Nytt skogbruk

Skogbruk

Den raske snøggleiken på klimaendringane kan overvinne skogens naturlege evne til å tilpasse seg. Det fører til auka risiko for forstyrringar gjennom stormar, brann, skadedyr og sjukdommar med implikasjonar for skogvekst og produksjon. Skogbrukets økonomiske levedyktigheit vil bli påverka, hovudsakleg i sørlege delar av Europa, samt skogens evne til å yte miljøtenester, inkludert endringar i karbonvaskefunksjonen. I 2013 vedtok Kommisjonen ein ny EU-strategi for skog, som svar på nye utfordringar som skog og skogsektoren står overfor.

Klimaendringane er eit av våre prioriterte område. Tiltak for å oppretthalde og styrke skogens motstandskraft og tilpasningsevne er blant tiltaka som er identifisert for å sikre berekraftig skogforvalting.

Rammeverk for politikk

EUs skogstrategi (2013) svarar på nye utfordringar med berekraftig skogforvalting og skogens multifunksjonelle rolle som sentrale aspektar. Den nemner viktigheita av tiltak for å oppretthalde og forbetre skogens motstandskraft og tilpasningsevne. Det gjev grunnlag for felles tiltak frå EU og medlemsstatane for å støtte og styrke berekraftig skogforvalting og skogens multifunksjonelle rolle, herunder tilpasning til og begrensning av klimaendringar. EUs bygdeutviklingspolitikk, den andre pilaren i den felles landbrukspolitikken (CAP), er eit av dei viktigaste midlane til EU-finansiering for skogbrukstiltak. Strategien oppfordrar til tiltak for å bruke skogressursane på ein måte som minimerer påverknaden på miljø og klima, og prioriterer skogproduksjonen som har høgare meirverdi.

Forest MAP 2015 inneheld ei konkret liste over tiltak for perioden 2015-2020, aktørar og tidspunkt for dei ulike aktivitetane samt forventa utfall. Forbetring av skogs´-tilpasningsevna og -motstanden gjennom robust skogreproduksjonsmateriale, implementering av skogbaserte naturbaserte løysingar og skoganes bidrag til tilpasning av andre sektorar vil bli spesielt adressert.

EU-kommisjonens strategi for tilpasning til klimaendringar inneheld eit arbeidsdokument som inneheld prinsippar og anbefalingar for integrering av tilpasningshensyn til klimaendringar under landdistriktsutviklingsprogramma 2014-2020.

EUs politikk for biologisk mangfald er, saman med CAP, den andre europeiske politiske pilaren for berekraftig skogbevaring og forvalting.

Gjeve skogens desentraliserte natur og singulariteten til skogeigedom og skogforvalting i EU, ans skogforvaltningsplanar (FMPs) som viktige verkemiddel for skogsbærekraft ved distriktsutvikling og biodiversitetspolitikk, og kan òg vera verdifulle instrumentar for skogtilpasning.

Tilpasningsalternativar for å oppretthalde levedyktig skogdekke og kontinuitet i alle skogfunksjonar spenner frå menneskeleg inngrep når det gjeld val av artar og opphav, justering av styringsteknikkar, fremje landskapstilkopling, forbetra brannførebyggande systemar, mekanismar for å beskytte skog mot skadedyr, forbetra styringssystemer, forbetra overvåking, etc.

Forbetre kunnskapsgrunnlaget

Skilnader mellom 2 °C og 1,5 °C global oppvarming innverknad på ulike typologiar av skog har vorte vurdert i IPCC spesialrapport om global oppvarming på 1,5 °C.

Styrking av kunnskapsbasen ans som avgjerande for berekraftig forvaltning av skog. Det krevst eit sterkt samarbeid mellom medlemsstatane og EU for å fremje nyskapande forsking og omsetje resultatar til tiltak.

For å tilfredsstille det presserande behovet for å dele og samle inn harmonisert informasjon om skogar i heile Europa, er Europas skoginformasjonssystem (FISE) oppretta for frivillig å samle inn og harmonisere informasjon om skogar i heile Europa, og for å integrere tidlegare europeiske informasjonssystemer, til dømes Det europeiske skogbranninformasjonssystemet (EFFIS) og dataplattformer, til dømes Det europeiske skogdatasenteret (EFDAC), som inneheld alle romlege detaljerte data samla inn i samsvar med tidlegare EU-forskrifter og resultata frå tidlegare EU-finansierte prosjekter. FISE vil innehalde ein spesifikk klimaendringsmodul.

Den årlege statistikken over produksjon og handel med tre og treprodukter for EU- og EFTA-landa frå Eurostat gjev òg informasjon om moglege konsekvensar av klimaendringar på treproduksjonen.

I 2015 publiserte Det europeiske miljøbyrået ein teknisk rapport om vassretensjonspotensialet i Europas skogar, som består av økosystembaserte berekraftige forvaltningsmetodar som forstår skog case-studiar.

EEA publiserte òg ei orientering om skogar i rapporten Miljøtilstand og utsikter 2015. Skog er òg dekt i EEAs rapportar om biologisk mangfald, til dømes 2010-rapporten"Assessing biodiversity in Europe", og Kommisjonens publikasjon om Natura 2000 and Forests.

Målet med Joint Programming Initiative on Agriculture, Food Security and Climate Change (FACCE-JPI) mellom 21 land er å identifisere og fremje tiltak som gjev medfordelar for å redusere utslepp og auke motstandskrafta til jordbruk, skogbruk og biologisk mangfald til klimaendringar.

I 2012 vart European Innovation Partnership for Agricultural Productivity and Sustainability (EIP-AGRI) lansert for å bidra til EUs strategi "Europe 2020" for smart, berekraftig og inkluderande vekst. EIP-AGRI arbeider for å fremje konkurransedyktig og berekraftig jordbruk og skogbruk som bidreg til å sikre ein jamn tilførsel av mat, fôr og biomateriale, og utviklar sitt arbeid i harmoni med dei essensielle naturressursane som landbruket er avhengig av.

For å dele kunnskap og kople saman skogbruksforeiningar og arbeidstakarar er det etablert flere nettverk og foreiningar: ERIAFF-nettverket av europeiske regionar for innovasjon (@ERIAFF_Network), Unionen av europeiske skogbrukarar og Det europeiske skogbrukshuset. Huset vart etablert i mars 2007 av Confederation of European Forests Owners (CEPF) og European State Forest Association (EUSTAFOR). Sidan då har det tilbode ein levande og høgprofilert arbeids- og møteplass for ulike europeiske skogrelaterte organisasjonar. I tillegg er European Forest Institute (EFI) etablert av europeiske statar for å drive forsking og gje politisk støtte på skogrelaterte spørsmål, kople kunnskap til handling.

Støtte investeringar og finansiering

EU-finansiering av tilpasning som dekkjer tilpasning til klimaendringar i skogsektoren er tilgjengeleg gjennom Life Climate Action og Rural Development Funds.

I samsvar med EUs skogstrategi, meiner Kommisjonen at Rural Development Funds bør brukast til å støtte gjennomføringa av berekraftig skogforvalting, inkludert tilpasning til klimaendringar. Dei andre europeiske struktur- og investeringsfonda (ESI), særleg Det europeiske fond for regionutvikling (ERDF), herunder INTERREG Europe-programmet, kan utfylle dei.

EU´s forskings- og innovasjonsprogram Horisont 2020 for perioden 2014-2020 rettar seg hovudsakleg mot kunnskapen om tilpasning til klimaendringar i skogbruket i samfunnsutfordring 2 «Mattryggleik, berekraftig landbruk og skogbruk, marin, maritim og innlands vassforsking og bioøkonomien».