European Union flag

Illustrasjonsfoto
frå Paris: ImaginaIR-EEA, 2012

Arealplanlegging

Hovudbodskap

  • Arealplanlegging er identifisert som ei av dei mest effektive prosessane for å legge til rette for lokal tilpasning til klimaendringar. Eksisterande prosessar og verktøy som er tilgjengelege gjennom den kommunale arealplanleggingsprosessen i EU, inkludert offisielle planar, reguleringsplanar og/eller utviklingstillatingar, bidreg til å minimere utviklingsrisikoen for ein kommune frå dei forventa konsekvensane av auka flaum, brannfellar, jordskred og/eller andre naturlege farar på grunn av eit forandrande klima.

Verknader og sårbarheiter

Europa er eit av dei mest intensivt brukte kontinenta i verd. Den har den høgaste andelen jord (opptil 80 %) som brukast til bosetting, produksjonssystemer (særleg jordbruk og skogbruk) og infrastruktur. Imidlertid oppstår det ofte motstridande krav til arealbruk, noko som krev beslutningar som involverer harde avvegar.

Landopptak, byspreiing og økonomiske aktivitetar fører til habitatfragmentering, noko som reduserer økosystemets motstandskraft. Fragmentering påverkar alle område av Europa, sjølv svært tynt folkesette. Overvåking av fragmentering støttar politiske tiltak som tek sikte på å sikre at gjenverande habitater kan støtte biologisk mangfald.

Arealplanlegging er identifisert som ei av dei mest effektive prosessane for å legge til rette for lokal tilpasning til klimaendringar. Eksisterande prosessar og verktøy som er tilgjengelege gjennom den kommunale arealplanleggingsprosessen i EU, inkludert offisielle planar, reguleringsplanar og/eller utviklingstillatingar, bidreg til å minimere utviklingsrisikoen for ein kommune frå dei forventa konsekvensane av auka flaum, brannfellar, jordskred og/eller andre naturlege farar på grunn av eit forandrande klima.

Rammeverk for politikk

Beslutningar om arealplanlegging og forvalting takast vanlegvis på lokalt eller regionalt nivå, t.d. som ein del av byplanlegging eller jordbruks- og skogbrukspraksis. EU-kommisjonen har imidlertid ei rolle å spele for å sikre at medlemsstatane tek omsyn til miljøomsyn i sine arealbruksplanar og praktiserer integrert arealforvaltning. Til dømes har brukinga av direktivet om strategisk miljøvurdering og direktivet om konsekvensutgreiingar for miljø, men også sektorreguleringar som rammedirektivet for vatn, flaumdirektivet, den felles landbrukspolitikken og TEN-T, innverknad på den lokale arealbrukspolitikken.

Måten vi brukar jorda vår på, har størst innverknad på klimagassutsleppa våre. Meir enn halvparten av våre brutto klimagassutslepp (metan, nitrogendioksid og karbondioksid) kjem frå landbruket. Til dømes er husdyroppdrett ansvarleg for ein høg andel av våre totale metanutslepp. I juli 2021 vedtok EU-kommisjonen ei rekkje lovgivingsforslag som beskriv korleis den har til hensikt å oppnå klimanøytralitet i EU innan 2050, inkludert mellommålet om minst 55 % netto reduksjon i klimagassutsleppa innan 2030. Pakken foreslår å revidere flere delar av EUs klimalovgiving, inkludert transport- og arealbrukslovgivinga.

I samsvar med gjeldande EU-lovgiving vedteken i mai 2018, må EU-medlemslanda sørgje for at rekneskapsførte klimagassutslepp frå arealbruk, arealbruksendring eller skogbruk balanseres med minst ei tilsvarande rekneskapsmessig fjerning av CO2 frå atmosfæren i perioden 2021 til 2030. LULUCF-forordninga implementerer avtalen mellom EU-leiarar i oktober 2014 om at alle sektorar skal bidra til EUs 2030 utsleppsreduksjonsmål, inkludert arealbrukssektoren.

Europeiske økonomiar og menneskeleg velvære er avhengig av naturressursar, inkludert råvarer og areal (landressursar), samt miljøforhold som er gunstige for levering av rein luft, vatn og sunn mat. Det åttande miljøhandlingsprogrammet ereit av dei prioriterte måla ein «kontinuerleg framgang i å styrke og integrere tilpasningskapasitet, mellom anna på grunnlag av økosystemtilnærmingar, styrke motstandskraft og tilpasning og redusere miljøets, samfunnets og alle økonomiens sårbarheit for klimaendringar, samstundes som førebygging av og beredskap for vêr- og klimarelaterte katastrofar forbetrast». Eit av vilkåra for å nå dei prioriterte måla er å bekjempe jordforringing og sikre vern og berekraftig bruk av jord.

Forbetring av kunnskapsgrunnlaget

Copernicus Land Monitoring Service gjev fjernmålingsdata om endringar i arealdekke og arealdekke. Landtenesta er delt inn i fire hovudkomponentar, derav to er viktigast knytte til arealbruk:

  • Den pan-europeiske tenesta gjev informasjon om arealdekke og arealbruk og dens endringar, samt biogeofysiske parameterar på europeisk skala med høg oppløysing. Den felleseuropeiske komponenten koordinerast av Det europeiske miljøbyrået (EEA) og produserer CORINE landdekkedatasett, høgopplauselege lag, biofysiske parameterar og European Ground Motion Service. CORINEs arealdekke omfattar 1990, 2000, 2006, 2012 og 2018. Dette vektorbaserte datasettet inneheld 44 arealdekke- og arealbruksklassar. Tidsserien inkluderer òg eit landskiftelag, som framhevar endringar i arealdekke og arealbruk.
  • Den lokale tenesta fokuserer på ulike hotspots, det vil seie område som er utsett for spesifikke miljøutfordringar og problemar. Den lokale komponenten samordnast av Det europeiske miljøbyrå og har som mål å gje spesifikk og meir detaljert informasjon som utfyller informasjonen som innhentast gjennom den felleseuropeiske komponenten. Den lokale komponenten fokuserer på ulike hotspots, det vil seie område som er utsett for spesifikke miljøutfordringar og problemar.

Ytterlegare Copernicus-datasett, til dømes Imperviousness og andre tematiske lag med høg oppløysing, og Urban Atlas er utvikla for å utfylle Corine Land Cover-tidsseriedata og brukast til ytterlegare vurderingar som landgjenvinning og landskapsfragmentering.

Den viktigaste EEA-datakilden er jordovervåkingstenesta Copernicus, som omfattar datasettet Corine Land Cover som vart produsert for 1990, 2000, 2006, 2012 og 2018 og er basert på samarbeid med EØS-medlemsland og samarbeidsland og Copernicus-programmet. Det er grunnlaget for Land take-indikatoren, til dømes. EEA tek imot teknisk støtte frå European Topic Centre on Urban, Land and Soil Systems (ETC/ULS).

Language preference detected

Do you want to see the page translated into ?

Exclusion of liability
This translation is generated by eTranslation, a machine translation tool provided by the European Commission.