Transport

Hovudbodskap

• Klimaendringar i transportsektoren er knytte til ekstremvær og hydrologiske hendingar, som valdsamt regn, stormar og ekstrem vind, oversvømmingar, flaum eller hetebølgjer. Desse klimaendringane har ein innverknad spesielt på transportinfrastrukturen og dermed transporten sjølv, dens pålitelegheit og sikkerheit.
• Innanfor EUs strategi for tilpasning til klimaendringar vil tilpasningstiltak i transport bli implementert på ein integrert måte med andre europeiske Green Deal-initiativar som berekraftig og smart mobilitetsstrategi. Denne strategien, saman med ein handlingsplan, legg grunnlaget for korleis EUs transportsystem kan oppnå sin grøne og digitale transformasjon og bli meir motstandsdyktig mot klimaendringar. Eit viktig område for EU-tiltak er klimasikring av EU-finansierte transeuropeiske transportnettverk. Evalueringar av transportrelaterte klimatilpasningsaspekter er gjevne i rapportane frå EEAs rapporteringsmekanisme for transportmiljø.
• Eit anna viktig område er oppdatering av standardar for sikkerheit og yting av infrastruktur i eit klima i endring, gjort saman med dei europeiske standardiseringsorganisasjonane.

Verknader, sårbarheiter og risiko

ÖBB Infra AG

Transport er ein integrert del av økonomien og samfunnet og spelar ei viktig rolle i kvardagen til menneske og bedrifter. Tiltak for å gjere transportsystemet mindre sårbart for klimaendringar bør integrerast med tiltak for å gjere transporten mindre karbonintensiv, meir berekraftig og smartare.

Klimaendringane påverkar transportsektoren på flere måtar. Dei fleste verknader er relaterte til ekstremt vêr og hydrologiske hendingar, som valdsamt regn, stormar og ekstrem vind, sjøbølgjer, brannfellar, flaum eller hetebølgjer som sannsynlegvis vil førekome oftare i eit oppvarmande klima.

Den europeiske klimarisikovurderinga identifiserte risikoane som følgje av flaumar, flaumar og kystflaumar for landbasert transportinfrastruktur, som særleg presserande. Imidlertid er alle former for landbasert, elv og sjøtransport utsett for klimafarar. Vurderinga framhevar òg at infrastrukturressursar og nettverk ofte er samankopla, slik at ein feil på eit tidspunkt i nettverket kan kaskade til andre regionar og sektorar. Til dømes kan ekstremvær føre til konsekvensar for transporttenester, noko som kan avgrense helse- og beredskapstenester.  Låg vasstand i elvar kan få konsekvensar for kommersiell navigering, med gjennomgripande effektar på industri- og energiproduksjon.

Rammeverk for politikk

På europeisk nivå er dei politiske prosessane i transportsektoren hovudsakleg retta mot å redusere klimaendringane og redusere transportens miljøpåverknad, noko som er til fordel for tilpasning, men ikkje tilpasning spesielt.

Gjeve den systemiske karakteren av EUs strategi for tilpasning til klimaendringar, vil tilpasningstiltak i transport bli implementert på ein integrert måte med andre europeiske Green Deal-initiativar som berekraftig og smart mobilitetsstrategi. Denne mobilitetsstrategien, saman med ein handlingsplan, legg grunnlaget for korleis EUs transportsystem kan oppnå sin grøne og digitale transformasjon og bli meir motstandsdyktig mot klimaendringar. Fit for 55-pakka inneheld eit lovforslag og politisk initiativ om ein revisjon av EUs kvotehandelssystem (EU ETS), inkludert utviding av skipsfarten, revisjon av reglane for luftfartsutslepp og etablering av eit eige kvotehandelssystem for vegtransport og bygningar.

Det EU-finansierte transeuropeiske transportnettverket (TEN-T) er sikra gjennom EU-lovgivinga om Unionens retningslinjer for utviklinga av TEN-T-nettet. EU-kommisjonens TEN-T evalueringsprosess i 2019 har ført til revisjon av forordninga og dei respektive retningslinjene. Formålet med denne evalueringsprosessen er å utvikle eit transportnettverk som er effektivt, sikkert, smart og berekraftig, som tek digitalisering om bord, og som adresserer klimaendringar. Basert på resultata av evalueringsprosessen vil den reviderte TEN-T-forordninga bli utarbeidd og lagt fram av Kommisjonen i november 2021.

Forbetre kunnskapsgrunnlaget

Den europeiske klimarisikovurderinga frå 2024 gjev ei omfattande vurdering av dei store klimarisikoane Europa står overfor i dag og i framtida. Den identifiserer 36 store klimarisikoar som trugar vår energi- og mattryggleik, økosystemar, infrastruktur, vassressursar, finansielle systemer og folks helse, også med tanke på risikoen for transportsektoren.

IPCCs AR6 WG II-rapport Climate Change 2022: Impacts, Adaptation and Vulnerability dekkjer sårbarheiter og tilpasningsalternativar for transportsektoren innanfor ulike kapittel, frå eit globalt perspektiv og flere regionale perspektiver, inkludert Europa, Middelhavet og Arktis. Transport er sett på som ein del av breiare aggregatar, til dømes tettstader og viktige infrastrukturar, hovudsakleg i forhold til havnivåstiging eller permafrost tining. Forstyrringa av transportinfrastrukturen er ein stor risikofaktor innanfor den representative nøkkelrisikoen for lågtliggande kystsystemar, og for mattryggleik, gjeve relevansen av global mathandel. I Arktis forventast transport å møte store endringar på grunn av klimaendringar: Opninga av nye ruter forventast å skape nye høve og nye utfordringar for både gods- og passasjerskip. Tining av permafrost forventast å forårsaka store forstyrringar i arktiske landtransportruter, med svært avgrensa omfang for å implementere effektive tilpasningsløysingar.

Kunnskapen om CCIVA i transport i Europa byggjast gradvis og forbetrast gjennom EU-finansierte forsking og regelmessige vurderingsprosessar av velrenommerte organisasjonar, inkludert IPPC-vurderingsrapportar, UNEP GEO-rapportar og EEA Transport and Environment Reporting Mechanism (TERM) -rapportar.

IPPC AR5-rapporten påpeika at for transportsektoren tilrådast strukturelle tilpasningstiltak, infrastrukturforbetringar og katastroferisikostyring, medan nokre tilpasningsresponsar kan innebere betydelege samfordelar, synergiar og avvegingar.

OECD svarar på utfordringa med klimatilpasning ved å støtte regjeringar i planlegging og gjennomføring av effektiv og rettferdig tilpasningspolitikk. I 2016 publiserte OECD, i samarbeid med International Transport Forum, rapporten Adapting Transport to Climate Change and Extreme Weather som adresserer dei grunnleggjande utfordringane som klimaendringar utgjer for eigarar av transportinfrastruktur. Denne rapporten undersøkjer strategiar som kan hjelpe transportstyresmaktene med å redusere nettverksytingsrisikoen forbunde med skiftande ekstreme vêrmønster.

Transportrelaterte klimatilpasningsaspekter handterast òg av EEA TERM-rapportane.  EEA-rapporten Naturbaserte løysingar i Europa: Politikk, kunnskap og praksis for klimatilpasning og katastroferisikoreduksjon reknar berekraftig bytransport som ein integrert del av tilpassa og klimatilpasningsdyktige byar. EEAs rapport Tilpasning av transport til klimaendringar i Europa utforskar dagens klimatilpasningspraksis når det gjeld transport på tvers av europeiske land. Den gjev ei oversikt over utfordringar og status for tilpasningstiltak, ein gjennomgang av flere tiltak i ulike land, og konklusjonar om ein mogleg veg vidare.

Forskingsprosjekter retta mot klimatilpasning av transport vart støtta under Horisont 2020-programmet og særleg som ein del av dei smarte, grøne og integrerte transportsamfunnsutfordringane. Hovudføremålet med RESilient transport InfraSTructure to Extreme Events-prosjektet er å auke transportoperasjonens motstandskraft mot naturlege og menneskeskapte ekstreme hendingar. Eit anna prosjekt, Framtidssikringsstrategiar FOr RESilient transportnettverk mot ekstreme hendingar, tek sikte på å auke motstandskrafta til kritiske elementar i multimodal transportinfrastruktur som bruer, tunnelar og terminalar. Gis-baserte Infrastructure Management System for Optimized Response to Extreme Events on Terrestrial Transport Networks prosjektet har som mål å designe, validere og implementere heilskaplege metodar, strategiar, verktøy og tekniske intervensjonar for å auke robustheita til infrastrukturen for innlandstransport betydeleg. Utvikling av eit system for beslutningsstøtte for å auke motstandskrafta i transportinfrastrukturen basert på kombinert bruk av jordbaserte og luftborne sensorar. Avanserte modelleringsverktøy er hovudføremålet med PANOPTIS-prosjektet.

Støtte investeringar og finansiering

I den fleirårige finansielle ramma (MFF) er den samla tildelinga av programmet Connecting Europe Facility — Transport 12,8 milliardar euro for heile programperioden 2021–2027. Desse midlane skal investerast i utvikling av transportinfrastruktur og auke motstandskrafta, inkludert TEN-T-nettverket.

Transportprosjekter på nasjonalt plan, mellom anna med sikte på å auke transportens motstandskraft mot klimaendringar, vil få økonomisk støtte gjennom EUs finansieringsordningar for utjamningspolitikken gjennom operative program. Den totale tildelinga av EU-bidraget for heile programmeringsperioden vil vere EUR 274,3 milliardar euro.

I den tidlegare finansieringsperioden 2014–2020 vart utjamningspolitikken støtta av dei europeiske struktur- og investeringsfonda, og blant investeringsprioriteringane, som er relevante for tilpasning innan transport, var «Nettverksinfrastruktur innan transport og energi» med eit samla budsjett på 67,3 milliardar euro, og «Klimaendringstilpasning og -amp; Risikoførebygging» med eit budsjett på 43,2 milliardar euro. EU-kommisjonen har publisert eit faktaark om klimaendringar og store prosjekter som beskriv dei klimaendringsrelaterte krava og rettleiinga for store prosjekter.

Civitas SUMP plus-prosjektet, finansiert av Horizon 2020-programmet, bidreg til å innleia alle storleikar i gjennomføringa av berekraftige urbane mobilitetsplanar. Dette prosjektet skapar nye tilnærmingar og verktøy i seks "bylaboratorium" som Antwerpen i Belgia og Platanias i Hellas. God praksis og erfaringar frå desse laboratoria vil bli overførte til politikarar, utøvarar og forskarar i medlemslanda og til vegleiande materiale og verktøy.

Ei vidareføring av Horisont 2020 er forskings- og innovasjonsprogrammet Horisont Europa for perioden 2021–2027 med eit samla budsjett på 95,5 milliardar euro. Strukturen i programmet består av fire forskingsprioriteringar. Innanfor dei prioriterte globale utfordringane og europeisk industriell konkurranseevne, vil prosjekta i transportsektoren bli finansiert under temaet Klima, energi og mobilitet med det totale budsjettet EUR 15,1 milliardar.

Ei omfattande oversikt finst på EU-finansieringssida for tilpasningstiltak.

Støttar implementeringa

Det viktige tiltaket for å gjere transport i EU mindre sårbar for klimaendringar er å utvikle og i stor grad bruke klimasikre infrastrukturstandardar. Transportinfrastruktur er ryggraden i transportsystemet, og anvendinga av desse standardane vil bidra til å sikre infrastrukturens motstandskraft mot skadelege klimaendringar, som flaum, sterk vind eller ekstremt høge temperaturar. Kommisjonen har samarbeidd med europeiske standardiseringsorganisasjonar for å oppdatera standardar for sikkerheit og yting av infrastruktur i eit klima i endring. I byrjinga av 2015 vart CEN-CENELEC Adaptation to Climate Change Coordination Group oppretta etter EUs mandat for å revidere og utvikle klimabestandige infrastrukturstandardar. I den første fasen av denne standardiseringsførespurnaden vart 13 standardar vald for revisjon av tekniske komitear, derav to standardar, nemleg elektrisk og elektronisk applikasjon for jarnbaner og flystøtteutstyr, relatert til transportsektoren. I den andre fasen, som starta i slutten av 2017, heldt fram med revisjonen av standardar. Parallelt er CEN-CENELEC Guide for adressering av klimatilpasning i standardar utvikla for å støtte tekniske komitear i å revidere standardar med omsyn til klimaendringar. Kommisjonen har oppfordra medlemsstatane til å involvere nasjonal standardisering i gjennomføringa av sine nasjonale tilpasningsstrategiar.

EU-kommisjonen støttar berekraftig urban mobilitet gjennom å fremje konseptet Sustainable Urban Mobility Plans (SUMP), som er skissert i Saman mot konkurransedyktig og ressurseffektiv urban mobilitetskommunikasjon. Det overordna målet med SUMPs er å forbetre livskvaliteten til innbyggjarane ved å ta opp dei viktigaste miljørelaterte transportutfordringane i byar som luft/støyforureining, klimaendringar og integrering av nye mobilitetstenester. Gjennomføringa av SUMPs sikrar at transportsystemet vil vere meir diversifisert og miljøvennleg, slik at det òg vil vere meir motstandsdyktig mot klimaendringar. Den reviderte utgåva av retningslinjene for utvikling og implementering av ein berekraftig bymobilitetsplan er utvikla som eit resultat av ein eittårig interessentengasjementsprosess.

Meir om tilpasning

Europeiske overvåkings-, rapporterings- og evalueringsprosessar i transportsektoren føregår hovudsakleg med omsyn til reduksjon av klimaendringar, nemleg karbonintensitet for transport og klimagassutslepp (rapportering til UNFCCC), bruk av fornybare energikilder i transport eller miljøprestasjonar for transport. Det er ingen europeisk, obligatorisk og lovgivingsbasert rapportering som gjev oversikt over konsekvensar, sårbarheiter og tilpasning av transport i EUs medlemsland.

I framtida bør implementeringa av berekraftige byutviklingsplanar regelmessig overvakast og evaluerast i samsvar med SUMP-retningslinjene for å maksimere effektivitet og meirverdi for livskvalitet i byar og klimatilpasning av transport.