Marine og fiskeri

Hovudbodskap

• Konsekvensane av klimaendringar på sjøvatn akkumulerast med andre menneskeskapte belastningar både til sjøs og på kystnære område som allereie påverkar fiskerier og marin akvakultur med endra utbytte og endring i fiskefelt og målartar.  Vidare forventast intensiveringa av ekstreme hendingar, med tøffare forhold i ope hav, å påverke alle blå økonomisektorar.
• EU adresserer desse konsekvensane gjennom å etablere vitskaplege informasjonsnav som Copernicus marine service og European Marine Observation and Data Network som gratis og opne dataleverandørar til alle brukarar over heile verd. Det tek òg sikte på å oppnå god miljøstatus for EUs kyst- og havområde for å takle tilpasning til klimaendringar gjennom havstrategidirektivet og ved å utvikle og bruke naturbaserte løysingar for marine og kystnære økosystemar.
• Det europeiske maritime fiskeri- og havbruksfondet 2021-2027 støttar innovative prosjekter som bidreg til berekraftig utnyttalse og forvalting av akvatiske og maritime ressursar, mellom anna om tilpasning til klimaendringar.

Verknader, sårbarheiter og risiko

Stuart Rankin on flickr

Sjøvatn vert varmare, surare og med redusert oksygeninnhald, som følgje av globale klimaendringar. Vassoppvarming resulterer i skiftande artsfordelingar og endring av vekst og fordeling av fiskepopulasjonar. Havforsuring vil påverka kalsiumkarbonatutskiljande artars evne (som blautdyr, planktonar og korallar) til å produsera sine skjel eller skjelettar. Deoksygenering påverkar den romlege fordelinga av artar og, særleg i lukka bassengar som Austersjøen og i elvemunningar, større og hyppigare tilfelle av hypoksi og anoksid, som påverkar artanes overleving og forringar økosystemets helse. Skadelege algeoppblomstringar oppstår som svar på eutrofiering med samtidig førekomst av klimaendringar og fører til negative konsekvensar for marine økosystemer, fiskeri, turisme, økonomi og menneskes helse.

Arktiske temperaturar stig raskare enn det globale årlege gjennomsnittet, noko som til slutt driv auken av havnivåstiging og påverkar havdynamikken, noko som påverkar marin primærproduksjon. Dette saman med menneskeleg press på utnyttalse av Arktis har innverknad på biologisk mangfald, fiskerier og lokale levebrød.  Klimaendringane akkumulerast med andre menneskeskapte belastningar som overfiske og marin forureining både til sjøs og i kystnære område, med kombinerte effektar på marine økosystemar og viktige økosystemtenester. Fiskeri og marin akvakultur opplever allereie konsekvensane av klimaendringar, med endra utbytte og endring i fiskefelt og målartar.  Vidare forventast intensiveringa av ekstreme hendingar, med tøffare forhold i ope hav, å påverke alle blå økonomisektorar som maritim transport, hamneverksemd og offshore energiproduksjon.

Den europeiske klimarisikovurderinga identifiserte risikoen for marine økosystemar frå klimaendringar i kombinasjon med andre menneskeskapte drivarar som spesielt presserande å ta opp. Risiko for terrestriske og ferskvasssøkosystemer kan kaskade til marine økosystemar.

Rammeverk for politikk

EUs strategi for tilpasning til klimaendringar (2021) har som mål å realisere 2050-visjonen om eit klimarobust Europa. Tilpasninga vil bli smartare ved å lukka gapet på klimapåverknad og motstandskraft. Ocean målingar og observasjonar vil bli styrkt samt vitskapleg informasjon hubber som Copernicus marine service og European Marine Observation and Data Network (EMODnet)som gratis og opne dataleverandørar til alle brukarar over heile verd. Tilpasning vil bli meir systemisk ved å styrkje sambandet med den felles fiskeripolitikken og andre EU-initiativar som bidreg til lokal tilpasning, og oppmuntrar også til større involvering av Fiskeri lokale handlingsgrupper (FLAGs). Rolla til naturbaserte løysingar for marine og kystnære økosystemar er merka som fleirbruksløysingar, ikkje-regret og effektive løysingar, også med potensial for karbonbinding. Nye finansieringsinitiativer (inkludert Horizon Europe)vil gjera tilpasninga raskare. Tilpasningsstrategien, for å gjere tilpasninga internasjonal, anerkjenner behovet for å inkludere omsyn til klimaendringar i framtidige avtalar for å beskytte internasjonale ressursar, som internasjonalt fiskeri og biologisk mangfald, sjølv i område utanfor nasjonale jurisdiksjonar.

I mai 2021 vedtok Kommisjonen ei ny tilnærming for ein berekraftig blå økonomi i EU, og godkjende prinsippa for European Green Deal. Den anerkjenner dei øydeleggjande effektane av klimaendringar på hav og kystar, og dei kumulative konsekvensane som genererast av økonomiske aktivitetar til sjøs. Det oppfordrar bedrifter til å bruke eller generere fornybare ressursar, bevare marine økosystemer, redusere forureining og auke motstandskrafta mot klimaendringar.

Vidare har EU definert eit artikulert rammeverk av tverrgåande og sektorpolitikk som er relevant for berekraftig forvaltning og styring av havet. EUs integrerte maritime politikk (IMP) søkjer å gje ei meir samanhengjande og koordinert tilnærming til marine og maritime spørsmål, òg med tanke på klimaendringar. Rammedirektivet for havstrategi (MSFD) er IMPs miljøpilar. Den etablerer ei felles ramme som krev at medlemsstatane treffer dei naudsynte tiltak for å oppnå og oppretthalde god miljøstatus i EUs kyst- og havområde. I samsvar med Lege Uten Grenser, og ved utarbeidinga av sine respektive nasjonale marine strategiar, må medlemsstatane, der det er hensiktsmessig, spesifisere eventuelle prov på verknader av klimaendringar.

Den felles fiskeripolitikken (CFP) dannar grunnlaget for EUs fiskeripolitikk. CFP definerer eit sett med felles reglar som har som mål å sikre at fiske og akvakultur er miljømessig, økonomisk og sosialt berekraftig, og at dei gjev ei kilde til sunn mat for EU-borgarar. Berekraftige fiskerier, levert gjennom CFP, er naudsynte for å auke motstandskrafta og levere European Green Deal.

Forbetre kunnskapsgrunnlaget

Den europeiske klimarisikovurderinga frå 2024 gjev ei omfattande vurdering av dei store klimarisikoane Europa står overfor i dag og i framtida. Den identifiserer 36 store klimarisikoar som trugar vår energi- og mattryggleik, økosystemar, infrastruktur, vassressursar, finansielle systemer og folks helse, også med tanke på risikoen for hav- og fiskerisektoren.

IPCCs AR6 WG II-rapport Climate Change 2022: Impacts, Adaptation and Vulnerability,presenterer den mest oppdaterte vitskaplege kunnskapen om klimaendringars innverknad på fiskeri og akvakultur og på deira produktivitet, og fokuserer òg på dei stadig vanskelegare å møte menneskelege behov.

Analysen av klimaendringar knytte til global oppvarming til 1,5 °C samanlikna med 2 °C på marint biologisk mangfald, fiskerier og økosystemar og dei av pågåande global oppvarming på hav og kryosfæren, er beskrive i 2 andre spesifikke rapportar: FNs klimapanels spesialrapport om global oppvarming på 1,5 °C og FNs klimapanels spesialrapport om havet og kryosfæren i eit klima i endring (SROCC).

Etter diskusjonen frå SROCC vart Because the Ocean-initiativets Ocean for Climate Report og Ocean & Climate Platformspolitiske anbefalingar presentert på UNFCC COP25, som vart avhalde i Madrid i desember 2019. Denne COP-en vart annonsert av presidenten som ein "Blue COP" som anerkjenner dei nære sambanda mellom helsa til klimaet og helsa til havet.

Utfordringane knytte til klimaendringar i fiskeri og havbruk, samt tilpasningsresponsane, er kjernen i to FAO-rapportar: Global syntese av noverande kunnskap, tilpasning og begrensningsalternativar (2018) og adaptiv forvaltning av fiskerier som svar på klimaendringar (2021).

Som ein del av IMP-politikken legg EU mykje arbeid i å samle marine data frå ulike kilder (MarineKnowledge 2000). EMODNET gjev tilgang til eit breitt spekter av data, produkter og metadata knytte til batymetri, geologi, havbotnhabitater, kjemi, biologi, fysikk og menneskelege aktivitetar. Vidare gjev Copernicus-marinetenesta regelmessig og systematisk referanseinformasjon om tilstanden til dei fysiske hava og dei regionale hava, medan det europeiske havatlaset deler eit variert utval av romleg informasjon om Europas hav og kystar.

Marine verneområde (MPAs) er internasjonalt anerkjent som eit verktøy for å støtte både tilpasning og begrensning. Ei oversikt over og perspektiver for framtida til MPAs finst i EEA-rapporten MPA networks in Europe’s seas (2015). Basert på ETC/ICM-studien Spatial Analysis of Marine Protected Area Networks in Europe’s Seas, vart det publisert ei EEA-briefing  (2018) om MPAs.

EU-finansierte prosjekter (til dømes MPA-ADAPT og MPA-ENGAGE for Middelhavet, ATLAS for Atlanterhavet) har gjeve betydeleg innsikt for klimatilpasning på dette emnet. Beslutningsstøttande rammeverk og verktøy er utvikla for å hjelpe beslutningstakarar med tilpasning. Tilpasningsstøtteverktøyet for øyar vart utvikla av SOCLIMPACT-prosjektet for å hjelpe til beslutningstakarar med å designe skreddarsydde strategiar og planar for tilpasning av klimaendringar for sine øyar. ClimeFish  sitt beslutningsstøtterammeverk inneheld beslutningsstøtteressursar og systemer med det overordna målet å bidra til å sikre berekraftig sjømatproduksjon i møte med klimaendringar.

Støtte investeringar og finansiering

Den nye MFF 2021-2027 gjev 30 % av budsjettet for å bekjempe klimaendringar. European Maritime Fisheries and Aquaculture Fund 2021-2027 (EMFAF)støttar innovative prosjekter som bidreg til berekraftig utnyttalse og forvalting av akvatiske og maritime ressursar, og bidreg òg til å oppfylle måla i European Green Deal, vegkartet for EUs klima- og miljøpolitikk.

Life-programmet samfinansierer prosjekter som inkluderer restaurering av marine og kystnære økosystemar, og aukar motstandskrafta mot klimaendringar. Nye Horizon Europe har tre søyler: Utmerka vitskap, globale utfordringar og europeisk industriell konkurranseevne og innovativtEuropa. Innanfor den andre søyla er ei bestemt klyngje (n.6) dedikert til mat, bioøkonomi, naturressursar, landbruk og miljø, og det inkluderer som forskingsområde, hav og hav. «Mission Starfish 2030» og «Restorour Ocean and Waters»har som mål å utvikle kunnskap om, restaurere og beskytte hav og vatn innan 2030. JPI Oceans er ei mellomstatleg plattform for langsiktig samarbeid, open for alle EUs medlemsstatar og assosierte land som investerer i marin og maritim forsking. Klimaendringane er eit strategisk område i JPI Oceans strategi 2021-2025, innanfor ei ramme av samankopla satsingsområde for spenstige hav.

Ei omfattande oversikt finst på EU-finansieringssida for tilpasning.

Støttar implementeringa

FARNET er fellesskapet av menneske som implementerer fellesskapsstyrt lokal utvikling under EMFAF. Dette nettverket samlar FLAGs, forvaltingsstyresmakter, borgarar og ekspertar frå heile EU for å jobbe med berekraftig utvikling av fiskeri- og kystområde. I samsvar med EUs tilpasningsstrategi er det planlagt ei større involvering av regionale organar gjennom desse gruppene. FARNET-guiden «Framtidsretta strategiar for fiskeriområde»rapporterte at gjennom lokale prosjekter for bevisstgjering og støtte til tiltak som fremjar livsstilsendringar som favoriserer lokale og berekraftige produkter og tenester, kan FLAGs hjelpe lokalsamfunn med å redusere og tilpasse seg klimaendringane.

Meir om tilpasning

Rapporten om første implementeringssyklus av havstrategidirektivet (2020) viser at EUs rammeverk for marin miljøvern er eit av dei mest omfattande og ambisiøse på verdsbasis. Det må imidlertid beefed opp for å kunne takle dominerande press som overfiske og ikkje-berekraftig fiskepraksis, plastavfall, overflødig næringsstoff, undervassstøy, forureining og andre typar miljøtrykk. Medan klimaendringar rapporterast blant nøkkeltrykka for det marine miljøet framsett av medlemsstatane, er sentrale tema som havforsuring i europeiske hav og verknaden av marine varmebølgjer på marint biologisk mangfald ikkje godt etablert i overvåkingsordningane på EU-nivå. Effektivt forvalta marine verneområde er ein del av programmet for tiltak av nasjonale marine strategiar, som skal unngå tap og nedbrytning av artar og habitatar, auke kystvern og økosystemis motstandskraft i møte med globale endringar.