Landbruk

Hovudbodskap

• Jordbrukssektoren er ikkje berre ein stor driv for klimaendringar, men er òg alvorleg påverka av det. Den politiske innsatsen er derfor ikkje berre retta mot klimatiltak i landbruket, men òg for å gjere sektoren meir robust og minimere konsekvensane av klimaendringar.

• EUs tilpasningsstrategi, LULUCF-forordninga og EUs felles landbrukspolitikk er verkemiddel som kan brukast til å stimulere tilpasningsløysingar og forbetra landbrukssektorens motstandsdyktigheit mot klimarisiko. Tilpasningskunnskap og praksisnettverk har dukka opp som legg til rette for informasjonsutveksling og kapasitetsbygging, mellom anna frå flere EU-finansierte forskingsprogram.

• Overvåking, rapportering og evaluering av landbrukstiltak på EU-plan vil i stor grad avhenge av den formelle rapporteringsmekanismen under den reformerte felles landbrukspolitikken.

Verknader, sårbarheiter og risiko

Vesna Špoljar, Climate Change PIX /EEA

Landbrukssektoren er ein av hovuddrivarane for klimaendringar, og gjev ut metan (CH_4),lystgass (N₂O) og karbondioksid (CO_2),hovudsakleg relatert til husdyrproduksjon, inkludert gjødselhandtering og gjødselapplikasjon. Andelen i europeiske klimagassutslepp er for tida rundt 10 %, unntatt oppstraumsutslepp i land som Europa importerer mat og fôr frå. I sin tur påverkar klimaendringane europeisk landbruk og krev at landbrukssystemer og bønder tilpassar seg. Stigande temperaturar og atmosfærisk CO2-konsentrasjon, endringar i nedbørsmønster og hyppigare ekstreme hendingar påverkar avlingar og husdyrproduktivitet i Europa, men òg vassforvalting og forhold for transport og lagring. Det forventast at avlingsproduktiviteten generelt vil avta i sørlege regionar og auke i nord. I tillegg vil hyppigare ekstreme vêrforhold føre til omfattande og skadelege verknader over heile Europa.

Den europeiske klimarisikovurderinga identifiserte flere store klimarisikoar for europeiske matsystemar. Risiko for avlingsproduksjon på grunn av vass- og varmestress er mest alvorleg og presserande, med Sør-Europa som eit hotspot-region. Klimapåverknad på matproduksjon kan kaskade til landlege og kystnære levebrød, arealbruk, helsa til sosialt sårbare folkesetnader og den breiare økonomien.

Rammeverk for politikk

EUs strategi for tilpasning til klimaendringar, vedteke i 2021, har som mål å gjere tilpasning smartare, raskare (akselerert utrulling av tilpasningsløysingar) og meir systemisk (integrerte løysingar og planar). Stimulere lokal tilpasning, naturbaserte løysingar, berekraftig bruk og motstandsdyktigheit av ferskvassressursar, er spesielt relevant for landbrukssektoren, medan opptrapping av internasjonale tiltak er avgjerande for å unngå forstyrringar av EUs landbruksimport.

Forslaga til regulering av arealbruk, arealbruksendring og skogbruk (LULUCF) tek sikte på auka karbonfangst i jordbruk og skogbruk, med viktige endringar i arealdekket. Tiltaka for å oppnå dette, som vedlikehald av gressletter, karbonoppdrett og restaurering av torvmyrer, vil òg bidra til å forhindre jorderosjon og redusere flaumrisiko.

Betongtilpasningstiltak i landbrukssektoren støttast primært gjennom den felles landbrukspolitikken (CAP), med berekraft og klimatiltak som hovudmål. Under CAP styrkte obligatoriske tiltak for å beskytte miljøet og flere finansieringsmuligheter er etablert for skogforvaltning, forvaltning av mindre favoriserte område og øko-ordningar. Til dømes må minst 3 % av dyrkbar mark på kvar gard vere dedikert til biologisk mangfald og ikkje-produktive elementar, med høve for å motta støtte via øko-ordningar for å oppnå 7 %. Dedikerte tilpasningstiltak har ikkje spelt ei framtredande rolle i CAP til no, men dei obligatoriske og frivillige grøne tiltaka gjev ofte kortsiktige til middels langsiktige adaptive løysingar på gardsnivå. Ei grøn betaling under CAP Pillar 1 dekkjer avlingsdiversifisering, etablering av økologiske fokusområde og vedlikehald av permanent grasmark. Bygdeutviklingsstøtte under CAP Pillar 2 inkluderer skogutvikling, agri-miljø-klimatiltak, økologisk landbruk og Natura 2000-betalingar. Finansieringsordningane suppleres med opplæringstiltak og anna støtte for å forbetre produktiviteten og motstandskrafta mot klimaendringar frå Farm Advisory System, Innovation Partnership og anvend forsking.

I tråd med European Green Deal, Farm to Fork-strategien og strategien for biologisk mangfald, la CAP-forslaga for 2023-2027 meir vekt på miljø- og klimatiltak. Obligatoriske tiltak og flere finansieringsmuligheter er etablert for bevaring av karbonrik jord, vekselbruk, næringsforvaltning og øko-ordningar.

Forbetre kunnskapsgrunnlaget

Den europeiske klimarisikovurderinga frå 2024 gjev ei omfattande vurdering av dei store klimarisikoane Europa står overfor i dag og i framtida. Det identifiserer 36 store klimarisikoar som trugar vår energi- og mattryggleik, økosystemar, infrastruktur, vassressursar, finansielle systemer og folks helse, også med tanke på risikoen for landbrukssektoren.

Klimautsette sektorar som landbrukssektoren er spesielt utsett for klimaendringar i samsvar med IPCC AR6 WG II-rapporten Climate Change 2022: Konsekvensar, tilpasning og sårbarheit. Auka risiko for ekstremvær, tørke, flaum og endringar i vekstforholda er anslått. Effektive alternativar for tilpasning inkluderer avl for klimatilpasning, eller val for spenstige avlingar/kultivarar, agroforestry, landskapsdiversifisering og urbant landbruk.

IPCCs spesialrapport om global oppvarming på 1,5 °C adresserte verknader på landbrukssektoren i ulike kapittel, og peika på relaterte tilpasningsbehov. Det er ein prioritet å auka kunnskapen på desse områda, mellom anna om kostnadar og nytte av tilpasningstiltak knytte til landbruket. IPCCs spesialrapport om klimaendringar og land vurderer den noverande vitskaplege kunnskapen, mellom anna om forringing av land, ørkenspreiing og mattryggleik, probleminnramming og tilpasningsalternativar, samt om spesifikke utfordringar og høve for landbrukssektoren.

EEAs rapport Klimatilpasning i landbrukssektoren i Europa gjev ei oversikt over korleis EUs politikk og program adresserer klimatilpasning, og inneheld døme på gjennomførbare og vellukka tilpasningstiltak.

Det felles forskingssenteret (JRC) støttar EU-kommisjonen i modellering av dei økonomiske konsekvensane av klimaendringar på landbrukssektoren, og evaluering av tilpasnings- og reduksjonspolitikk (til dømes PESETA-prosjekta). Flere forskingsprosjekter som omhandlar tilpasning i landbrukssektoren har vorte finansiert under LIFE (t.d AgriAdapt, ADAPT2CLIMA, LiveAdapt, etc) og H2020 (t.d MOSES, BINGO, COACCH, Flourish, FATIMA, RUN4LIFE, RESFOOD, IoF2020) program.

Copernicus Climate Change Service (C3S) gjev informasjon, verktøy og data om klimaendringar, inkludert flere demonstrasjonstenester for landbrukssektoren. Det tilbyr gratis og open tilgang til Sectoral Information System (SIS) tilgjengeleg frå Climate Data Store for å støtte regionale tilpasningsinitiativar. Ytterlegare tenester for vasssektoren gjev vassindikatorar som kan brukast til å velje passande avlingar og planleggje vatningsinfrastruktur, samt demonstrasjonar i klimatilpasning. Copernicus Land Monitoring Service gjev fjernmålingsdata om arealdekke og arealdekkeendringar, vegetasjonsfenologi og produktivitet som vil bidra til å definere avlingsutbytte. I framtida kan fjernmålingsdata informere om regionale endringar i arealdekke som følgje av tilpasningstiltak, samt om aggregerte trendar på EU-nivå.

Joint Programming Initiative on Agriculture, Food Security and Climate Change fokuserer forsking i 24 land på å løyse dei samanhengjande utfordringane med berekraftig landbruk, mattryggleik og konsekvensar av klimaendringar.

Flere internasjonale nettverk, organisasjonar og foreiningar deler kunnskap innanfor sine praksisfellesskap. Dei inkluderer European Conservation Agriculture Federation, International Federation of Organic Agriculture Movements (EuropeanRegional Group)og COPA-COGECA.

Støtte investeringar og finansiering

EUs finansiering for tilpasning støttast av det fleirårige finansielle rammeverket (MFF) 2021-2027 som sikrar at klimatilpasningstiltak er integrert i alle dei store EU-utgiftsprogramma.

Innanfor dette MFF-budsjettet er det sett av 386,6 milliardar euro til CAP. Størstedelen, 270 milliardar euro, av utgiftene vil gå til inntektsstøtte under pilar 1, med ytterlegare 20 milliardar euro merka for marknadsstøtte. Resten (omtrent ein fjerdedel) vil bli brukt på bygdeutviklingsstøtte under pilaren 2.

Ytterlegare midlar vil vera tilgjengelege gjennom EUs Horizon Europe forskingsprogram for å støtta spesifikk forsking og innovasjon innan mat, landbruk, bygdeutvikling og bioøkonomi.

EU Mission on Adaptation to Climate Change støttar regionar, byar og lokale styresmakter i deira innsats for å byggja motstandskraft mot verknadene av klimaendringar, og gjev finansiering som ein del av Horizon Europe, EUs rammeprogram for forsking og innovasjon. Regionar og lokale styresmakter i land som er knytte til Horisont Europa eller i land som forhandlar foreininga til Horisont Europa kan vera involvert i misjonsaksjonane. Bedrifter kan òg vere kvalifisert til å delta, til dømes som innovatørar som tilbyr innovative løysingar eller klimatenester. Finansieringsmuligheter finst på portalen for finansiering og anbod, særleg under Horisont Europas arbeidsprogram 2023-2024.

I CAP strategiske planar, nær EUR 98 milliardar, tilsvarande 32 % av den totale CAP-finansieringa (EU og medfinansiering) vil bli vigd til å levere fordelar for klima, vatn, jord, luft, biologisk mangfald og dyrevelferd, og å oppmuntre til praksis utover den obligatoriske kondisjonaliteten.

Bortsett frå CAP-investeringane er ei rekkje EU-instrumenter tilgjengelege for å støtte tilpasning:

• delprogrammet Life Climate Action,
• Interreg-programmet for Europa,
• Horisont Europas forskings- og innovasjonsprogram, særleg relevant for tilpasning i landbrukssektoren, er klyngje 6 om mat, bioøkonomi, naturressursar, landbruk og miljø.

Ei omfattande oversikt finst på EU-finansieringssida for tilpasningstiltak.

Meir om tilpasning

Det er utvikla ein rapporteringsmekanisme knytte til dei nasjonale strategiplanane for CAP i landbrukssektoren, og det er vedteke ei tilsvarande indikatorramme for resultatrapporten for deling av aggregerte nasjonale oversikter.