Næringsliv og industri

Hovudbodskap

• Bedrifter står overfor to hovudtypar av klimarelaterte risikoar: direkte fysiske risikoar og overgangsrisikoar som oppstår som følgje av samfunnets respons på klimaendringar.

• Innanfor Den europeiske unionen er det sannsynleg at land i sør rapporterer om høgare fysisk risiko for føretakas verksemd enn andre regionar. Dette etterfølgjest av at firma i Sentral- og Aust-Europa rapporterer om større sårbarheit for fysiske klimarisikoar enn firma i Vest- og Nord-Europa. Overgangsrisiko er mindre tydeleg, då dei er avhengige av globale dekarboniseringsforpliktingar.

• EU-kommisjonen har saman med Den europeiske investeringsbanken lansert ein investeringsplan for Europa. Målet med planen er å mobilisere offentlege og private investeringar for å auke økonomisk vekst og jobbskaping i EU. Ein del av denne planen er Det europeiske fondet for strategiske investeringar, som òg tek opp spørsmålet om klimaendringar.

Verknader, sårbarheiter og risiko

Fysisk risiko oppstår ved eksponering for akutte hendingar eller kronisk transformasjon. Klimaendringar kan ha betydelege konsekvensar for bygningar, produksjon, forsyningskjeder, distribusjon og forbrukaranes etterspurnad på ulike måtar. Klimaendringar fører til hyppigare og meir alvorlege ekstreme vêrforhold, som ekstrem varme, flaum og tørke. Desse hendingane kan redusere produktiviteten på grunn av varmeeffektar på arbeidstakarar, innandørs og utandørs miljø.

Ekstremt vêr som tørke, hetebølgjer, skogbrannar, flaum og store stormar førte til toppar i råvareprisar, forseinka forsendingar av bilar og elektronikk og førte til halvleiarmangel. I tillegg står EU overfor store truslar frå forstyrringar i den globale forsyningskjeda på grunn av faktorar som handelspartnarnes sårbarheit, konsentrasjonen av nøkkelindustriar på bestemte område, kjenslevarheita til viktige transportnettverk og dagens forretningspraksis. Interne kriser, geopolitiske spenningar og utilstrekkelege politiske beslutningar kan forverre desse risikoane.

Ikkje-klimatiske drivarar, som aukande nasjonalisme og forverra forhold mellom stormakter, kan påverke matkrisa betydeleg. Viss desse trendane vedvarer, kan dei auke EUs sårbarheit for risiko i den globale matforsyningskjeda.

Den europeiske klimarisikovurderinga identifiserte og vurderte flere klimarisikoar som er relevante for bedrifter:

• risiko for forsyningskjeder,
• risiko for transportinfrastruktur,
• Helserisiko for arbeidstakarar under hetebølgjer.

Rammeverk for politikk

Det politiske rammeverket for klimatilpasning for bedrifter og næringar i EU er først og fremst etablert gjennom EUs tilpasningsstrategi. Strategien fastset eit rammeverk for tiltak og identifiserer ei rekkje tiltak som skal treffast både på EU-nivå og nasjonalt nivå.

Spesielt framhevar EUs tilpasningsstrategi behovet for bedrifter og næringar til å tilpasse seg klimaendringar for å sikre deira langsiktige levedyktigheit og motstandskraft. Det erkjenner at bedrifter og næringar vil bli påverka av klimaendringar.

I tillegg har EU vedteke flere forskrifter og direktivar som krev at bedrifter og næringar tek klimatilpasningstiltak. Til dømes krev EUs ikkje-finansielle rapporteringsdirektiv at visse store selskapar rapporterer om deira miljømessige og sosiale resultater, inkludert deira risikoar og høve for klimaendringar.

EUs taksonomi er eit klassifiseringssystem som etablerer ei liste over miljømessig berekraftige økonomiske aktivitetar, inkludert klimatilpasning. Det kan spele ei viktig rolle for å hjelpe EU med å skalera opp berekraftige investeringar og implementere European Green Deal. EUs taksonomi vil gje selskapar, investorar og beslutningstakarar passande definisjonar for kva for økonomiske aktivitetar som kan ansast som miljømessig berekraftige, herunder kriterium som økonomiske aktivitetar må oppfylle for å bidra betydeleg til tilpasning av klimaendringane. På denne måten bør det skape sikkerheit for investorar, beskytte private investorar mot grønvasking, hjelpe bedrifter til å bli meir klimavenlege, redusere marknadsfragmentering og bidra til å skifte investeringar der dei trengst mest.

For det spesifikke spørsmålet om finanssektoren, vennlegst gå her.

Forbetre kunnskapsgrunnlaget

Den europeiske klimarisikovurderinga frå 2024 gjev ei omfattande vurdering av dei store klimarisikoane Europa står overfor i dag og i framtida. Det identifiserer 36 store klimarisikoar som trugar vår energi- og mattryggleik, økosystemar, infrastruktur, vassressursar, finansielle systemer og folks helse, også med tanke på risikoen for næringsliv og indutry sektorar.

CERES-prosjektet, som står for "Climate Change and European Aquatic Resources", er eit forskingsprosjekt som har som mål å forbetra forståinga av klimaendringanes innverknad på europeisk fiskeri og havbruk, og å utvikle tilpasningsstrategiar for desse næringane. Prosjektet omfattar case-studiar i ulike regionar i Europa, og det er fokusert på å forbetra motstandskrafta til fiskeri- og havbruksnæringa til klimaendringar.

Vidare har Climate Resilience Dialogue som mål å avgrense dette klimaverngapet— kløfta mellom kor mykje som går tapt og kor mykje som er forsikra — og å finne måtar å stimulere til investeringar i god tilpasning. Hovudoppgåva til Climate Resilience Dialogue er å utveksle synspunkter på korleis ein kan handtere tap som følgje av klimarelaterte katastrofar, og å identifisere korleis forsikringsbransjen kan bidra meir til klimatilpasning, frå tiltak som aukar gjennomtrenginga av klimarisikoforsikring for industri og heile samfunnet, til å legge tilhøva til rette for meir investering i gode tilpasningsløysingar.

Støtte investeringar og finansiering

EU-kommisjonen har saman med Den europeiske investeringsbanken lansert ein investeringsplan for Europa. Målet med planen er å mobilisere offentlege og private investeringar for å auke økonomisk vekst og jobbskaping i EU. Ein del av denne planen er Det europeiske fondet for strategiske investeringar.

Det europeiske fondet for strategiske investeringar (EFSI), European Investment Advisory Hub og European Investment Project Portal vart oppretta for å mobilisere investeringar over heile Europa. EFSI bør støtte prosjekter i samsvar med Unionens energi-, klima- og effektivitetsmål fastsett i Europa 2020-strategien og i 2030-rammeverket for klima- og energipolitikk, som har som mål å oppfylle måla i Europa 2020-strategien for smart, berekraftig og inkluderande vekst. EFSI tek sikte på å støtte strategiske investeringar på viktige område, som infrastruktur, energieffektivitet, fornybar energi, forsking og innovasjon, og auke tilgangen til finansiering for einingar med opptil 3000 tilsette, med særleg fokus på små og mellomstore bedrifter (SMB) og små mellomstore bedrifter.

«Klima- og infrastrukturfondet» er eit nytt forretningsområde innanfor Det europeiske investeringsfond (EIF). EIF er ein EU-institusjon etablert i 1994 for å støtte SMB-ar ved å gje dei tilgang til finansiering. EIFs hovudmål er å fremje Europas økonomiske vekst og konkurranseevne ved å støtte utviklinga og veksten av små og mellomstore bedrifter, som ses på som motoren i den europeiske økonomien. For å oppnå dette tilbyr EIF ei rekkje finansielle produkter og tenester, inkludert garantiar, aksjeinvesteringar og andre former for risikodelingsfinansiering. EIF-fasiliteten består for tida av to finansieringskilder med ein samla investeringskapasitet på 400-600 millionar euro årleg fram til 2027. Ytterlegare finansieringskilder vil truleg følgje i nær framtid. Investeringane i EIFs klima- og infrastrukturfond har hovudfokus på klimatiltak og miljømessig berekraft.

Støttar implementering av tilpasning

• COSME, programmet for konkurranseevne for bedrifter og små og mellomstore bedrifter.
• EUs klimatenester, som leverer tenester som kjem millionar av menneske og bedrifter til gode.
• Oasis Hub er ein uavhengig, global aggregator for katastrofe, ekstremvær, klimaendringar og miljørisikodata, verktøy og amp; tenester, samt å tilby tenester innan datasettforbetring, dataaggregering og kommersialisering. Målet er å skape ein open og transparent dataplattform som bidreg til å gje miljø-, klima-, katastrofe- og risikoinformasjon til industri og offentleg sektor.

EU tilbyr også bedrifter ei rekkje støttetenester via Enterprise Europe Network on resilience, for å styrke SMB-ar som byggjer opp verksemdas motstandskraft mot framtidige utfordringar som klimaendringar og Erasmus for Young Entrepreneurs.