Helse

Hovudbodskap

• Klimaendringar forverrar dødelegheit og sjukdommar forbunde med ekstreme vêrforhold, til dømes hetebølgjer, flaum eller brannfellar. Det skiftande klimaet forventast òg å introdusere nye helserisikoar for europearar, spesielt sjukdommar som berast av vektorar som tigermygg. Plante- og dyrehelse påverkast òg av skiftande sesong, ekstremvær og nye sjukdommar og skadedyr.
• EU spelar ei koordinerande rolle i å handtere grenseoverskridande helsetruslar, inkludert dei som er forbunde med klimaendringar. Den nye EU4Health-visjonen (2021-2027) tek sikte på å førebu seg på framtidige helsekriser.
• For å møte kunnskapsgapet om konsekvensar av klimaendringar på menneskes helse, vart European Climate and Health Observatory lansert i 2021 under den nye EU-strategien for tilpasning til klimaendringar. Det europeiske senter for sjukdomsførebygging og kontroll handterer vitskapleg prov på klimarelevante smittsame sjukdommar. Forskingsfinansieringsprogrammet Horizon Europe skal støtta vidare forsking på klima og menneskes helse.
• EUs plantehelselova og dyrehelselova av 2016 dekkjer klimadrivne risikoar for avlingar, skogar og husdyr. Kunnskap om klimapåverknad på plante- og dyrehelse er samla gjennom CLEFSA-prosjektet til Den europeiske myndigheit for næringsmiddeltryggleik.

Verknader, sårbarheiter og risiko

Henny Anette Grewe

Klimaendringane vil forsterke ulike noverande helseproblemar og generere nye helserisikoar. Direkte helseeffektar skyldast hovudsakleg endringar i intensiteten og hyppigheita av ekstreme vêrforhold, som hetebølgjer og flaum. Indirekte helseeffektar kan skyldast vektorborne sjukdommar (overført t.d. av mygg og flått), vass- og matborne sjukdommar (t.d. salmonella og vibrio), eller endringar i vatn, mat og luftkvalitet. Klimaendringar kan òg påverke helseinfrastrukturen og sikkerheita til arbeidstakarar som er utsett for ekstreme klimaforhold. Spesielt utsette grupper opplever klimasensitive helserisikoar.

Den europeiske klimarisikovurderinga identifiserte risikoen for menneskes helse frå varmestress for å vere spesielt alvorleg i Sør-Europa. Berre sommaren 2022 døydde 60000 til 70000 menneske i Europa for tidleg på grunn av eksponering for sterk varme. Vurderinga identifiserte òg risikoen frå geografisk ekspansjon og auka overføring av smittsame sjukdommar, risikoen for stress til helsesystemer som helseinfrastruktur og helserisikoen for utandørsarbeidarar frå auka varmestress som er spesielt alvorleg i Sør-Europa.

Rammeverk for politikk

Menneskes helse

Førebygging av konsekvensar av klimaendringar på menneskes helse må takast opp på mange nivåer og på flere politiske område. I samsvar med Lisboa-traktaten ligg hovudansvaret for organisering og yting av helsetenester og medisinsk behandling hos medlemsstatane. EUs helsepolitikk tener difor til å utfylle nasjonal politikk og til å sikre helsevern i all EU-politikk.

Ei av hovudrollene i EUs helsepolitikk er koordinering av grenseoverskridande aktivitetar. I 2013 vedtok EU vedtaket om alvorlege grenseoverskridande helsetruslar. Beslutninga styrkar beredskapen i EU og samordninga av tiltak mot helsetruslar. Den hjelper medlemsstatane med å førebu og beskytte borgarane mot moglege framtidige pandemiar og alvorlege grenseoverskridande truslar forårsaka av smittsame sjukdommar, kjemiske, biologiske eller miljømessige hendingar, inkludert dei som er forbunde med klimaendringar. Under den nye EU-strategien for tilpasning til klimaendringar vil EU forfølgje grenseoverskridande helsetruslar, mellom anna frå klimaendringar, i ein ny europeisk helseberedskaps- og beredskapsresponsstyresmakt.

Når det gjeld ekstremvær og helse, omfattar EUs politikk i samband med katastroferisikoreduksjon viktige område for å styrkje samarbeidet mellom EUs medlemsstatar, med sikte på å styrke både beskyttaringa av borgarar mot katastrofar og styringa av nye risikoar.

Som ein første konkret leveranse av den nye EU-strategien for tilpasning til klimaendringar, vart European Climate and Health Observatory lansert, for betre å spore, analysere og forhindre verknadene av klimaendringar på menneskes helse.

Den europeiske grøne avtalen beskriv EUs forpliktalse til å takle klima- og miljørelaterte utfordringar. Forslaget til det 8. miljøhandlingsprogrammet krev i tillegg at samanhengen mellom miljø (herunder klima) og helsepolitikk styrkast, mellom anna gjennom”overvåkingav menneskes helse og verknader av og tilpasning til klimaendringar”.

Europakommisjonen har foreslått ein ny EU4-visjon (2021-2027) for å styrkje helsetryggleiken og førebu seg på framtidige helsekriser. Forslaget til eit EU4-helseregelverk har mellom anna til hensikt å”bidratil å takle dei negative verknadene av klimaendringar og miljøøydeleggingar på menneskes helse”. Vidare vil EU-kommisjonens forslag til ein europeisk helseunion ytterlegare forbetre koordineringa av alvorlege grensekryssande truslar, inkludert dei som er knytte til miljø og klimatiske tilhøve.

Plantehelse

I oktober 2016 vart forordninga om beskyttelsetiltak mot planteskadedyr (Plant Health Law) vedteke, og tredde i kraft i desember 2019. Målet er å gje betre beskyttelse mot introduksjon og spreiing av nye planteskadegjerarar. Desse reglane tek òg sikte på å sikre trygg handel, samt å redusere konsekvensane og risikoane som nye utfordringar medfører, særleg av klimaendringar på helsa til våre avlingar og skogar.

Dyrehelse

I mars 2016 vart forordninga om overførbar dyresjukdom (dyrehelselova) vedteken. Denne enkle, omfattande nye dyrehelselova støttar EUs husdyrsektor i sin søken mot konkurranseevne og eit trygt og jamt EU-marknad for dyr og deira produkter. Den støttar òg betre tidleg påvising og kontroll av dyresjukdommar, inkludert nye sjukdommar knytte til klimaendringar, og har som mål å bidra til å redusere førekomsten og effektane av dyreepidemiar.

«Ei helse»-tilnærminga

Eksistensen og næringa til planeten vår Jorda er avhengig av eit symbiotisk samspel mellom menneske, dyr og miljøet vi delar. For å sikre menneskes helse og heldt fram eksistens er det naudsynt å undersøke den komplekse samanhengen og den gjensidige avhengigheita mellom alle levande artar og miljøet. One Health er ei tilnærming basert på den synergistiske fordelen av eit nært samarbeid mellom helsefag for menneske, dyr og miljø. I denne samanheng vil EU-kommisjonen samle og kople saman data, verktøy og ekspertise for å kommunisere, overvaka, analysere og forhindre verknadene av klimaendringar på menneskes helse, basert på ei "One Health" -tilnærming.

The One Health gjev viktig eit rammeverk for å sikre ein heilskap-av-samfunnet og heile-av-regjeringa tilnærming som det sikrar deltaking av alle relevante sektorar og disiplinar for å ta opp på ein heilskapleg og koordinert måte dei tre hovudkomponentane i One Health: Menneskeleg helse, dyrehelse og miljø.

Forbetre kunnskapsgrunnlaget

Den europeiske klimarisikovurderinga frå 2024 gjev ei omfattande vurdering av dei store klimarisikoane Europa står overfor i dag og i framtida. Den identifiserer 36 store klimarisikoar som trugar vår energi- og mattryggleik, økosystemar, infrastruktur, vassressursar, finansielle systemer og folks helse, også med tanke på risikoen for helsesektoren.

IPCCs AR6 WG II-rapport Climate Change 2022: Verknader, tilpasning og sårbarheit,rapporterte tydeleg korleis i alle regionar, menneskeleg dødelegheit og sjuklegheit på grunn av varmehendingar, førekomsten av klimarelaterte matborne og vassborne sjukdommar, og førekomsten av vektorborne sjukdommar har auka konsekvent. Dyre- og menneskesjukdommar, inkludert zoonosar, dukkar opp i nye område. I forhold til framtidig klima framheva IPCC korleis klimaendringar og relaterte ekstreme hendingar vil auke dårleg helse og for tidlege dødsfall frå nær til lang sikt.

Helsesektoren og trivsel vil dra nytte av integrerte tilpasningsmetodar som vanleg helse i mat, levebrød, sosial beskyttar, infrastruktur, vatn og sanitærpolitikk som krev samarbeid og koordinering på alle styringsskalaer. For å styrkje motstandskrafta innan helsesektoren er det faktisk flere høve for målretta investeringar og finansiering, til dømes tidleg varsling og responssystemer for ekstrem varme; forbetra tilgangen til drikkevatn, redusere eksponeringa av vatn og ekstreme vêrforhold, og effektiv overvåking, systemar for tidleg varsling for å overvaka og redusere dei vektorborne sjukdommane.

Menneskes helse

Den nye EU-strategien for tilpasning til klimaendringar seier at det er behov for ei djupare forståing av klimarisikoen for helse. Ei viktig utvikling under den nye strategien er Det europeiske klima- og helseobservatoriet, eit initiativ frå Europakommisjonen som har som mål å støtte Europa i førebulsene til og tilpasninga til dei helsemessige konsekvensane av klimaendringane ved å gje tilgang til relevant informasjon, herunder den europeiske og nasjonale politiske konteksten, verknadene av klimaendringar på helse i Europa, indikatorar for klima og helse, informasjonssystemer og verktøy for klima og helse, og systemar for tidleg varsling om klima og helse. Det fremjar òg informasjonsutveksling og samarbeid mellom relevante internasjonale, europeiske, nasjonale og ikkje-statlege aktørar.

Det europeiske senter for førebygging og kontroll av sjukdommar (ECDC) har ansvaret for vitskaplege prov og risikovurderingar av smittsame sjukdommar, inkludert dei som er forbunde med eit klima i endring. ECDC utvikla 'European Environment and Epidemiology' Network, som gjev sanntidsovervåkingsverktøy for meteorologiske tilhøve for å vurdere risikoen for vassborne sjukdommar og vektorborne sjukdommar, samt andre verktøy for risikovurderingar. Vidare omhandlar ECDC datainnsamlings- og overvåkingssystem for mat- og vassborne sjukdommar og zoonosar, derav nokre forventast å auke på grunn av klimaendringane. I tillegg er ECDC og European Food Safety Authority (EFSA) vert VectorNet,  ei plattform for utveksling av data om den geografiske fordelinga av leddyrsjukdomsvektorar i Europa, og har produsert eit breitt spekter av studiar fokusert på å vurdere europeiske verknader og sårbarheiter for klimaendringar.

Den europeiske unionen har finansiert utviklinga av relevant informasjon og ekspertise på området klima og helse gjennom EUs forskings- og innovasjonsprogram Horisont 2020 og utviklinga av Copernicus Climate Change Service. Ytterlegare informasjon om dei mest relevante forskings- og kunnskapsprosjekta finst i ressurskatalogen til Det europeiske klima- og helseobservatoriet.

Ein integrert del av forskingsrammeverket Horisont Europa (2021-2027) er EUs oppdrag, som er forpliktingar til å løyse store samfunnsutfordringar, inkludert tilpasning til klimaendringar. EUs oppdrag om klimatilpasning vil fungere som ein portefølje av tiltak (forskingsprosjekter, politiske tiltak eller til og med lovgivingsmessige tiltak) for å tilpasse seg klimaendringane. Samandraget understrekar behovet for å beskytte menneskes helse og velvære mot klimapåverknader (inkludert høge temperaturar, ekstreme vêrforhold og smittsame sjukdommar), med særleg fokus på sårbare befolkningsgrupper. I tillegg omfattar oppdraget om klimanøytrale og smarte byar å fremje ein rettferdig overgang for å forbetra folks helse og velvære, med samfordelar, til dømes forbetra luftkvalitet eller sunnare livsstil, med vekt på den viktige samanhengen mellom tilpasning til klimaendringar, begrensning og helse.

Plante- og dyrehelse

One Health European Joint Programme (EJP), gjennom dei eksisterande sambanda med nasjonale styresmakter og beslutningstakarar i EUs medlemsland, har eit landemerkepartnarskap av 38 anerkjende mat-, veterinær- og medisinske laboratorium og instituttar, med mål om å harmonisere tilnærmingar, metodar, databasar og prosedyrar for vurdering og styring av matborne zoonosar (FBZ), framveksande antimikrobiell resistens (AMR) og framveksande truslar (ET) over heile Europa. Samarbeidet mellom institutta har vorte forsterka ved å styrke tverrfagleg samarbeid og integrering av aktivitetar. Dette har vorte oppnådd gjennom dedikerte Joint Research Projects, Joint Integrative Projects og utdannings- og opplæringsaktivitetar.

Klimaendringane som ein pådrivar for nye risikoar for mat- og fôrtryggleik, plante-, dyrehelse- og ernæringskvalitet (CLEFSA) prosjektet vart køyrt mellom 2018 og 2020 av EFSA. ClEFSA har identifisert ei rekkje problemar som er drive av klimaendringar, og som kan påverke mattryggleiken i Europa, inkludert førekomst og intensitet av enkelte matborne sjukdommar og etablering av invasive framande artar som er skadelege for plante- og dyrehelsa. førekomst, intensitet og giftigheit av oppblomstringar av potensielt giftige marine og ferskvassalgar og -bakteriar, på dominans og persistens av ulike parasittar, sopp, virus, vektorar og invaderande artar, som er skadelege for plante- og dyrehelsa, og (gjen)oppstått av nye farar, auka eksponeringa for eller mottakelegheita for kjende farar og endra nivåa av mikronæringsstoff og makronæringsstoff i næringsmiddel og fôrvarer.

Plantehelse

I 2021 vart ein vitskapleg gjennomgang av verknaden av klimaendringar på planteskadedyr levert av IPCC og FAO. I denne rapporten foreslås reduksjons- og tilpasningstiltak. Vidare understreka det at det framleis er hol i forskinga om verknaden av klimaendringar på skadedyr og plantehelse.

EU er medlem av den internasjonale plantevernkonvensjonen (IPPC) der den aktivt deltek i fastsetjinga av internasjonale kvalitetsstandardar for planter og planteprodukter. IPPC er ein mellomstatleg avtale underteikna av over 180 land, med sikte på å beskytte verdens planteressursar frå spreiing og innføring av skadedyr, og fremje sikker handel. Konvensjonen introduserte internasjonale standardar for fytosanitære tiltak (ISPM) som sitt viktigaste verktøy for å nå sine mål, noko som gjer den til den einaste globale standardinnstillingsorganisasjonen for plantehelse.

The Plant Health Panel (EFSA) vart fødd etter ein førespurnad frå EU-kommisjonen for å vurdere om ein bestemt planteskadegjerar bør vurderast for oppføring i EU-listene over skadelege organismar ved å gjennomføre skadedyrkategoriseringar og/eller skadedyrrisikovurderingar, eller i nokre tilfelle ved å vurdere skadedyrrisikovurderingar produsert av ein tredjepart. Sidan innføringa i 2016 av den nye Plant Health Law EFSA har hatt ei rekkje samanhengjande prosjekter som tek sikte på å støtte EU-kommisjonen for å beskytte EU-territoriet mot planteskadegjerarar og sjukdommar og for å hjelpe til medlemsstatane i å førebu seg på framtidige fytosanitære truslar.

Dyrehelse

EFSA har produsert interaktive sjukdomsprofilar som gjev brukarvenleg og evidensbasert informasjon om vektorborne sjukdommar og sjukdommar oppført i dyrehelselova. Sjukdomsprofilane oppdaterast gjennom sju levande systematiske oversikter som dekkjer: a) geografisk fordeling, 2) Eksperimentelle infeksjonar; 3) Vaksinasjonseffekt; 4) Overleving av patogenar; 5) Diagnostisk test nøyaktigheit; 6) vektor kontroll; 7) Effekt av behandling. Når tilstrekkelege studiar er funne og gått gjennom, utførast ein meta-analyse automatisk på dei ekstraherte dataa, og resultata visualiserast i sjukdomsprofilane. I tillegg finst lenkjer til andre risikovurderingar av sjukdommane utført av EFSA.

Støtte investeringar og finansiering

Menneske-, plante- og dyrehelse

I desember 2020 publiserte EU sitt fleirårige finansielle rammeverk (MFF) for åra 2021 til 2027. Meir enn 50 % av det totale beløpet av neste langsiktige budsjett og NextGenerationEU er dedikert til støtte av modernisering gjennom politikk som inkluderer forsking og innovasjon, via Horizon Europe; rettferdig klima og digitale overgangar, via Just Transition Fund og Digital Europe-programmet; beredskap, recovery og resiliens, via Recovery and Resilience Facility, rescEU og eit nytt helseprogram. I denne samanheng har EU4Health — det største EU-helseprogrammet hittil (2,45 milliardar euro, + 3,30 milliardar euro under MFF art.5) — som mål å førebyggje sjukdommar og fremje helse og internasjonalt helsesamarbeid gjennom støtte til tiltak for å førebyggje, førebu og reagere på grenseoverskridande helsetruslar. EU4Health vil gje eit betydeleg bidrag dei neste åra gjennom «éin helse»-tilnærminga — når det er relevant — som formelt anerkjenner at menneskes helse er strengt knytte til dyrehelsa og til miljøet.

Forskingsfinansieringsprogrammet Horizon Europe (2021-2027) vil beløpa seg til 94 milliardar euro for å auka den europeiske støtta til helse- og klimarelaterte forskings- og innovasjonsaktivitetar.

Ei omfattande oversikt finst på EU-finansieringssida for tilpasningstiltak.