Byområde

Byområde

Hovudbodskap

• Byar er sårbare for klimaendringar på grunn av deira geografiske eigenskapar og høg grad av oppbygde område og ugjennomtrengelege overflater, noko som kan føre til høgare lokale temperaturar og auka urbane nedbørsflom.
• Med forventa auke i temperatur, meir ekstreme nedbørshendingar, og prosentandelen av bybefolkninga i EU som forventast å auke til over 83 % frå 74 % for tida, aukar behovet for byar å tilpasse seg desse konsekvensane.
• EU har flere politiske rammeverk på plass for å auke motstandskrafta til europeiske byar og deira innbyggjarar, inkludert EUs tilpasningsstrategi og EUs strategi for biologisk mangfald 2030. Den har òg utvikla flere initiativer for å forbetra kunnskapen og datatilgjengelegheita om sårbarheit og tilpasningskapasitet i byområde, herunder Urban Adaptation Map Viewer og Copernicus’ Urban Atlas. og tilbyr økonomisk og teknisk støtte til beslutningstakarar og praktikarar med sikte på å gjera byar meir motstandsdyktige og tilpasningsdyktige, til dømes gjennom rammeprogrammet for forsking og innovasjon i Horisont Europa og støtteverktøyet for bytilpasning.

Verknader og sårbarheiter

I Europa bur meir enn 74 % av folkesetnaden i urbane område, og dette forventast å auke til over 83 % innan 2050. Europeiske byar og deira innbyggjarar må tilpassa seg og vera motstandsdyktige mot endringar i deira miljø, vêrforhold og ekstreme hendingar som hetebølgjer, vassmangel, kraftig nedbør med overvassavrenning, flaum og havnivåstiging forårsaka av klimaendringar. Langvarige klimaendringar og ekstreme hendingar kan auke økonomiske tap, skade bygningar, redusere folkehelsa, livskvalitet og levering av viktige tenester som transport, vatn, energi, bustader, helsetenester, sosiale tenester i byområde.

Byanes sårbarheit for klimaendringar varierer av mange grunnar, mellom anna geografisk plassering og fysiske eigenskapar. Ei utbreiing av bebygde område og mangel på grøntområde fører til høgare temperaturar i urbane område (den såkalla urbane varmeøyeffekten), medan ein stor andel ugjennomtrengelege overflater reduserer naturleg drenering, noko som fører til meir alvorlege urbane flaum under kraftig regnvêr.

Rammeverk for politikk

Den nye EUs strategi for tilpasning til klimaendringar (2021) fremjar politikkutforming, nye investeringar og byplanlegging som er klimainformert og framtidssikra. Den understrekar òg behovet for å unngå «klimablinde» beslutningar ved å registrere, samle inn og dele data om klimarelaterte risikoar og tap mellom ulike sektorar, inkludert byar.

EUs strategi for biologisk mangfald 2030 «Bringing nature back into our lives» framhevar at framme av sunne økosystemer, grøn infrastruktur og naturbaserte løysingar bør integrerast systematisk i byplanlegging, herunder i offentlege rom, infrastruktur og utforming av bygningar og deira omgivnadar. EU-kommisjonen ber europeiske byar med minst 20.000 innbyggjarar om å utvikle ambisiøse grøne byplanar. Kommisjonen vil støtte medlemsstatane og lokale og regionale styresmakter gjennom teknisk rettleiing og bidra til å mobilisere finansiering og kapasitetsbygging. For å lette dette arbeidet vart EUs Urban Greening Platform lansert, under ein ny Green City Accord med byar og ordførarar som samarbeider tett med European Covenant of Mayors. Ein Urban Greening Plan Guidance (framleisi utkast)vart utvikla i samarbeid med Eurocities og ICLEI, og eit utkast Urban Greening Plan Toolkit vil vere tilgjengeleg.

Utover EU-politikken gjev FN, nasjonale og regionale styresmakter eit støttande rammeverk for bytilpasning. Vidare er det ulike bynettverk og foreiningar som er aktive i Europa som gjev kapasitetsbygging og støtte til bytilpasning. Urban Adaptation Map Viewer on Climate-ADAPT gjev ei oversikt over europeiske byar som deltek i ulike tilpasningsinitiativar.

Forbetring av kunnskapsgrunnlaget

FNs klimapanels (IPCC) AR6 WG II-rapport Climate Change 2022: Konsekvensar, tilpasning og sårbarheit understrekar at konsekvensane av klimaendringar, kombinert med ytterlegare urbanisering, vil auke alvorsgraden av varmebølgjer og risikoen for flaum og understrekar viktigheita av å akselerere klimarobust utvikling i byar.

EU-kommisjonen legg stor vekt på å forbetra kunnskapsbasen gjennom systemisk datainnsamling og deling. Alle data frå EUs vitskaplege fyrtårn, til dømes Copernicus, er fritt og ope tilgjengeleg for alle brukarar over heile verd. Copernicus Climate Change Service (C3S) har som mål å gje nøkkelindikatorar for klimaendringar for å støtte europeisk tilpasnings- og begrensningspolitikk. Urban Atlas gjev pålitelege og høgopplauselege arealbrukskart for over 300 store urbane soner (LUZ) i Europa.

Det europeiske miljøbyrås (EEA) rapport Bytilpasning i Europa (2020) inneheld eit ajourført kunnskapsgrunnlag om tilpasningsplanlegging og -tiltak i Europa i lokal samanheng. Ein annan fersk rapport frå EEA — Finansiering av bytilpasning til klimaendringar (2017) tek for seg utfordringa med finansiering av tilpasningstiltak.

Den interaktive Urban Adaptation Map Viewer presenterer data om noverande og forventa klimafarar som påverkar europeiske byar og om byanes sårbarheit og tilpasningskapasitet. Den kombinerer data frå ulike kilder. Det gjer det mogleg for byar å utforske sin eigen og sine jamaldrandes klimarisiko, samt tilpasningsinitiativa europeiske byar deltek i.

Ei spesifikk oppføringsside gjev tilgang til all relevant Climate-ADAPT-kunnskap, data, verktøy og rettleiing for tilpasning på by/lokalt nivå.

EU-kommisjonen lanserte ein nettstad som heiter The Smart Cities Marketplace i 2020. Målet med websider er å bringe byar, næringar, små og mellomstore bedrifter, investorar, forskarar og andre smarte byaktørar saman for å dele sine prosjektdéar og utforske samarbeidsmoglegheiter.

EU-kommisjonen har lansert klimapakta som ein del av den europeiske grøne avtalen, og tilbyr høve for menneske, lokalsamfunn og organisasjonar til å delta i klimatiltak over heile Europa.

Nettstaden til Intelligent Cities Challenge (ICC) deler informasjon om EU-kommisjonens initiativ som støttar 136 byar i å bruke banebrytande teknologiar for å leie intelligent, grøn og sosialt ansvarleg gjenoppretting.

Flere finansieringsprogram for forsking og innovasjon er sett i verk av EU-kommisjonen for å vidareutvikla kunnskapen om bytilpasning. Kunnskapsdelingsarrangementar for byar er organiserte for å dele erfaringar og lære av kvarandre som European Urban Resilience Forum.

Støtte til investeringar og finansiering

EUs rammeprogram for forsking og innovasjon (2021-2027) omfattar fem hovudoppdrag som tek sikte på å takle store utfordringar innan helse, klima og miljø. EUs  Misson on Adaptation to Climate Change adresserer tilpasning på lokalt nivå, inkludert i byar. Smarte byar har som mål å støtte, framme og vise fram 100 europeiske byar i deira systemiske transformasjon mot klimanøytralitet innan 2030, og gjere desse byane til innovasjonshubbar for alle byar, til fordel for livskvalitet og berekraft i Europa.

Regionar og lokale styresmakter i land som er knytte til Horisont Europa, eller i land som forhandlar om tilknytning til Horisont Europa, kan vera involvert i misjonstiltaka. Bedrifter kan òg vere berettiga til å delta, til dømes som innovatørar som tilbyr innovative løysingar eller klimatenester. Finansieringsmuligheter finst på finansierings- og anbudsportalen, særleg under arbeidsprogrammet Horizon Europe 2023-2024

European Green Deal gjev ein handlingsplan som skisserer investeringane som trengst og finansieringsverktøya som er tilgjengelege for å oppnå klimanøytralitet i 2050 i Europa. EU vil òg gje økonomisk støtte og teknisk bistand for å hjelpe dei som er mest råka av overgangen til den grøne økonomien.

EU-kommisjonen koordinerer forsking og investeringar på urban klimamotstandskraft mellom medlemslanda og finansierer byspesifikk klimaendringsforsking gjennom samprogrammerte, samfinansierte og institusjonaliserte utlysningar under Horizon Europe-programmet. Climate-KIC har som mål å utvikle lovande klimainnovasjonar og bringe dei til marknaden. Den har både tilpasning og berekraftig byutvikling blant sine tema. Det europeiske innovasjonsrådet under Horisont Europa støttar innovasjonar og koplar saman regionale og nasjonale innovasjonsaktørar. Vidare har Europakommisjonens felles forskingssenter samt ESPON 2020- og COST-program adressert urban motstandskraft og tilpasning.

Det europeiske fond for regional utvikling føreser minst 5 % ressursallokering til berekraftig byutvikling. Det finansierer også INTERREG-samarbeidsprogram for grenseoverskridande, transnasjonalt og interregionalt samarbeid som adresserer bytilpasning i sine samtalar.

Den europeiske investeringsbank vurderer tilpasning innanfor finansiering av integrert, berekraftig byfornying gjennom sitt JESSICA-program. Natural Capital Financing Facility kan brukast til å finansiere naturbaserte tilpasningstiltak, og Private Finance for Energy Efficiency-instrumentet gjer det mogleg for lokale bankar i EUs medlemsstatar å utstede lån til energieffektiviseringstiltak.

The Covenant of Mayors Interactive Funding Guide samlar informasjon om ulike finansieringsinitiativer som er opne for byar som forvaltes av EU-kommisjonen, medlemsstatane og sentrale finansinstitusjonar som Den europeiske investeringsbanken.

Ei omfattande oversikt finn du på EU-sida for finansiering av tilpasningstiltak.

Støttar implementeringa av tilpasning

EU Covenant of Mayors for Climate & Energy (CoM) samlar lokale og regionale styresmakter som frivillig forpliktar seg til å oppnå og overgå EUs klima- og energimål. Dei tilbyr teknisk og metodisk støtte til lokale og regionale styresmakter for planlegging og gjennomføring av strategiar for klimatilpasning. Nesten 9000 byar og tettstader over heile EU har slutta seg til initiativet.

Urban Adaptation Support Tool, som ein del av CoMs kunnskapsbase, hjelper lokale tilpasningsutøvarar med å planleggje og gjennomføre tilpasningstiltak ved å støtte heile tilpasningssyklusen, frå å skaffe politisk støtte, gjennom å vurdere risikoar og sårbarheiter, utforma ein strategi og handlingsplan, finansiering av tiltak og overvåking og evaluering av resultata.

Byplanlegging og arealplanlegging er viktige tiltak for å forbetra klimaendringane — til dømes utvikling av byomfattande grøn infrastruktur eller naturbaserte løysingar. EU støttar berekraftig arealplanlegging. For å hjelpe byar med å utvikle sine strategiar for grøn infrastruktur vidare, har EEA utvikla ei rekkje GI-indikatorar med interaktivt kart.

Urban Innovative Actions er eit initiativ frå EU som gjev urbane område over heile Europa ressursar til å teste nye og uprøvde løysingar for å takle urbane utfordringar. URBACT-programmet støttar EUs byar for å jobbe saman og utvikle integrerte løysingar på ei kvar urban utfordring dei står overfor, inkludert klimaendringar og tilpasning. C40 Climate Change Risk Assessment Guidance hjelper byar med å gjennomføre ein risikovurdering av klimaendringar. ICLEIs European Resilience Management Guideline tilbyr støtte, t.d. teknisk personell som arbeider med klimatilpasning og implementering av urban motstandskraft. Partnarskap om klimatilpasning som ein del av Urban Agenda for EU finn den beste måten å omsetje byanes behov til konkret handling.

Vidare er den viktige rolla som økosystembasert tilpasning for å styrke lokal motstandskraft anerkjend i bynettverk om dei europeiske kommunane, til dømes kampanjen Making cities resilient (UNDRR), dei motstandsdyktige byanes årlege konferansar (Local Governments for Sustainability, ICLEI) og Resilient Cities Network.