Biologisk mangfald

Hovudbodskap

• Biologisk mangfald bevaring og klima handling er ibuande knytte: Biologisk mangfald spelar ei viktig rolle i å regulere klimaet, men samstundes påverkar klimaendringane alle artar og deira habitatar. Klimaendringane påverkar økosystemdynamikken og habitatenes eignethet for biologisk mangfald.
• Økosystembaserte tilnærmingar kan bidra til å redusere sårbarheita til biologisk mangfald, og økosystemar økonomiske sektorar kan erkjenne og tilpasse seg klimaendringar ved å vedta ei økosystembasert tilnærming. Dette kan oppnåast gjennom, for habitat- og artsforvalting, arealtilpasning og vassforvaltingstiltak, som forbetrar den økologiske infrastrukturen og aukar robustheita til lokale bestandar og habitatar.
• EUs politiske rammeverk, herunder Biodiversity Strategy, Birds and Habitats Directives, Natura 2000, the Green Infrastructure Strategy, and the EU Regulation on Invasive Species, fastsett dette, med tilhøyrande tiltak under sektorpolitikk (t.d. den felles landbrukspolitikk og felles fiskeripolitikk). Det gjerast betydelege investeringar i kunnskapsutvikling for å støtte biologisk mangfald, og gjenopprette eller bevare sunne og økosystemer.

Verknader, sårbarheiter og risiko

Orhan Kartal, Climate Change PIX /EEA

Klimaendringar er ein av dei viktigaste drivarane for tap av biologisk mangfald og økosystemforringing. Klimaendringar påverkar òg biologisk mangfald indirekte fordi det samhandlar med ikkje-klimatiske drivarar som arealbruksendring og arealforvaltingspraksis.

Klimaendringar inneber skift i distribusjon og overflod av artar og trugar eksisterande matbanar. Habitat kan endrast eller forsvinne, og bestandar av artar kan bli stadig meir isolerte eller sårbare for utrydda (stor risiko i European Climate Risk Assessment (EUCRA)). Klimaendringane forventast å endre livssyklusen til plantar og dyr. Til dømes, med den forventa auken i temperaturar, vil mange plantar byrja å vekse og blomstrar tidlegare på våren, og vekstsesongen vil vedvare i lengre periode om hausten. Nokre dyr vil vakne tidlegare frå dvalemodus eller migrere til forskjellige tider. Slike endringar påverkar òg tenestene som økosystema gjev til samfunnet. I tillegg kan klimainduserte artinvasjonar ytterlegare erodere det opphavlege biologiske mangfaldet (stor risiko i EUCRA).

Ein annan risiko for biologisk mangfald kjem frå auka frekvens og intensitet av brannfellar som påverkar område som kan føre til irreversibelt tap av habitat (stor risiko i EUCRA).

Rammeverk for politikk

EUs strategi for biologisk mangfald fram mot 2030, som vart vedteken i 2020 i samband med European Green Deal, set EUs biologiske mangfald på veg mot utvinning, og erkjenner at tapet av biologisk mangfald og klimakrisa heng saman og krev koordinert handling. Desse koplingane er òg sterkt anerkjende i EUs tilpasningsstrategi, ein annan viktig komponent i European Green Deal gjennom oppskalering av naturbaserte løysingar. Naturbaserte løysingar er sett på som ein nøkkelmekanisme for å takle den doble krisa av tap av biologisk mangfald og klimaendringar, samt for potensialet i å gje fordelar til natur, samfunn og økonomi.

EUs politikk anerkjenner den kritiske rolla som grøne og blå landskapselementar spelar i klimatilpasning, med Natura 2000-nettverket, etablert under EUs fugle- og habitatdirektiv, som utgjer ein unik ryggrad av beskytta område. Retningslinjer for handtering av klimaendringar i forvaltninga av Natura 2000-anlegg vart utvikla i 2013 for å legge til rette for anleggsstyring og beslutningstaking på lokalt og regionalt nivå. Retningslinjene spesifiserer behovet for å gå frå eit statisk bevaringsperspektiv til ei adaptiv leiingstilnærming, som inneber vurdering av potensielle klimapåverknader og utforming av forvaltningstiltak som tek omsyn til desse konsekvensane.

22. juni 2022 vedtok Kommisjonen forslaget til den juridisk bindande naturrestaureringslova. Dette for å sikre robuste økosystemar, habitatar og artar i møte med klimaendringar, bidra til klimatiltak og tilpasning som ei viktig naturbasert løysing.

EUs strategi for grøn infrastruktur viser direkte til EUs strategi for tilpasning til klimaendringar gjennom tiltak for grøn infrastruktur, økosystembaserte tilnærmingar for å oppmuntre til tilpasning og reduksjon av katastroferisiko. Omgrepet grøn infrastruktur beskriv økologiske nettverk i sin breiare samanheng (utover beskytta område) og understrekar viktigheita av å oppretthalde og gjenopprette tilbodet av økosystemvarer og -tenester for samfunnet og verdien av multifunksjonelle økosystemar. Grøn infrastruktur bidreg òg til samanheng i Natura 2000-nettverket ved å forbetra landskapspermeabiliteten. Det skapar økologiske nettverk som kan bidra til å forbetra framtidig økologisk motstandskraft fordi dei grøne korridorane tillet artar å skifte sine område som svar på klimaendringar.

Invasive framande artar representerer ein av dei viktigaste truslane mot biologisk mangfald og økosystemtenester, spesielt i geografisk og evolusjonært isolerte økosystemar, som små øyar. Klimaendringane aukar mellom anna risikoen for (ny) invasiv artsfordeling, spesielt termofile artar. Dette kjem fram av EU-forordninga om invaderande artar.

Særleg når det gjeld økosystemtenester, er det synergier med andre sektorar. EUs Farm-to-Fork-strategi knyter eksplisitt matforsyningskjeda med biologisk mangfald og klima. I tillegg har rammedirektivet for vatn, rammedirektivet for havstrategi, den felles landbrukspolitikken og den felles fiskeripolitikken alle sektortilnærmingar for å handtere samfordelar knytte til biologisk mangfald og klima.

Forbetre kunnskapsgrunnlaget

Den europeiske klimarisikovurderinga frå 2024 gjev ei omfattande vurdering av dei store klimarisikoane Europa står overfor i dag og i framtida. Den identifiserer 36 store klimarisikoar som trugar vår energi- og mattryggleik, økosystemar, infrastruktur, vassressursar, finansielle systemer og folks helse, også med tanke på risikoen for biodiversitetssektoren.

Klima, biologisk mangfald og økosystemar vert sett på som avhengige av kvarandre i IPCCs AR6 WG II-rapport Climate Change 2022: Konsekvensar, tilpasning og sårbarheit. Biologisk mangfald har avgrensa kapasitet til å tilpasse seg dei forventa klimaendringane (som føresett i FNs klimapanels spesialrapport om global oppvarming på 1,5 °C). Derfor er det viktig å støtte biodiversitetens motstandskraft mot klimaendringar for å oppretthalde økosystemets funksjon. Verknadene av klimaendringane kan berre reduserast effektivt gjennom bevaring (eller reetablering) av biologisk mangfald på 30-50 % av jordas landområde med ferskvatn og havområde. Sikring eller reetablering av biologisk mangfald skapar ein buffer som reduserer påverknad og reduserer vår sårbarheit for stadig meir ekstreme klimahendingar.

Eit samarbeid mellom Intergovernmental Science-Policy Platform on Biodiversity and Ecosystem Services (IPBES) og Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC) er lansert for å adressere den felles agendaen for biologisk mangfald og klima. Den første workshopen resulterte i eit vitskapleg utfall, som skisserer samanhengane og utnyttalsespunkta i dagens styring og sosio-økologiske systemar som kan bidra til å fremje skifta mot transformativ styring for å ta opp biologisk mangfald-klima-samfunnssamanhengen.

Det europeiske miljøbyrået (EEA) publiserte ein indikatorbasert vurdering av tidlegare og forventa klimaendringar og dens innverknad på økosystemar og samfunn. I ein annan EEA-rapport anerkjennast naturbaserte løysingar som eit sentralt verkemiddel for å mobilisere den felles agendaen for biologisk mangfald og klima. ETC-gruppa for innlands kyst- og havvatn publiserte rapporten Biodiversity in Europe’s seas, som gjev ei oversikt over tilstanden til det biologiske mangfaldet i vatn, herunder verknader og trendar som følgje av klimaendringar.

Det felles forskingssenteret har eit kunnskapssenter om biologisk mangfald for å gje det vitskaplege grunnlaget for integrering av EUs politikk for biologisk mangfald, inkludert klimaendringar. Den publiserte den første EU-økosystemvurderinga i juli 2021 som framhevar at klimaendringanes innverknad på biologisk mangfald aukar. BiodiverCities er ein EU-pilot, nyleg lansert, for å forbetra sivilsamfunnets deltaking i planlegging av beslutningsprosessar med omsyn til urbant biologisk mangfald, naturen i og rundt byar.

Copernicus Climate Change Service (C3S),som er implementert av European Centre for Medium-Range Weather Forecasts på vegner av EU, samlar inn data for å overvaka klimaet og føreseie korleis det vil endre seg i framtida. Denne informasjonen kan brukast til å undersøke korleis akkurat klimaendringar vil påverke ulike sektorar, landskap og økosystemar.

Omfattande data og informasjon om biologisk mangfald i EU finst på Biodiversity Information System for Europe (BISE), med informasjon om korleis biologisk mangfald påverkast av klimaendringar.

Støtte investeringar og finansiering

EUs fleirårige finansielle rammeverk (MFF) for 2021-27 utgjer EUR 1.21 billionar med ytterlegare EUR 807 milliardar frå neste generasjons EU-gjenopprettingsinstrument. 30 % av dette budsjettet er øyremerket aktivitetar som bidreg til klimamåla.

EUs strategi for biologisk mangfald for 2030 har som mål å låse opp minst EUR 20 milliardar i året for naturen og sikre at ein betydeleg andel av 30 % av MFF dedikert til klimahandling er investert i biologisk mangfald og naturbaserte løysingar. Det anerkjenner restaureringa av økosystemtypar som er spesielt viktige karbonvaskar, som skogar, torvmarker, gressletter, våtmarker, mangrovar og seagrass enger, og anerkjenner også rolla som gjenopprettar jord i dette samband. Det opnar for eit samanhengjande transeuropeisk naturnettverk under si beskyttelsessøyle for å mogleggjere artsmigrasjon og klimatilpasning.

Dei viktigaste EU-instrumenta som er tilgjengelege for å støtte tilpasning, er:

• Livsprogram,
• Horisont Europa: Mest relevant for biologisk mangfald og klimatilpasning er klyngje 6 om mat, bioøkonomi, naturressursar, landbruk og miljø.

Forsking på biologisk mangfald og tilpasning støttast òg gjennom BiodivERsA ERA-Net, som koordinerer nasjonale forskingsprogram om biologisk mangfald i heile Europa.

For tida er hovuddrivaren for dei registrerte biodiversitetsutgiftene i EU-budsjettet under den felles landbrukspolitikken, og dette forventast å halde fram. Viktige utgifter er òg gjort under det europeiske regionale utviklingsfondet, sosialfondet og utjamningsfondet. Ei omfattande oversikt finst på EU-finansieringssida for tilpasningstiltak.

Meir om tilpasning

Sentrale funn i EEAs naturtilstandsrapport frå 2020 er mellom anna stadfesting på at klimaendringar er ein aukande trussel mot biologisk mangfald, og at jordbruksverksemd, arealforlating og forureining er eit stort press på naturtypar og artar. For å forstå endringane i Europas biologiske mangfald over tid er Den europeiske unionen avhengig av data som samlast inn og rapporterast på ein konsekvent og samanliknbar måte. Kvart sjette år skal EUs medlemsstatar rapportere om storleiken på og utviklinga i fuglebestandar (artikkel 12 i fugledirektivet) og om bevaringsstatus og trendar i målretta habitatar og artar (artikkel 17 i habitatdirektivet) på deira europeiske territorium. For å undersøke synergiene og avvika mellom beskyttelse av biologisk mangfald og reduksjon og tilpasning av klimaendringar, arrangerte organisasjonen av IPBES (Intergovernmental Science-Policy Platform on Biodiversity and Ecosystem Services) og IPCC ein workshop i 2021. Dette er ein vitskapleg rapport utvikla i samanheng med dei viktige internasjonale avtalane, inkludert Paris-avtalen, og mål for berekraftig utvikling. Denne workshopen utforska samspelet mellom klima og biologisk mangfald, frå dagens trendar til rolla og implementeringa av naturbaserte løysingar og berekraftig utvikling av det menneskelege samfunn.