Biologisk mangfald

Biologisk mangfald

Hovudbodskap

• Biodiversitetsbevaring og klimahandling er ibuande knytte: Biodiversitet spelar ei viktig rolle i å regulere klimaet, men samstundes påverkar klimaendringane alle artar og deira habitatar. Klimaendringar påverkar økosystemis dynamikk og habitaters eignethet til biologisk mangfald.
• Økosystembaserte tilnærmingar kan bidra til å redusere sårbarheita til biologisk mangfald, og økosystemers økonomiske sektorar kan erkjenne og tilpasse seg klimaendringar ved å vedta ei økosystembasert tilnærming. Dette kan oppnåast gjennom, for habitat- og artsforvalting, arealtilpasning og vassforvaltingstiltak, som forbetrar den økologiske infrastrukturen og aukar robustheita til lokale bestandar og habitatar.
• EUs politiske rammeverk, inkludert direktiva om biologisk mangfald, fuglar og habitatar, Natura 2000, strategien for grøn infrastruktur og EUs forordning om invaderande artar, sørgjer for dette, med tilhøyrande tiltak under sektorpolitikk (t.d. den felles landbrukspolitikken og den felles fiskeripolitikken). Betydelege investeringar gjerast i kunnskapsutvikling for å støtte biologisk mangfald, og gjenopprette eller bevare sunne og økosystemer.

Verknader og sårbarheiter

Klimaendringar påverkar biotiske og abiotiske faktorar som bestemmer plantevekstforhold, vegetasjonsstruktur og samansetning, og fordeling og overflod av artar og deira interaksjonar. Habitat kan endrast eller forsvinne, og populasjonar av artar kan bli stadig meir isolerte eller sårbare for utrydda. I tillegg kan invaderande artar og nye sjukdommar ytterlegare erodere det innfødde biologiske mangfaldet. Sjølv innfødde skadedyr kan bli ein større trussel med mildare vintrar eller endringar i sesonglengder.

Bevaring og gjenoppretting av økosystemar, til dømes ved å gjenopprette torvmyrer eller naturlege forhold i elvebasseng, er ikkje berre gunstig for biologisk mangfald sjølv, men òg medverkande til å redusere verknadene av klimaendringar på samfunnet (t.d. flaum).

Rammeverk for politikk

EUs strategi for biologisk mangfald til 2030, vedteken i 2020 i samanheng med European Green Deal, set EUs biologiske mangfald på veg til utvinning, og anerkjenner at tapet av biologisk mangfald og klimakriser heng saman og krev koordinert handling. Desse samanhengane er òg sterkt anerkjende i EUs tilpasningsstrategi, ein annan viktig komponent i European Green Deal gjennom oppskalering av naturbaserte løysingar. Naturbaserte løysingar er sett på som ein nøkkelmekanisme for å takle den doble krisa med tap av biologisk mangfald og klimaendringar, samt potensialet for å gje fordelar for natur, samfunn og økonomi.

EUs politikk anerkjenner den kritiske rolla som grøne og blå landskapselementar spelar i tilpasning til klimaendringar, med Natura 2000-nettverket, etablert under EUs fugle- og habitatdirektiv, som utgjer ein unik ryggrad for beskytta område. Retningslinjer for handtering av klimaendringar i forvaltninga av Natura 2000-lokalitetar vart utvikla i 2013 for å legge til rette for lokal forvalting og beslutningstaking på lokalt og regionalt nivå. Retningslinjene angir behovet for å gå frå eit statisk bevaringsperspektiv til ein adaptiv forvaltningsmetode, som inneber vurdering av potensielle klimapåverknader og utforming av forvaltningstiltak som tek omsyn til desse verknadene.

22. juni 2022 vedtok Kommisjonen forslaget til den juridisk bindande naturgjenopprettingsloven. Dette for å sikre robuste økosystemer, habitater og artar i møte med klimatruslar, bidra til klimatiltak og tilpasning som ei viktig naturbasert løysing.

EUs strategi for grøn infrastruktur refererer direkte til EUs strategi for tilpasning til klimaendringar gjennom tiltak på grøn infrastruktur, økosystembaserte tilnærmingar for å oppmuntre til tilpasning og katastroferisikoreduksjon. Omgrepet grøn infrastruktur beskriv økologiske nettverk i sin breiare samanheng (utover beskytta område) og understrekar viktigheita av å oppretthalde og gjenopprette tilbodet av økosystemets varer og tenester for samfunnet og verdien av multifunksjonelle økosystemar. Grøn infrastruktur bidreg òg til samanheng i Natura 2000-nettverket ved å forbetra permeabiliteten i landskapet. Det skapar økologiske nettverk som kan bidra til å forbetra framtidig økologisk motstandskraft fordi dei grøne korridorane tillet artar å skifte sine område som svar på klimaendringar.

Invasive framande artar representerer ein av dei primære truslane mot biologisk mangfald og økosystemtenester, spesielt i geografisk og evolusjonært isolerte økosystemar, som små øyar. Mellom anna aukar klimaendringane risikoen for (nye) invaderande artar, særleg termofile artar. Dette er teke opp i EU-forordninga om invaderande artar.

Spesielt når det gjeld økosystemtenester, er det synergier med andre sektorar. EUs Farm-to-Fork-strategi knyter eksplisitt matforsyningskjeda med biologisk mangfald og klima. I tillegg har vassrammedirektivet, havstrategidirektivet, den felles landbrukspolitikken og den felles fiskeripolitikken alle sektortilnærmingar for å adressere fordelar knytte til biologisk mangfald og klima.

Forbetring av kunnskapsgrunnlaget

Klima, biologisk mangfald og økosystemar ses på som avhengige av kvarandre i IPCC AR6 WG II-rapporten Climate Change 2022: Konsekvensar, tilpasning og sårbarheit. Biologisk mangfald har avgrensa kapasitet til å tilpasse seg dei forventa klimaendringane (som spådd i IPCCs spesialrapport om global oppvarming på 1,5 °C). Derfor er det viktig å støtte biodiversitetens motstandskraft mot klimaendringar for å oppretthalde økosystemets funksjon. Verknadene av klimaendringane kan berre reduserast effektivt gjennom bevaring (eller reetablering) av biologisk mangfald på 30-50 % av jordas ferskvass- og havområde. Ivareteking eller reetablering av biologisk mangfald skapar ein buffer som reduserer påverknader og minskar sårbarheita vår for stadig meir ekstreme klimahendingar.

Eit samarbeid mellom Intergovernmental Science-Policy Platform on Biodiversity and Ecosystem Services (IPBES) og Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC) har vorte lansert for å adressere den felles agendaen for biologisk mangfald og klima. Den første workshopen resulterte i eit vitskapleg resultat, som skisserer samanhengane og innflytelsespunkta i dagens styresett og sosio-økologiske systemar som kan bidra til å fremje skifta mot transformativ styring for å takle det biologiske mangfaldet-klima-samfunnet nexus.

Det europeiske miljøbyrået (EEA) har publisert ein indikatorbasert vurdering av tidlegare og forventa klimaendringar og deira innverknad på økosystemar og samfunn. I ein annan EEA-rapport anerkjennast naturbaserte løysingar som eit sentralt verkemiddel for å mobilisere den felles agendaen for biologisk mangfald og klima. Gruppa ETC Inland Coastal and Marine Waters publiserte Biodiversity in Europe’s seas, som gjev ei oversikt over tilstanden til det biologiske mangfaldet i vatn, herunder verknader og trendar som følgje av klimaendringar.

Det felles forskingssenteret har eit kunnskapssenter for biologisk mangfald som skal gje det vitskaplege grunnlaget for integrering av EUs politikk for biologisk mangfald, inkludert klimaendringar. Den publiserte den første EU-økosystemvurderinga nokonsinne i juli 2021, og framhevar at klimaendringanes innverknad på biologisk mangfald aukar. BiodiverCities er ein EU-pilot, nyleg lansert, for å forbetra sivilsamfunnets deltaking i planlegging av beslutningsprosessar med omsyn til urbane biologisk mangfald, naturen i og rundt byar.

Copernicus Climate Change Service (C3S),som er implementert av European Centre for Medium-Range Weather Forecasts på vegner av EU, samlar inn data for å overvaka klimaet og føreseie korleis det vil endre seg i framtida. Denne informasjonen kan brukast til å undersøkja nøyaktig korleis klimaendringane vil påverke ulike sektorar, landskap og økosystemar.

Omfattande data og informasjon om biologisk mangfald i EU finst på Biodiversity Information System for Europe (BISE), med informasjon om korleis biologisk mangfald påverkast av klimaendringar.

Støtte til investeringar og finansiering

EUs fleirårige finansielle rammeverk (MFF) for 2021-27 utgjer EUR 1.21 billionar med ytterlegare EUR 807 milliardar frå neste generasjons EU-gjenvinningsinstrument. 30 % av dette budsjettet er øyremerket aktivitetar som bidreg til klimamåla.

EUs strategi for biologisk mangfald for 2030 har som mål å frigjere minst EUR 20 milliardar i året for naturen og sikre at ein betydeleg andel av 30 % av MFF dedikert til klimatiltak investerast i biologisk mangfald og naturbaserte løysingar. Den anerkjenner restaureringa av økosystemtypar som er spesielt viktige karbonlager, som skogar, torvmarker, gressletter, våtmarker, mangrovar og sjøgressenger, og anerkjenner også rolla som å gjenopprette jord i dette samband. Det gjev høve for eit samanhengjande transeuropeisk naturnett under beskyttelsespilaren for å mogleggjere artsmigrasjon og klimatilpasning.

Viktige EU-instrumenter som er tilgjengelege for å støtte tilpasning er:

• Livsløpsprogram;
• Horizon Europe (engelsk): Mest relevant for biodiversitet og klimatilpasning er Klynge 6 om mat, bioøkonomi, naturressursar, landbruk og miljø.

Forsking på biologisk mangfald og tilpasning støttast òg gjennom BiodivERsA ERA-Net, som koordinerer nasjonale forskingsprogram om biologisk mangfald i heile Europa.

For tida er hovuddrivaren for dei registrerte biodiversitetsutgiftene i EU-budsjettet under den felles landbrukspolitikken, og dette forventast å halde fram. Viktige utgifter er òg gjort under det europeiske regionale utviklingsfondet, sosialfondet og utjamningsfondet. Ei omfattande oversikt finn du på EU-sida for finansiering av tilpasningstiltak.

MRE av tilpasning

Sentrale funn i EEA State of Nature-rapporten frå 2020 inkluderer stadfesting på at klimaendringar er ein aukande trussel mot biologisk mangfald, og at landbruksaktivitetar, landforlating og forureining er eit stort press på habitatar og artar. For å forstå endringane i Europas biologiske mangfald over tid er Den europeiske unionen avhengig av at data samlast inn og rapporterast på ein konsekvent og samanliknbar måte. Kvart sjette år skal medlemsstatane rapportere om storleiken på og utviklinga i fuglebestandane (artikkel 12 i fugledirektivet) og om bevaringsstatusen og utviklinga i målretta habitatar og artar (artikkel 17 i habitatdirektivet) på deira europeiske territorium. For å undersøke synergiene og avveiningane mellom biologisk mangfald og reduksjon og tilpasning av klimaendringar, arrangerte IPBES (Intergovernmental Science-Policy Platform on Biodiversity and Ecosystem Services) og IPCC ein workshop i 2021. Dette er ein vitskapleg rapport utvikla i samanheng med dei viktige internasjonale avtalane, inkludert Paris-avtalen, og måla for berekraftig utvikling. Denne workshopen utforska samspelet mellom klima og biologisk mangfald, frå dagens trendar til rolla og implementeringa av naturbaserte løysingar og berekraftig utvikling av det menneskelege samfunn.