisjonens publikasjon om Natura 2000 and Forests.

Målet med Joint Programming Initiative on Agriculture, Food Security and Climate Change (FACCE-JPI) mellom 21 land er å identifisere og fremje tiltak som gjev fordelar ved å redusere utsleppa og auke motstandskrafta til jordbruk, skogbruk og biologisk mangfald mot klimaendringar.

I 2012 vart det europeiske innovasjonspartnarskapet for landbruksproduktivitet og berekraft (EIP-AGRI)lansert for å bidra til EUs strategi "Europa 2020" for smart, berekraftig og inkluderande vekst. EIP-AGRI arbeider for å fremje konkurransedyktig og berekraftig jordbruk og skogbruk som bidreg til å sikre ein jamn tilførsel av mat, fôr og biomateriale, og utviklar sitt arbeid i harmoni med dei essensielle naturressursane som landbruket er avhengig av.

For å dele kunnskap og kople skogbruksforeiningar og arbeidarar, er det etablert flere nettverk og foreiningar: ERIAFF-nettverket for europeiske regionar for innovasjon (@ERIAFF_Network), Unionen av europeiske skogbrukarar og Det europeiske skoghus. Huset vart etablert i mars 2007 av Confederation of European Forests Owners (CEPF)og European State Forest Association (EUSTAFOR). Sidan då har det tilbode ein levande og høgprofilert arbeids- og møteplass for ulike europeiske skogrelaterte organisasjonar. I tillegg er European Forest Institute (EFI)etablert av europeiske statar for å drive forsking og gje politisk støtte til skogrelaterte spørsmål, og kople kunnskap til handling.

Støtte til investeringar og finansiering

EU-finansiering av tilpasning som dekkjer tilpasning til klimaendringar i skogsektoren er tilgjengeleg gjennom LIFE Climate Action og Rural Development Funds.

Ifølgje EUs skogstrategi meiner Kommisjonen at fondane for utvikling av landdistrikta bør brukast til å støtte gjennomføringa av berekraftig skogforvalting, herunder tilpasning til klimaendringar. Dei andre europeiske struktur- og investeringsfonda (ESI), særleg Det europeiske fond for regional utvikling (ERDF), herunder INTERREG Europe-programmet, kan utfylle dei.

EUs forskings- og innovasjonsprogram Horisont 2020 for perioden 2014-2020 rettar seg hovudsakleg mot kunnskap for tilpasning til klimaendringar i skogbruket i samfunnsutfordring 2 «Mattryggleik, berekraftig landbruk og skogbruk, marin, maritim og innlands vassforsking og bioøkonomi».