Finansiell

Hovudbodskap

Eksponeringa av sjølve infrastrukturen i finanssektoren for klimaendringar er låg samanlikna med eksponeringa og sårbarheita til eigedelane dei investerer i. Eksponeringa for klimarisikodrivarar gjenspeglar ei ujamn sårbarheit på tvers av EU-regionar og sektorar, men òg ein konsentrasjon i spesifikke finanssektorporteføljar, bankar og finansinstitusjonar.
Berekraftige investeringar i tilpasning er harmonisert i ein EU-taksonomi som må dekkje flere økonomiske aktivitetar over tid og er globalt brukande. Gjennom investeringar som er merkte som berekraftige, kan finanssektoren framme og støtte tilpasningstiltak for å redusere fysiske klimarisikoar. Gjenverande risiko kan overførast via forsikringsmekanismar.

Verknader, sårbarheiter og risiko

Klimaendringane utgjer betydelege makroøkonomiske og skattemessige risikoar for EU og forårsaka betydelege tap i Europa. Det kan skada økonomisk yting, redusere skatteinntekter og auka offentlege utgifter til katastrofegjenoppretting og sosiale kostnadar. Desse verknadene trugar finanspolitisk stabilitet, forstyrrar handelsstraumar, skadar kapitalbehaldninga, reduserer produktiviteten og reduserer arbeidstilbodet, noko som i siste instans hindrar økonomisk vekst og aukar finansiell usikkerheit. Til dømes kosta 2021-flaumane i Tyskland, Belgia og Nederland 44 milliardar euro. Desse verknadene belaster offentlege finansar, forsikringsselskaper, investorar og finansmarknader. Dei økonomiske kostnadene forventast å stige kraftig i dei komande tiåra, med risikoar som stammar frå både direkte verknader og internasjonale effektar som strøymer tilbake til Europa.

Mellom 1980 og 2023 utgjorde vêr- og klimarelaterte ekstremar anslagsvis 738 milliardar euro (2023-verdiar). Nokre relativt nokre få hendingar er ansvarleg for ein stor del av dei økonomiske tapa: 5 % av vêr- og klimarelaterte hendingar med størst tap står for 61 % av tapa og 1 % av hendingane forår 28 % av tapa (EØSs eigne berekningar basert på det opphavlege datasettet). Gjennomsnittleg årleg (konstant pris, 2023 EUR) tap var rundt EUR 8,5 milliardar i 1980-1989, 14,0 milliardar i 1990-1999, 15,8 milliardar i 2000-2009 og 17,8 milliardar i 2010-2019. Dei fem åra med høgast årlege verdiar er 2021 (EUR 63,0 milliardar), 2022 (56,0 milliardar), 2002 (45,7 milliardar), 2023 (43,9 milliardar) og 1999 (36,7 milliardar).

Forsikring er avgjerande for å dempe dei økonomiske konsekvensane av klimakatastrofar ved å finansiere gjenoppbygging og dekkje tap. Imidlertid var mindre enn 20 % av Europas klimarelaterte tap frå 1980-2023 forsikra, noko som framheva eit betydeleg beskyttelsesgap. Å løyse dette gapet med politiske alternativ er avgjerande. Evna til å redusere andelen av potensielle økonomiske tap frå klimaendringar som oppstår til uforsikra eigedelar og aktivitetar — klimaverngapet — vil avgjere ein stor del av samfunnets motstandskraft.

Den europeiske klimarisikovurderinga identifiserte flere store klimarisikoar som er relevante for finanssektoren. Risikoen for levedyktigheita til dei europeiske solidaritetsmekanismane krev umiddelbar handling. Risikoen for offentlege finansar som fører til ei finanskrise og risikoen for europeiske eigedoms- eller forsikringsmarknader krev meir handling. Til slutt, risikoen for europeiske finansmarknader frå klimapåverknader i Europa og utover, treng ytterlegare undersøkingar.

Rammeverk for politikk

Som svar på dei aukande konsekvensane av klimaendringar, har EU-kommisjonen byrja å integrere klimamotstand i finanspolitiske rammer. Bank- og forsikringssektoren har òg byrja å ta tiltak på eiga hand for å handtere desse konsekvensane.

Når det gjeld verknaden av klimaendringar på den europeiske økonomien og det finansielle systemet, viser EUs strategi for tilpasning til klimaendringar til EUs strategi for berekraftig finans for flere detaljar, då berekraftig finans har ei nøkkelrolle å spele for å levere på dei politiske måla under European Green Deal, samt EUs internasjonale forpliktingar om klima- og berekraftsmål.

Ved direktivet om rapportering av selskapers berekraft gis Kommisjonen styresmakt til å vedta delegerte rettsakter og gjennomføringsrettsaktar for å angi korleis vedkommande styresmakter og marknadsdeltakarar skal overhalde forpliktelsene fastsett i direktivet. I juli 2023 vart ei første delegert rettsakt vedteken av Kommisjonen, inkludert opplysningskrav om klimaendringar.

Digital Operational Resilience Act (DORA) er ei EU-forordning som tredde i kraft 16. januar 2023 og gjeld frå 17. januar 2025. Det tek sikte på å styrke IT-tryggleiken til finansielle einingar som bankar, forsikringsselskaper og verdipapirføretak og sørgje for at finanssektoren i Europa kan halde fram med å vere motstandsdyktig i tilfelle alvorlege driftsforstyrringar. Dette inkluderer òg konsekvensane av klimaendringar og miljøforringingsrelaterte hendingar og naturkatastrofar.

DORA harmoniserer reglane knytte til operasjonell motstandskraft for finanssektoren. Det brukast på20 forskjellige typar finansielle einingar og IKT-tredjeparts tenesteleverandørar.

Forsikringssektoren

Andelen av ikkje-forsikra økonomiske tap forårsaka av alle registrerte vêr- og klimarelaterte farar ser ut til å auke på grunn av langsam tilpasningshandling, og hyppigare ekstreme vêrforhold i fråvær av høgare klimaforsikringspenetrasjonsratar. Klimarisiko vil sannsynlegvis understreke lokale økonomiar og forårsaka marknadssvikt som påverkar både forbrukarar og forsikringsselskaper. Hyppigare katastrofale hendingar, i kombinasjon med behovet for å møte nye regulatoriske krav, kan truga selskapets forretningsmodellar — og gjere forsikring av ein viss risiko uoverkommeleg for kundane eller umogleg for forsikringsselskapa. Som det kjem fram av IPCCs AR6 WG II-rapport Climate Change 2022: Effektar, tilpasning og sårbarheit er ei viktig tilpasningsløysing for å betre tilgangen til kreditt og forsikring for å buffer mot variasjon i ressurstilgang og overflod.

For å løyse desse problema er EU-kommisjonen:

Styrke dialogen mellom forsikringsselskaper, beslutningstakarar og andre interessentar, via Climate Resilience Dialogue. Hovudmålet med dialogen er å avgrensa dette klimaverngapet. Det leiast av DG CLIMA og DG FISMA;
identifisere og fremje beste praksis i finansielle instrumenter for risikostyring, i nært samarbeid med Den europeiske tilsynsmyndigheit for forsikring og tenestepensjonar (EIOPA),
utforske breiare bruk av finansielle instrumenter og innovative løysingar for å handtere klimaindusert risiko.

Solvens II er eit direktiv i EU-retten som kodifiserer og harmoniserer EUs forsikringsregulering. Hovudsakleg gjeld dette mengda kapital som EU-forsikringsselskapa må halde for å redusera risikoen for insolvens. Direktivet tek imidlertid så langt ikkje fullt ut omsyn til risikoane som følgjer av klimaendringar, og det er flere stemmer som ber om ei betre forståing av dette aspektet i undermodulen for naturkatastroferisiko.

Bank- og investeringssektoren

Bankane er under aukande regulatorisk og kommersielt press for å beskytte seg mot verknaden av klimaendringar og for å tilpassa seg den globale berekraftsagendaen. På grunn av mangel på regelverk og tilsynsrammer har ei rekkje sentralbankar og regulatorar rundt om i verd vorte merksame på deira rolle og potensielle mandat for å takle klimaendringar og miljørisiko som sektoren står overfor. Til dømes lanserte ei gruppe sentralbankar, inkludert Den europeiske sentralbanken, Networking for Greening the Financial System i 2017. Føremålet er å bidra til analyse og styring av klima- og miljørelaterte risikoar i finanssektoren, og å mobilisere mainstream finans for å støtte overgangen til ein berekraftig økonomi.

Vidare har flere private bankar byrja å utvikle nye produkter som grøne obligasjonar eller grøne bustadlån. Grøne obligasjonar er gjeldsinstrumenter som skil seg frå konvensjonelle obligasjonar berre ved at utstaderen forpliktar seg til å bruke inntektene til å finansiere prosjekter som er meint å ha positive miljø- eller klimaeffektar. Den tekniske ekspertgruppa for berekraftig finans publiserte i 2020 sin brukbarhetsguide for EUs Green Bond Standard.

Under ein grøn bustadlån, ein bank eller bustadlån utlånar tilbyr eit hus kjøper fortrinnsrett vilkår viss dei kan demonstrere at eigedomen som dei låner oppfyller visse miljøstandardar.

Forskrifta om offentleggjering knytte til berekraftige investeringar og berekraftig risiko introduserer opplysningsforpliktingar om korleis institusjonelle investorar og kapitalforvaltarar integrerer miljømessige, sosiale og styringsfaktorar (ESG) i sine risikostyringsprosessar. Delegerte rettsakter vil vidare spesifisere krav om å integrere ESG-faktorar i investeringsbeslutningar, som er ein del av institusjonelle investorers og kapitalforvalters plikter overfor investorar og mottakarar.

Forbetre kunnskapsgrunnlaget

Den europeiske klimarisikovurderinga frå 2024 gjev ei omfattande vurdering av dei store klimarisikoane Europa står overfor i dag og i framtida. Den identifiserer 36 store klimarisikoar som trugar vår energi- og mattryggleik, økosystemar, infrastruktur, vassressursar, finansielle systemer og folks helse, også med tanke på risikoen for finanssektoren.

Ei rekkje aktivitetar knytte til berekraftig, klima og tilpasning finans avtale med den internasjonale dimensjonen. Denne sida fokuserer på kva som er relevant for EØS-landa på nasjonalt nivå. For meir informasjon om dei internasjonale aspekta og utviklingsaspekta, kan du finne informasjon på UNFCCC-sidene og dataportalen.

Også IPCC fokuserer hovudsakleg på internasjonale finansstraumar (og på lågkarbon snarare enn tilpasningsaspekter), men kapittelet om tverrgåande investerings- og finansspørsmål i den femte IPCC-vurderingsrapporten (AR5), arbeidsgruppe III, beskriv òg nokre innanlandske problemer. Bidrag frå arbeidsgruppa om konsekvensar, tilpasning og sårbarheit (WG II) til AR6 er planlagt for 2022.

Global Centre on Adaptation driv eit klimafinansieringsprogram, for å integrere klimatilpasning og motstandskraft på tvers av beslutningsprosessar, skalarar opp klimatilpasning og motstandsfinansiering og utvikle innovative finansieringsinstrumenter.

EEA publiserte i 2007 den tekniske rapporten Klimaendringar: kostnaden for passivitet og kostnaden for tilpasning og køyrer for tida eit nytt prosjekt om dette emnet der arbeidet vil bli tilgjengeleg i 2022.

Nylege forskingsprosjekter om finansiering og økonomi av tilpasning er til dømes H2020_Insurance-prosjektet vidareutvikla i OASIS-tapsmodelleringsramma og OASIS Hub, eller NAIAD-prosjektet med fokus på forsikringsverdien av naturen. Andre prosjekter som omhandlar tilpasningsøkonomi og finans er til dømes COACCH, ClimateCost Econadapt eller NATURANCE. Dei undersøkjer den tekniske, økonomiske og operasjonelle gjennomførbarheita og ytinga til løysingar bygget på ein kombinasjon av katastroferisikofinansiering og naturbaserte løysingsinvesteringar.

Støtte investeringar og finansiering

EUs fleirårige finansielle rammeverk (MFF) for 2021-27 utgjer EUR 1.21 billionar med ytterlegare EUR 807 milliardar frå neste generasjons EU-gjenopprettingsinstrument. 30 % av dette budsjettet er øyremerket aktivitetar som bidreg til klimamåla. Med den nye MFF har Kommisjonen skalert opp ressursar for klimaendringar og tilpasningsfinansiering, mellom anna gjennom innovative mekanismar som Det europeiske fondet for berekraftig utvikling Plus, utnytte ressursar i bilaterale kanalar og gjennom EUs medlemsstatar.

Ytterlegare detaljar om finansieringsforpliktingar er tilgjengelege her, og ei oversikt over EUs finansieringsmekanismar for 2021 til 2027 finn du her.

I tillegg til finansieringsmekanismane i EU auka EU og dets medlemsstatar si samla klimafinansieringsstøtte til tredjeland med 7,4 % i 2019, og utgjorde 21,9 milliardar euro, derav 52 % vart brukt på å hjelpe EU-partnarar til å tilpasse seg klimaendringar. Å gje ein høg andel av klimafinansieringa innanfor EUs internasjonale samarbeid, og spesielt mot tilpasning, vil halde fram med å vere i framtida.

Støttar implementering av tilpasning

EIOPA utviklar vidare aktivitetar for å implementere berekraftig finans, til dømes med eit dashbord på forsikringsverngapet, metodologisk arbeid for å inkludere klimaendringar i naturkatastrofeforsikring (Solvens kapitalkrav), eller i skadeforsikring og prising.