Skogbruk

Hovudbodskap

• Skogar er komplekse økosystemar og påverkast av klimaendringar, anten det er temperaturendringar, nedbør, CO2-konsentrasjon i atmosfæren, hyppigheit av stormar eller skogbrannar. Klimaendringane endrar ikkje berre forholda for tre, men òg resten av økosystemet. Endringar i sesonglengder og temperaturar kan føre til auka førekomstar av invasive skadedyr og sjukdommar, samt forstyrre livssyklusen til mange innfødde skogartar.
• Skogar har ei viktig rolle i vår økonomi og samfunn, skapar arbeidsplassar, gjev mat, medisinar, materiale, reint vatn og meir. Skogar er vertskap for eit rikt biologisk mangfald, og me er avhengige av deira evne til å fjerne CO₂ frå atmosfæren i kampen mot klimaendringar. Tilbodet av desse funksjonane og tenestene er påverka, og i mange tilfelle truga av klimaendringar ved å auke tredøyelegheita, redusere vegetasjonsveksten og forårsaka meir alvorlege stormar og hyppigare brannar.
• EU har etablert eit omfattande politisk rammeverk for å fremje klimaresistente skogar som er i stand til å levere dei mange økosystemtenestene som samfunnet etterspør. Den består av EUs strategi for tilpasning til klimaendringar, EUs strategi for biologisk mangfald for 2030, den nye EUs skogstrategi for 2030 og EUs jordstrategi for 2030. I tillegg inneheld det lovgiving som arealbruk, endring av arealbruk og skogbruksforordning, EUs naturrestaureringslova, den foreslåtte EUs skogovervåkingslova og den foreslåtte EU-forordninga om skogreproduksjonsmateriale.

Verknader, sårbarheiter og risiko

Josef Hinterleitner, Climate Change PIX /EEA

Om lag 160 millionar hektar (39 % av EU-land) er dekt av skog eller anna skogkledd land (sjå EU-skogbruk forklart). Halvparten av Natura 2000-nettverket er beskytta skogareal, som dekkjer 38 millionar hektar.

Klimaendringsraten er raskare enn skogens økosystemers evne til å tilpasse seg naturleg. Frekvensen og alvorsgraden av klima- og vêrekstremar aukar, forårsaka eineståande hendingar, til dømes brannfellar i polarsirkelen, alvorleg tørke i Middelhavsregionen og i Sentral-Europa, eineståande barkbilleutbrot i Sentral- og Aust-Europa, med øydeleggjande effektar for europeiske skogar. Ikkje berre klimaendringar, også arealbruksendringar og skogforvalting har vore viktige drivarar for den observerte fragmenteringa av skogar og auka sårbarheit av skogar for klimaendringar. Skogens økonomiske levedyktigheit er og vil bli påverka. Klima- og ikkje-klimatiske endringar i skogane påverkar òg skogens evne til å yte miljøtenester som reint vatn og luft, mat og fiber, CO2-fjerning, karbonlager, erosjonskontroll og gje habitat for skogens biologiske mangfald. Ein nyleg EEA-briefing antyder at dødelegheita av tretak i Europa har dobla seg sidan slutten av det 20. århundre, noko som påverkar tilsvarande 1 % av skogområdet EU-27 kvart år. Dette førte òg til ein betydeleg nedgang i Europas skogsluk.

Risikoen for biologisk mangfald og karbon søkk frå auka frekvens og intensitet av brannfellar, med Sør-Europa som eit hotspot-region, og risikoen for meir alvorlege og hyppige hot-dry-hendingar og relaterte insekt skadedyrutbrot er dei mest presserande å ta opp. Gjeve dei mange økosystemtenestene som leverast av skogar, identifiserte vurderinga òg risikoen for storskala kaskadepåverknad frå klimautløyste skogar.

Rammeverk for politikk

EUs nye skogstrategi for 2030 tek sikte på å beskytte og gjenopprette skogane i EU. Den har som mål å støtte dei sosioøkonomiske funksjonane til skog, beskytte og gjenopprette EUs skogområde for å bekjempe klimaendringar og reversere tap av biologisk mangfald. Strategien fokuserer på: effektiv overvåking gjennom den foreslåtte skogovervåkingslova, økonomiske insentiver til skogeigarar for å forbetra kvantiteten og kvaliteten på EUs skogar, fremje berekraftig skogbruk, utvikle ferdigheiter og gje folk høve til å praktisere berekraftig skogforvalting, gjen- og skogplanting av biologisk mangfaldige skogar ved å plante 3 milliardar tre innan 2030. Den siste er ein del av lovnaden om å beskytte og gjenopprette naturen saman med den nye EUs naturrestaureringslova som vart avtala i slutten av 2023.

Som ein del av European Green Deal, og den nye EU-strategien for biologisk mangfald fram mot 2030, inkluderer den nye strategien tiltak for å styrke skogvern og restaurering, styrke berekraftig skogforvalting og forbetra overvåking og effektiv desentralisert planlegging av skog i EU, fremje deira multifunksjonelle rolle og bidra til tilpasningskrav.

I tillegg har LULUCF-forordninga ei bindande forpliktalse til utsleppsreduksjon, for å sikre rekneskapen ikkje berre frå skog, men alle arealbruk (inkludert våtmarker innan 2026). Dette vil støtte skogbrukarar gjennom større synlegheit for klimafordelane ved treprodukter, som kan lagre karbon sekvestrert frå atmosfæren og erstatte utsleppsintensive materiale.

Forbetre kunnskapsgrunnlaget

Den europeiske klimarisikovurderinga frå 2024 gjev ei omfattande vurdering av dei store klimarisikoane Europa står overfor i dag og i framtida. Den identifiserer 36 store klimarisikoar som trugar vår energi- og mattryggleik, økosystemar, infrastruktur, vassressursar, finansielle systemer og folks helse, også med tanke på risikoen for skogbrukssektoren.

Dei siste bevisa samanfatta av IPCC AR6 WG II-rapporten Climate Change 2022: Verknader, tilpasning og sårbarheit viser at den veksande ikkje-berekraftige arealbrukspraksisen påverkar biologisk mangfald negativt og økosystemis evne til å tilpasse seg klimaendringar. Dei forventa klimaendringane kombinert med ikkje-berekraftig skogforvalting vil føre til tap og forringing av verdens skogar. Risikoen for tap av biologisk mangfald er moderat til høg i skogøkosystemer. Tilpasning for skog inkluderer bevaring, beskyttelse, restaurering samt berekraftig skogforvaltningspraksis. Styrking av kunnskapsgrunnlaget ans som essensielt for å kunne forvalte skogane på ein berekraftig måte med dei ekstra utfordringane klimaendringane medfører. Andre IPCC-spesialrapportar (Klimaendringarog land og rapporten om global oppvarming på 1,5 °C),indikerer alvorlege konsekvensar for ulike skogtypar og vurderer alternativ for berekraftig arealbruk og skogforvalting.

Forest Information System for Europe (FISE) er det einaste inngangspunktet for data og informasjon for å støtta skogrelatert politikk i Europa. Den inneheld lenkjer, verktøy og andre ressursar som er relevante for å forbetra kunnskapsbasen om skogens status og helse, og for å forbetra skogens motstandskraft, inkludert tilpasning til klimaendringar i skogsektoren. Tilpasning i skogsektoren delen av Climate-ADAPT gjev eit innblikk i den mest relevante kunnskap, data, verktøy og rettleiing for gjennomføring av tilpasningstiltak på bakken. Skog Europa er òg ein viktig portal og ressurs for dei felleseuropeiske prosessane for dialog og samarbeid, om skogpolitikk i Europa, herunder informasjon om berekraftig skogforvalting, om det felleseuropeiske brannrisikoanlegget og om grøne arbeidsplassar og skogutdanning. Eurostat har òg mykje pan-europeisk skogstatistikk tilgjengeleg per land.

Forest Forward-applikasjonen vart òg utvikla for å informere bedriftseigarar og teknisk personale om verknaden av klimaendringar på fordelinga av artar av verdi til skogbruksindustrien. Den brukar Copernicus Climate Change Service (C3S) data og andre Copernicus-tenester kan brukast til å utvikle skogorienterte applikasjonar for å optimalisere skogforvalting og relaterte økonomiske aktivitetar.

Flere casestudium og rapportartiklar har nyleg vorte publisert på Climate-ADAPT for å beskrive nokre tilpasningar av skogar i forskjellige europeiske regionar (t.d. for skogar i Middelhavsbassenget og i den belgiske soniske skogen). Sjå òg siste dokumentasjon på Europas skogers evne til å støtte biologisk mangfald ved fjerning og lagring av karbon frå atmosfæren eller retningslinjer for skogforvalting nærare naturen

Flere nettverk og foreiningar er etablert for å dele kunnskap og kople saman skogbruksforeiningar og arbeidstakarar: ERIAFF-nettverket av europeiske regionar for innovasjon, Unionen av europeiske skogbrukarar, Det europeiske skogbrukshus (av Confederation of European Forests Owners), European State Forest Association og European Agroforestry Federation. I tillegg utfører European Forest Institute og Forest Europe forsking og gjev politisk støtte i skogrelaterte spørsmål, og knyter kunnskap til handling.

Støtte investeringar og finansiering

Det fleirårige finansielle rammeverket (MFF) 2021-2027 er det største EU-budsjettet som nokon gong er finansiert, og saman med neste generasjon EU utgjer det EUR 1.8 billionar. MFF har som mål å: i) støtte moderniseringa av Den europeiske unionen gjennom forsking og innovasjon, ii) framme klima- og digitale overgangar, iii) forbetra beredskapen, gjenoppbygginga og motstandskrafta. 30 % av EUs budsjett vil bli brukt til å bekjempe klimaendringar, med særleg vekt på beskyttelse av biologisk mangfald. Det er økonomisk støtte til skogbruk i CAP til dømes for skogplanting, etablering av skog, førebygging av skogskadar ved brannar eller gjenoppretting av skadade skogar. Det er òg eit nyleg støttedokument og rettleiing om offentlege og private betalingsordningar for skogøkosystemtenester.

Andre EU-finansieringskilder for klimatilpasning i skogsektoren er tilgjengelege gjennom LIFE Climate Action Program og Rural Development Funds med den andre søyla i den felles landbrukspolitikken. Dei andre europeiske struktur- og investeringsfonda (ESI),særleg Det europeiske fond for regionutvikling (ERDF), herunder INTERREG Europe-programmet, kan utfylle dei.

Ei omfattande oversikt finst på EU-finansieringssida for tilpasningstiltak.

Meir om tilpasning

Betre skogovervåking i heile Europa vil mogleggjere tiltak mot grenseoverskridande truslar om skadedyr, tørke og brannfellar som forverrast av klimaendringar og støtte overhalding av avtala EU-lovgiving. Kommisjonen har difor foreslått ein ny EU-lov om skogovervåking.  Det vil gjere det mogleg å samle inn og dele omfattande, tidsriktige og samanliknbare skogdata henta frå jordobservasjonsteknologi og bakkemålingar for å støtte beslutningstaking og implementering av politikk.