Helse

Helse

Hovudbodskap

• Klimaendringar forverrar dødelegheit og sjukdommar forbunde med ekstreme vêrforhold, som hetebølgjer, flaum eller brannfellar. Klimaendringane forventast òg å introdusere nye helserisikoar for europearar, spesielt sjukdommar som berast av vektorar som tigermygg. Plante- og dyrehelsa påverkast òg av skiftande sesongvariasjonar, ekstremvær og nye sjukdommar og skadedyr.
• EU spelar ei koordinerande rolle i å handtere grenseoverskridande helsetruslar, inkludert dei som er forbunde med klimaendringar. Den nye EU4Health-visjonen (2021-2027) tek sikte på å førebu seg på framtidige helsekriser.
• For å møte kunnskapsgapet om konsekvensar av klimaendringar for menneskes helse, vart European Climate and Health Observatory lansert i 2021 under den nye EU-strategien om tilpasning til klimaendringar. European Centre for Disease Prevention and Control forvaltar vitskaplege prov på klimarelevante smittsame sjukdommar. Horisont-Europas  forskingsfinansieringsprogram vil ytterlegare støtte forsking på klima og menneskes helse.
• EUs plantehelselova og dyrehelselova frå 2016 dekkjer klimadrivne risikoar for avlingar, skogar og husdyr. Kunnskap om klimapåverknader på plante- og dyrehelsa er samla gjennom CLEFSA-prosjektet til Den europeiske myndigheit for næringsmiddeltryggleik.

Verknader og sårbarheiter

Klimaendringane vil generere nye helserisikoar og forsterke dagens helseproblemar. Både direkte og indirekte effektar på menneskes, planters og dyrs helse er forventa av klimaendringar. Direkte effektar skyldast hovudsakleg endringar i intensitet og frekvens av ekstreme vêrforhold som hetebølgjer og flaum. Indirekte effektar kan merkast gjennom endringar i førekomsten av sjukdommar som overførast av insektar (dvs. vektorborne sjukdommar forårsaka av mygg og flått), gnagarar eller endringar i vatn, mat og luftkvalitet.  I tillegg til effektar på menneskes helse, forventast klimaendringar å endre livssyklusen til planter og dyr. Til dømes, med den forventa temperaturauken, vil mange plantar byrja å vekse og blomstrar tidlegare på våren, og vekstsesongen vil vedvare i lengre periode om hausten. Nokre dyr vil vakne opp tidlegare frå dvalemodus eller migrere til forskjellige tider.

Rammeverk for politikk

Menneskes helse

Førebygging av konsekvensar av klimaendringar på menneskes helse må takast opp på mange nivåer og på tvers av flere politiske område. Under Lisboa-traktaten ligg hovudansvaret for organisering og levering av helsetenester og medisinsk behandling hos medlemsstatane. EUs helsepolitikk tener difor til å utfylle nasjonal politikk og sikre helsevern i all EUs politikk.

Ei av hovudrollene i EUs helsepolitikk er koordinering av grenseoverskridande aktivitetar. I 2013 vedtok EU vedtaket om alvorlege grenseoverskridande helsetruslar. Denne beslutninga styrkar beredskapen i EU og samordninga av tiltak mot helsetruslar. Det hjelper medlemsstatane med å førebu og beskytte borgarane mot moglege framtidige pandemiar og alvorlege grenseoverskridande truslar forårsaka av smittsame sjukdommar, kjemiske, biologiske eller miljømessige hendingar, inkludert dei som er forbunde med klimaendringar. Under den nye EU-strategien for tilpasning til klimaendringar vil EU forfølgje grenseoverskridande helsetruslar, mellom anna frå klimaendringar, i ei ny europeisk helsebereiskapsmyndigheit.

Når det gjeld ekstreme vêrforhold og helse, dekkjer EUs politikk i forhold til katastroferisikoreduksjon viktige område for å styrkje samarbeidet mellom EUs medlemsstatar, med sikte på å styrke både beskyttaringa av borgarar mot katastrofar og handteringa av nye risikoar.

Som ein første konkret leveranse av den nye EU-strategien for tilpasning til klimaendringar, vart det europeiske klima- og helseobservatoriet lansert, for betre å spore, analysere og forhindre verknaden av klimaendringar på menneskes helse.

European Green Deal angir EUs forpliktalse til å takle klima- og miljørelaterte utfordringar. I forslaget til det 8. miljøhandlingsprogrammet oppfordrast det dessutan til å styrke sambanda mellom miljø- (herunder klima) og helsepolitikk, mellom anna gjennom «overvåkingav menneskes helse og verknader av og tilpasning til klimaendringar».

EU-kommisjonen har foreslått ein ny EU4Health-visjon (2021-2027) for å styrkje helsetryggleiken og førebu seg på framtidige helsekriser. Forslaget til EU4Helseforordning har mellom anna til hensikt å”bidratil å takle dei negative konsekvensane av klimaendringar og miljøøydeleggingar på menneskes helse”. Vidare vil Kommisjonens forslag om ein europeisk helseunion ytterlegare forbetre samordninga av alvorlege grensekryssande truslar, herunder dei som er forbunde med miljø og klimatiske tilhøve.

Plantehelse

I oktober 2016 vart forordninga om beskyttelsestiltak mot planteskadedyr (Plant Health Law) vedtatt, og tredde i kraft i desember 2019. Føremålet er å gje betre beskyttelse mot introduksjon og spreiing av nye skadedyr. Desse reglane tek òg sikte på å sikre trygg handel, samt å redusere verknadene og risikoane som nye utfordringar medfører, særleg ved klimaendringar på helsa til våre avlingar og skogar.

Dyrehelse

I mars 2016 vart forordninga om overførbar dyresjukdom (dyrehelselova) vedteken. Denne eine, omfattande nye dyrehelselova støttar EUs husdyrsektor i sin søken mot konkurranseevne og eit trygt og jamt EU-marknad for dyr og deira produkter. Den støttar òg betre tidleg påvising og kontroll av dyresjukdommar, inkludert nye sjukdommar knytte til klimaendringar, og har som mål å bidra til å redusere førekomsten og effektane av dyreepidemiar.

«Ei helse»-tilnærminga

Eksistensen og næringa av planeten vår er avhengig av eit symbiotisk samspel mellom menneske, dyr og miljøet vi delar. For å sikre menneskes helse og heldt fram med eksistens er det naudsynt å undersøke den komplekse samanhengen og gjensidige avhengigheita mellom alle levande artar og miljøet. One Health er ei tilnærming basert på synergistisk nytte av nært samarbeid mellom menneske, dyr og miljø helsefag. I denne samanheng vil EU-kommisjonen samle og kople saman data, verktøy og ekspertise for å kommunisere, overvaka, analysere og forhindre effekten av klimaendringar på menneskes helse, basert på ei "One Health" -tilnærming.

The One Health gjev viktig eit rammeverk for å sikre ein heilskap i samfunnet og heile regjeringa tilnærming som det sikrar deltaking av alle relevante sektorar og disiplinar for å løyse på ein heilskapleg og koordinert måte dei tre hovudkomponentane i One Health: Menneskes helse, dyrehelse og miljø.

Forbetring av kunnskapsgrunnlaget

FNs klimapanels (IPCC) AR6 WG II-rapport Climate Change 2022: Konsekvensar, tilpasning og sårbarheit,rapporterte tydeleg korleis, i alle regionar, menneskeleg dødelegheit og sjuklegheit på grunn av varmehendingar, førekomsten av klimarelaterte matborne og vassborne sjukdommar, og førekomsten av vektorborne sjukdommar har auka konsekvent. Vidare kjem dyre- og menneskelege sjukdommar, inkludert zoonosar, fram i nye område. I forhold til framtidig klima framheva IPCC korleis klimaendringar og relaterte ekstreme hendingar vil auke dårleg helse og for tidleg dødsfall frå nær til lang sikt.

Helsesektoren og velferda vil dra nytte av integrerte tilpasningsmetodar som integrerer helse i mat, levebrød, sosial beskyttelse, infrastruktur, vass- og sanitærpolitikk som krev samarbeid og koordinering på alle styringsskalaer. For å styrkje motstandskrafta innan helsesektoren er det faktisk flere høve for målretta investeringar og finansiering som tidleg varsling og responssystemer for ekstrem varme; tilgang forbetring av drikkevatn, redusere eksponering av vatn og ekstreme vêrforhold; og effektiv overvåking, systemar for tidleg varsling for å overvaka og redusere vektorborne sjukdommar.

Menneskes helse

Den nye EU-strategien for tilpasning til klimaendringar fastslår behovet for ei djupare forståing av klimarisikoen for helse. Ei viktig utvikling under den nye strategien er European Climate and Health Observatory, eit initiativ frå EU som har som mål å støtte Europa i å førebu seg på og tilpasse seg dei helsemessige konsekvensane av klimaendringar ved å gje tilgang til relevant informasjon, herunder den europeiske og nasjonale politiske konteksten, verknader av klimaendringar på helse i Europa, indikatorar for klima og helse, informasjonssystemer og verktøy for klima og helse, og systemar for tidleg varsling om klima og helse. Det fremjar òg informasjonsutveksling og samarbeid mellom relevante internasjonale, europeiske, nasjonale og ikkje-statlege aktørar.

European Centre for Disease Prevention and Control (ECDC) er ansvarleg for vitskaplege prov og risikovurderingar på smittsame sjukdommar, inkludert dei som er forbunde med eit forandrande klima. ECDC utvikla 'European Environment and Epidemiology' Network, som gjev sanntidsovervåkingsverktøy for meteorologiske tilhøve for å vurdere risikoen for vassborne sjukdommar og vektorborne sjukdommar, samt andre verktøy for risikovurderingar. Vidare omhandlar ECDC datainnsamlings- og overvåkingssystem for mat- og vassborne sjukdommar og zoonosar, derav nokre forventast å auke på grunn av klimaendringane. I tillegg er ECDC og Den europeiske myndigheit for næringsmiddeltryggleik (EFSA) vert for VectorNet, ei plattform for utveksling av data om den geografiske fordelinga av smitteberarar av leddyrsjukdom i Europa, og har produsert eit breitt spekter av studiar som fokuserer på å vurdere europeiske verknader og sårbarheiter for klimaendringar.

Den europeiske unionen har finansiert utviklinga av relevant informasjon og kompetanse på området klima og helse gjennom EUs forskings- og innovasjonsprogram Horizon 2020 og utviklinga av Copernicus Climate Change Service. Ytterlegare informasjon om dei mest relevante forskings- og kunnskapsprosjekta er tilgjengeleg i ressurskatalogen til Det europeiske klima- og helseobservatorium.

Ein integrert del av forskingsramma Horizon Europe (2021-2027) er EUs oppdrag, som er forpliktingar til å løyse store samfunnsutfordringar, inkludert tilpasning til klimaendringar. EUs oppdrag om klimatilpasning vil fungere som ein portefølje av tiltak (forskingsprosjekter, politiske tiltak eller til og med lovgivingsinitiativar) for å tilpasse seg klimaendringane. Oppdragets oppsummering understrekar behovet for å beskytte menneskes helse og velvære mot klimapåverknader (inkludert høge temperaturar, ekstreme vêrforhold og smittsame sjukdommar), med særleg fokus på sårbare befolkningsgrupper. I tillegg omfattar oppdraget om klimanøytrale og smarte byar å fremje ein rettferdig overgang for å forbetra menneskes helse og velvære, med fordelar, til dømes betre luftkvalitet eller sunnare livsstil, med vekt på den viktige samanhengen mellom tilpasning til klimaendringar, reduksjon og helse.

Plante- og dyrehelse

One Health European Joint Programme (EJP), gjennom eksisterande samband med nasjonale styresmakter og beslutningstakarar i EUs medlemsland, har eit landemerkepartnarskap med 38 anerkjende mat-, veterinær- og medisinske laboratorium og instituttar, med sikte på å harmonisere tilnærmingar, metodar, databasar og prosedyrar for vurdering og styring av Foodborne Zoonoses (FBZ), nye antimikrobiell resistens (AMR) og framveksande truslar (ET) over heile Europa. Samarbeidet mellom institutta har vorte forsterka ved å styrke tverrfagleg samarbeid og integrering av aktivitetar. Dette har vorte oppnådd gjennom dei dedikerte fellesforskingsprosjekta, felles integrerte prosjekter og utdannings- og opplæringsaktivitetar.

Prosjektet Climate Change as a Driver of Emerging Risks for Food and Feed Safety, Plant, Animal Health and Nutrition Quality (CLEFSA) vart gjennomført av EFSA mellom 2018 og 2020. CLEFSA har identifisert ei rekkje problemar som er drive av klimaendringar, og som kan påverke mattryggleiken i Europa, inkludert førekomst og intensitet av enkelte matborne sjukdommar og etablering av invasive framande artar som er skadelege for plante- og dyrehelsa. førekomst, intensitet og giftigheit av oppblomstringar av potensielt giftige sjø- og ferskvassalgar og -bakteriar, der dominerande og vedvarande ulike parasittar, sopp, virus, smitteberarar og invaderande artar er, som er skadelege for plante- og dyrehelsa, og (re)framveksten av nye farar, auke eksponeringa eller mottakelegheita for kjende farar og endre nivåa av mikronæringsstoff og makronæringsstoff i næringsmiddel og fôrvarer.

Plantehelse

I 2021 vart det gjeve ein vitskapleg gjennomgang av verknaden av klimaendringar på planteskadedyr av IPCC og FAO. I denne rapporten foreslås tiltak for reduksjon og tilpasning. Vidare understrekast det at det framleis er hòl i forskinga om verknaden av klimaendringar på skadedyr og plantehelse.

EU er medlem av den internasjonale plantevernkonvensjonen (IPPC) der den aktivt deltek i fastsetjinga av internasjonale kvalitetsstandardar for planter og planteprodukter. IPPC er ein mellomstatleg traktat underteikna av over 180 land, med sikte på å beskytte verdens planteressursar mot spreiing og innføring av skadedyr, og fremje trygg handel. Konvensjonen introduserte internasjonale standardar for fytosanitære tiltak (ISPM) som sitt viktigaste verktøy for å nå sine mål, noko som gjer den til den einaste globale standardinnstillingsorganisasjonen for plantehelse.

Plantehelsepanelet (EFSA) vart oppretta etter ei anmodning frå EU-kommisjonen om å vurdere om eit bestemt planteskadedyr bør vurderast for oppføring i EU-listene over skadelege organismar ved å utføre skadedyrkategoriseringar og/eller risikovurderingar av skadedyr, eller i nokre tilfelle ved å vurdere risikovurderingar av skadedyr produsert av ein tredjepart. Sidan innføringa av den nye plantehelselova i 2016 har EFSA hatt ei rekkje samanhengjande prosjekter som har som mål å støtte EU-kommisjonen for å beskytte EU-territoriet mot planteskadedyr og sjukdommar og å hjelpe til medlemsstatane med å førebu seg på framtidige plantesanitære truslar.

Dyrehelse

EFSA har produsert interaktive sjukdomsprofilar som gjev brukarvenleg og evidensbasert informasjon om vektorborne sjukdommar og sjukdommar som er oppførte i dyrehelselova. Sjukdomsprofilane er oppdatert gjennom sju levande systematiske oversikter som dekker: 1) Geografisk fordeling 2) Eksperimentelle infeksjonar; 3) Vaksinasjonseffekt; 4) Patogen overleving; 5) Diagnostisk testnøyaktighet; 6) Vektorkontroll, 7) Effekt av behandling. Når tilstrekkelege studiar er funne og gått gjennom, utførast ein metaanalyse automatisk på dei ekstraherte dataa, og resultata visualiserast i sjukdomsprofilane. I tillegg er det lagt fram lenkjer til andre risikovurderinger av sjukdommane som EFSA har utført.

Støtte til investeringar og finansiering

Menneske-, plante- og dyrehelse

I desember 2020 offentleggjorde EU sitt fleirårige finansielle rammeverk (MFF) for åra 2021 til 2027. Meir enn 50 % av det totale beløpet for neste langsiktige budsjett og NextGenerationEU er dedikert til støtte for modernisering gjennom politikk som inkluderer forsking og innovasjon, via Horizon Europe; rettferdig klima og digitale overgangar, via Just Transition Fund og Digital Europe-programmet; beredskap, gjenoppretting og resiliens, via Recovery and Resilience Facility, rescEU og eit nytt helseprogram. I denne samanheng har EU4Health — det største EU-helseprogrammet til dags dato (2,45 milliardar euro, + 3,30 milliardar euro under MFF art.5) — som mål å førebyggje sjukdommar og fremje helse og internasjonalt helsesamarbeid gjennom støtte til tiltak for å førebyggje, førebu seg på og reagere på grenseoverskridande helsetruslar. EU4Health vil gje eit betydeleg bidrag for dei neste åra gjennom «éin helse»-metoden — når det er aktuelt — som formelt anerkjenner at menneskes helse er strengt knytte til dyrehelse og miljø.

Forskingsfinansieringsprogrammet Horizon Europe (2021-2027) vil beløpa seg til 94 milliardar euro for å auka den europeiske støtta til helse- og klimarelaterte forskings- og innovasjonsaktivitetar.

Ei omfattande oversikt finn du på EU-sida for finansiering av tilpasningstiltak.