Marine og fiskeri

Hovudbodskap

• Effektane av klimaendringar på sjøvatn er kumulerande med andre menneskeskapte press både til sjøs og på kystområde som allereie påverkar fiskerier og marin akvakultur med endra avkasting og endring i fiskefelt og målartar.  Vidare er intensiveringa av ekstreme hendingar, med tøffare forhold i ope hav, forventa å påverke alle blå økonomisektorar.
• EU adresserer desse konsekvensane ved å setje opp vitskaplege informasjonshubbar som Copernicus marine service og European Marine Observation and Data Network som gratis og opne dataleverandørar til alle brukarar over heile verd. Den har òg som mål å oppnå god miljøstatus i EUs kyst- og havområde for tilpasning til klimaendringar gjennom havstrategidirektivet og ved å utvikle og bruke naturbaserte løysingar for marine og kystnære økosystemar.
• Det europeiske maritime fiskeri- og havbruksfondet 2021-2027 støttar innovative prosjekter som bidreg til berekraftig utnyttalse og forvaltning av akvatiske og maritime ressursar, mellom anna om tilpasning til klimaendringar.

Verknader, sårbarheiter og risiko

Sjøvatn vert varmare, surare og med redusert oksygeninnhald, som følgje av globale klimaendringar. Oppvarming av vatn resulterer i skiftande artsfordelingar og endring av vekst og fordeling av fiskepopulasjonar. Havforsuring vil påverka evna til kalsiumkarbonatutskiljende artar (som blautdyr, planktonar og korallar) til å produsere skjel eller skjelettar. Deoksygenering påverkar den romlege fordelinga av artar og, spesielt i lukka bassenger som Austersjøen og i elvemunningar, større og hyppigare hendingar av hypoksi og anoksi, som påverkar artanes overleving og nedbrytning av økosystemets helse. Skadelege algeoppblomstringar oppstår som følgje av eutrofiering med samtidig førekomst av klimaendringar og fører til negative verknader på marine økosystemer, fiskerier, turisme, økonomi og menneskes helse.

Arktiske temperaturar stig raskare enn det globale årlege gjennomsnittet, noko som til slutt driv auken av havnivåstiging og påverkar havdynamikken, noko som påverkar marin primærproduksjon. Dette saman med menneskeleg press på utnyttalse av Arktis har innverknad på biologisk mangfald, fiskerier og lokalt levebrød.  Klimaendringane er kumulerande med andre menneskeskapte press som overfiske og marin forureining både til sjøs og i kystområda, med kombinerte effektar på marine økosystemar og viktige økosystemtenester. Fiskeri og havbruk opplever allereie konsekvensane av klimaendringar, med endra avlingar og endringar i fiskefelt og målartar.  Vidare er intensiveringa av ekstreme hendingar, med tøffare forhold i ope hav, forventa å påverke alle blå økonomisektorar som maritim transport, hamneverksemd og offshore energiproduksjon.

Den europeiske klimarisikovurderinga identifiserte risikoen for marine økosystemar frå klimaendringar i kombinasjon med andre menneskeskapte drivarar som spesielt presserande å ta opp. Risiko for terrestriske og ferskvasssøkosystemer kan kaskade til marine økosystemar.

Rammeverk for politikk

EUs strategi for tilpasning til klimaendringar (2021) har som mål å realisere 2050-visjonen om eit klimarobust Europa. Tilpasninga vil bli smartare ved å lukka gapet på klimapåverknader og motstandskraft. Havmålingar og observasjonar vil bli styrkt, samt vitskaplege informasjonshubbar som Copernicus marine service og European Marine Observation and Data Network (EMODnet)som gratis og opne dataleverandørar til alle brukarar over heile verd. Tilpasning vil bli meir systemisk ved å styrke sambandet med den felles fiskeripolitikken og andre EU-initiativar som hjelper til lokal tilpasning, og oppmuntrar til større involvering av fiskeri lokale handlingsgrupper (FLAGs). Rolla til naturbaserte løysingar for marine og kystnære økosystemar er merka som multifunksjonelle, ikkje-beklagelege og effektive løysingar, òg med potensial for karbonfiksering. Nye finansieringsinitiativer (inkludert Horizon Europe)vil gjera tilpasninga raskare. Til slutt anerkjenner tilpasningsstrategien, for å gjera tilpasninga internasjonal, behovet for å inkludere omsyn til klimaendringar i framtidige avtalar for å beskytte internasjonale ressursar, til dømes internasjonalt fiskeri og biologisk mangfald, sjølv i område utanfor nasjonale jurisdiksjonar.

I mai 2021 vedtok Kommisjonen ei ny tilnærming til ein berekraftig blå økonomi i EU, og støtta prinsippa i European Green Deal. Den anerkjenner dei øydeleggjande effektane av klimaendringar på hav og kystar, og dei kumulative konsekvensane som genererast av økonomiske aktivitetar til sjøs. Det oppfordrar bedrifter til å bruke eller generere fornybare ressursar, bevare marine økosystemer, redusere forureining og auke motstanden mot klimaendringar.

Vidare har EU definert eit artikulert rammeverk for tverrgåande og sektorpolitikk som er relevant for berekraftig forvaltning og styring av havet. EUs integrerte maritime politikk (IMP) søkjer å gje ei meir samanhengjande og koordinert tilnærming til marine og maritime spørsmål, òg med tanke på klimaendringar. Havstrategidirektivet  (MSFD) er IMPs miljøsøyle. Den etablerer ei felles ramme som krev at medlemsstatane treffer dei naudsynte tiltak for å oppnå og oppretthalde god miljøstatus i EUs kyst- og havområde. Under MSFD, og i utviklinga av sine respektive nasjonale marine strategiar, må medlemsstatane, når det er hensiktsmessig, spesifisere eventuelle prov på klimaendringar.

EUs felles fiskeripolitikk (CFP) er grunnlaget for EUs fiskeripolitikk. CFP definerer eit sett med felles reglar som tek sikte på å sikre at fiske og akvakultur er miljømessig, økonomisk og sosialt berekraftig, og at dei gjev ei kilde til sunn mat for EU-borgarar. Berekraftige fiskerier, levert gjennom CFP, er naudsynte for å auke motstandskrafta og levere European Green Deal.

Forbetring av kunnskapsgrunnlaget

2024 European Climate Risk Assessment gjev ei omfattande vurdering av dei store klimarisikoane Europa står overfor i dag og i framtida. Den identifiserer 36 store klimarisikoar som trugar vår energi- og mattryggleik, økosystemar, infrastruktur, vassressursar, finansielle systemar og folks helse, òg med tanke på risikoen for hav- og fiskerisektoren.

FNs klimapanels (IPCC) AR6 WG II-rapport Climate Change 2022: Impacts, Adaptation and Vulnerabilitypresenterer den mest oppdaterte vitskaplege kunnskapen om klimaendringars innverknad på fiskerier og akvakultur og deira produktivitet, og fokuserer òg på dei stadig vanskelegare å møte menneskelege behov.

Analysen av klimaendringseffektar knytte til global oppvarming til 1,5 °C samanlikna med 2 °C på marint biologisk mangfald, fiskerier og økosystemar og dei av pågåande global oppvarming på hav og kryosfære, er beskrive i 2 andre spesifikke rapportar: IPCCs spesialrapport om global oppvarming på 1,5 °C og IPCCs spesialrapport om havet og kryosfæren i eit klima i endring (SROCC).

Etter diskusjonen i SROCC vart Because the Ocean initiativets Ocean for Climate Report og Ocean & Climate Platform’sPolicy Recommendations presentert på UNFCC COP25 i Madrid i desember 2019. Dette COP vart annonsert av sin president som ein "Blue COP" erkjenner dei nære sambanda mellom helsa til klimaet og helsa til havet.

Klimautfordringane for fiskeri- og havbruksnæringa, samt tilpasningsresponsane, er kjernen i to FAO-rapportar: Global syntese av noverande kunnskap, tilpasnings- og begrensningsalternativar (2018) og adaptiv forvaltning av fiskerier som svar på klimaendringar (2021).

Som ein del av IMP-politikken legg EU stor vekt på å samle marine data frå ulike kilder (MarineKnowledge 2000). EMODNET gjev tilgang til eit breitt spekter av data, produkter og metadata knytte til batymetri, geologi, havbotnhabitater, kjemi, biologi, fysikk og menneskelege aktivitetar. Dessutan gjev Copernicus-tenesta regelmessige og systematiske referanseopplysningar om tilstanden til dei fysiske hava og dei regionale hava, medan Det europeiske havatlas deler eit variert utval av geografisk informasjon om Europas hav og kystar.

Marine verneområde (MPAs) er internasjonalt anerkjent som eit verktøy for å støtte både tilpasning og reduksjon. Ei oversikt og perspektiver for framtida for fleirnasjonale selskapar finst i EEAs rapport MPA networks in Europe’s seas (2015). Basert på ETC/ICM studien Spatial Analysis of Marine Protected Area Networks in Europe’s Seas, vart ein EEA briefing (2018) om MPAs publisert.

EU-finansierte prosjekter (t.d MPA-ADAPT og MPA-ENGAGE for Middelhavet, ATLAS for Atlanterhavet) har gjeve betydeleg innsikt for klimatilpasning på dette emnet. Beslutningsstøtterammer og verktøy er utvikla for å hjelpa beslutningstakarar til tilpasning. Tilpasningsstøtteverktøyet for øyar vart utvikla av SOCLIMPACT-prosjektet for å hjelpe beslutningstakarar med å designe skreddarsydde tilpasningsstrategiar og planar for klimaendringar for sine øyar. ClimeFish-rammeverket for beslutningsstøtte inneheld beslutningsstøtteressursar og -systemer med det overordna målet å bidra til å sikre berekraftig sjømatproduksjon i møte med klimaendringar.

Støtte til investeringar og finansiering

Den nye MFF 2021-2027 gjev 30 % av budsjettet for å bekjempe klimaendringar. European Maritime Fisheries and Aquaculture Fund 2021-2027 (EMFAF)støttar innovative prosjekter som bidreg til berekraftig utnyttalse og forvaltning av akvatiske og maritime ressursar, og bidreg også til å oppfylle måla i European Green Deal, vegkartet for EUs klima- og miljøpolitikk.

Life-programmet samfinansierer prosjekter som inkluderer restaurering av marine og kystnære økosystemar, og aukar motstandskrafta mot klimaendringar. Den nye Horizon Europe inneheld tre søyler: Utmerka vitskap, globale utfordringar og europeisk industriell konkurranseevne og innovativtEuropa. Innanfor andre pilar ei bestemt klyngje (n.6) er dedikert til mat, bioøkonomi, naturressursar, landbruk og miljø, og det inkluderer, som forskingsområde, hav og hav. Nye høve er forventa av "Mission Starfish 2030" og "Returnour Ocean and Waters"som har som mål å utvikle kunnskap om, gjenopprette og beskytte våre hav og farvatn innan 2030. JPI Oceans er ei mellomstatleg plattform for langsiktig samarbeid som er open for alle EU-land og assosierte land som investerer i marin og maritim forsking. Klimaendringane er eit strategisk område i JPI Oceans strategi 2021-2025, innanfor ei ramme av samankopla satsingsområde for robuste hav.

Ei omfattande oversikt finn du på EUs finansiering av tilpasningsside.

Støttar implementeringa

FARNET er fellesskapet av menneske som implementerer Community-Led Local Development under EMFAF. Dette nettverket samlar FLAGs, forvaltingsstyresmakter, borgarar og ekspertar frå heile EU for å jobbe med berekraftig utvikling av fiskeri- og kystområde. I EUs tilpasningsstrategi planleggast det ei større involvering av regionale organar gjennom desse gruppene. FARNET-guiden «Framtidsretta strategiar for fiskeriområde»rapporterte at FLAGs gjennom lokale prosjekter for medvitegjering og støtte til initiativer som fremjar livsstilsendringar som favoriserer lokale og berekraftige produkter og tenester, kan hjelpe lokalsamfunn med å redusere og tilpasse seg klimaendringane.

MRE av tilpasning

Rapporten om første gjennomføringssyklus av havstrategidirektivet (2020) viser at EUs rammeverk for vern av havmiljøet er eit av dei mest omfattande og ambisiøse på verdsbasis. Det må imidlertid bøtast opp for å kunne takle dominerande press som overfiske og uhaldbar fiskepraksis, plastsøppel, overflødig næringsstoff, undervassstøy, forureining og andre typar miljøpåverknader. Medan klimaendringar rapporterast som eit av dei viktigaste påverknadsfaktorane for havmiljøet i medlemsstatane, er sentrale tema som havforsuring i europeiske havområde og påverknaden av marine hetebølgjer på marint biologisk mangfald ikkje godt etablert i overvåkingsordningane på EU-nivå. Effektivt forvalta marine verneområde er ein del av tiltaksprogrammet for nasjonale marine strategiar, som skal unngå tap og nedbrytning av artar og habitatar, auke kystvernet og økosystemis motstandskraft i møte med globale endringar.